De offentlige studietilbudene i alternativ behandling ved britiske universiteter er halvert siden 2007 på grunn av redusert studenttilstrømming og protester fra skeptikere og rasjonalister.

Nedtur for alternativ behandling i Storbritannia

Søkningen til utdanning innen alternativ behandling er på nedtur. Antall studieprogrammer er halvert siden 2007.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.01.2012 kl 09:39

Det er nedgangstider i Storbritannia. De offentlige universitetene har innført sterkt kontroversielle studieavgifter, arbeidsledigheten øker og kampen om ressursene hardner til.

I denne situasjonen har studentene tydeligvis sluttet å søke seg til utdanning i alternative behandlingsformer som akupunktur, homøopati, aromaterapi og refleksologi, skriver The Telegraph.

Siden 2007 har antallet bachelor- og mastergrader på disse områdene blitt nær halvert. Studentene søker seg heller til tradisjonelle fagområder som fysikk og kjemi, skriver nettavisa.

Offentlig alternativopplæring med kongelig hjelp

I Storbritannia, i motsetning til Norge, er det vanlig at offentlige universiteter tilbyr utdanning innen alternativ behandling. Dette er en ordning som ble innført i 1992, og som nådde sitt høydepunkt i antall studietilbud i 2007, altså for bare fire-fem år siden.

Utviklingen har også blitt påskyndet av de kongelige. Prins Charles har aktivt støttet arbeidet med å få slike undervisningstilbud inn på universitetene, samtidig som han også har jobbet for å få alternative behandlingsformer inn i det britiske, offentlige helsevesenet (NHS).

En slutt på "The age of endarkenment"?

De offentlige studietilbudene i alternativ behandling har vært kontroversielle i lang tid. Protester har kommet fra mange hold, men det er kanskje farmakologi-professor David Colquhoun og gruppa Sense about science som har vært tydeligst i sine protester.

– Britiske universiteter underviser i humbug, sa Colquhoun til BBC i 2007, oppgitt over den sterke veksten i alternative undervisningstilbud.

I en artikkel i The Guardian fra august 2007, kaller Colquhoun veksten i alternativ tankegang og antivitenskapelighet for "The age of endarkenment".

– Hvis alt vi trengte å bekymre oss over var et par få homøopater og astrologer, så hadde det kanskje vært greit å riste på skuldrene. Men når den nye mørketiden også preger parlamentet, universitetene og skolene, må vi ta utviklingen på alvor, skriver Colquhoun.

– Nedgang skyldes økt motstand

Men nå har altså utviklingen snudd, skal vi tro The Telegraph. Halvparten av studieprogrammene i alternativ behandling fra 2007 er nå fjernet etter at studenttilstrømmingen har gått vesentlig ned.

Ved Universitetet i Westminster er studenttilstrømmingen halvert. For fem år siden hadde universitetet fjorten bachelorgrader innenfor alternativ behandling. Nå er det bare fire igjen, på to områder, akupunktur og urtemedisin.

En annen konsekvens av nedgangen er at det for eksempel ikke lenger finnes noen britiske universiteter som tilbyr universitetsgrad i homøopati.

Slik The Telegraph oppfatter situasjonen, vil flere nedleggelser følge.

– Utviklingen skyldes blant annet økende press fra forskere og leger som er opprørt over at skattebetalernes penger skal brukes på å lære studenter om krystallterapi og "energifelter", konstaterer nettavisa.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...