Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
- Vigrid snakket mest om snøscooterkjøring, billig sprit og kamp mot innvandring. Ingen konfronterte dem med at de er nazister, forteller rektor ved Ål vgs. Oddvar Skråmestø. Foto: Hallingdølen

- Vigrid snakket mest om snøscooterkjøring, billig sprit og kamp mot innvandring. Ingen konfronterte dem med at de er nazister, forteller rektor ved Ål vgs. Oddvar Skråmestø. Foto: Hallingdølen

Nazister fikk 10 prosent, ingen reaksjon

Ved Ål videregående skole fikk nazipartiet Vigrid ti prosent oppslutning i skolevalget. Rektor Oddvar Skråmestø ser ingen grunn til å reagere eller uttale seg. Lokalsamfunnet er passivt.

Publisert:

Sist oppdatert: 11.09.2009 kl 12:56

Nazipartiet Vigrid stiller liste i Buskerud fylke ved årets stortingsvalg. Ved de videregående skolene i Ål og Hønefoss fikk nazistene rundt ti prosent oppslutning blant elevene.

Samlet sett i fylket fikk Vigrid 3,9 prosent. Dermed ble de større enn KrF og Rødt, og på størrelse med Venstre og Senterpartiet. Se hele oversikten her.

Vil være bevisst på rektorrollen

Oddvar Skråmestø er rektor ved Ål videregående skole i Buskerud, der Vigrid fikk ti prosent oppslutning. Han vil ikke beklage dette resultatet overfor Fritanke.no

- Jeg må være veldig bevisst på min rolle som rektor her. Det ville ha vært veldig uryddig av meg hvis jeg skulle ha gått ut og ment noe om dette. Det er valgstyret som bestemmer hvilke partier som er lovlige. Det har jeg ikke myndighet til å sette meg til doms over eller mene noe om. Jeg har verken lovgivende eller dømmende makt i denne sammenhengen, sier han.

Skråmestø understreker at hans eneste oppgave er å sørge for at det som skjer på skolen, skjer innenfor lovens rammer. Det har blitt gjort i dette tilfellet, poengterer han.

- Før skolevalgdebatten allierte vi oss med politiet, slik at vi kunne gripe inn dersom det skjedde noe ulovlig, eller hvis det ble sagt noe som nærmer seg det ulovlige. Det skjedde ikke, og da kan jeg ikke gjøre så mye annet enn å ta valgresultatet til etterretning. Det er bra at elevene engasjerer seg i den demokratiske prosessen, sier han.

- Har ikke skolen en oppgave i å advare mot totalitære ideologier som nazismen?

- Jeg kan ikke se at vi har det, ifølge lovverket. Vi skal oppdra elever til å delta i et demokratisk samfunn. Det er det vi prøver på. Hvis jeg og andre rektorer skulle ha advart elevene mot alle partier vi vurderte til å være totalitære og udemokratiske, ville vi ha fått en veldig kaotisk situasjon. Da burde vi kanskje ha advart mot Rødt også? De har jo røtter i ml-bevegelsen på 70-tallet - en bevegelse som var dypt udemokratisk og totalitær, sier Skråmestø.

- Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf sa til Fritanke.no i går at det bør være mulig for en rektor å slippe Vigrid til, men samtidig si klart fra hva han eller hun selv mener om saken. Hvorfor vil du ikke si din personlige mening?

- Som sagt, jeg mener det ville ha blitt uryddig. Jeg er en offentlig person i denne sammenhengen. Hva jeg mener personlig er ikke relevant her.

Bekymret for omdømmet

Skråmestø medgir at han er bekymret for det omdømmet skolen kan få.

- Selvsagt er det ikke noe hyggelig å bli forbundet med et parti som står så langt ute på kanten som Vigrid. Det kan bli negativt for skolen. Men det får vi prøve å jobbe med videre så godt vi kan, sier han.

Rektoren understreker at den beste måten å styrke demokrati, menneskeverd og toleranse på, er å bygge tillit og respekt blant elevene i praksis. Her mener han at skolen gjør en god jobb.

- Vi har nulltoleranse for mobbing på skolen, og vi har et godt miljø. Hvis noen for eksempel roper hatefulle ytringer etter hverandre, griper vi selvsagt tak i dette med en gang. Jeg tror en slik praktisk tilnærming er en mer effektiv og langsiktig måte å bygge forståelse for demokratiet og motstand mot totalitære ideologier på, enn å nekte folk man ikke liker å ytre seg. Det mest demokratiske er å slippe alle til, og la det beste argumentet vinne. Jeg har ingen tro på å sensurere meninger, sier han.

- Har valgresultatet skapt noen reaksjoner på skolen og i lokalsamfunnet?

- Det er litt både og. Innad ved skolen er det ikke noe som tyder på at elevene er spesielt opptatt av dette. I lokalpressen har det vært noen oppslag som viser at dette ikke er noe hyggelig. Mitt inntrykk er at resultatet i stor grad har blitt forstått og akseptert som et ungdommelig uttrykk for protest.

Vi ikke følge opp overfor elevene

Skråmestø tror noe av Vigrid-oppslutningen kan skyldes at det har blitt etablert en del nye asylmottak i Hallingdalen i det siste, noe som har vært i strid med Hallingdal-kommunenes vilje.

- Denne overkjøringen fra staten har provosert mange. Det er nok lettere å profilere seg på innvandringsfiendlighet i en slik situasjon. Stemningen blir mer radikalisert, sier han.

- Kommer dere til å gjøre noe for å følge opp valgresultatet overfor elevene? Vil dere snakke med dem om det?

- Vi har ikke tenkt å gjøre noe ut over det vanlige. Jeg er redd for at hvis vi lærere hadde lansert en kampanje der vi "voksne" skulle belære elevene om at de må ta avstand fra organisasjoner som Vigrid, så ville vi ha fått en protestreaksjon der Vigrid hadde fått enda flere tilhengere, sier han.

Nazi-tilknytningen ble ikke nevnt

Rektor Skråmestø forteller at Vigrids nazi-tilknytning og jødehat ikke ble nevnt i det hele tatt under debatten på Ål videregående skole.

- Vigrid snakket om fri snøscooterkjøring, liberal alkoholpolitikk og motstand mot innvandring. Spesielt det første er jo en valgvinner blant ungdom her i Hallingdal, så det skaffet dem sikkert en del stemmer. Det var litt buing da Vigrid snakket, men det var en del som klappet også. Det var ingen som snudde ryggen til, eller noe sånt, forteller han.

- Det var altså ingen som konfronterte dem med at de er nazister med et sterkt antisemittisk valgprogram?

- Nei, det var ikke det.

- Kan det tenkes at mange av elevene stemte på Vigrid uten å vite om nazitilknytningen?

- Det vet jeg ikke. Jeg tror de fleste hørte hva som ble sagt under debatten, og stemte etter dette, sier Oddvar Skråmestø.

Les gårsdagens sak:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook