Kulturminister Thorild Widvey la i dag frem høringsforslag for et tydeligere skille mellom staten og Den norske kirke.

I forslaget ligger det at staten ikke lenger skal være arbeidsgiver for kirkens ansatte, og denne vil bli et selvstendig rettssubjekt. Finansieringen vil fortsatt være stat og kommunes ansvar, gjennom videreføring av paragraf 15 i kirkeloven og et rammetilskudd fastsatt over statsbudsjettet. Tilskuddet skal fortsatt ligge på dagens nivå.

Fortsatt folkekirke

Målsettingene for forvaltningsreformen er å gi kirken selvråderett og legge grunnlaget for en større grad av likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Lovendringene vil kunne tre i kraft fra 2017.

– Det er et viktig mål for regjeringen å beholde folkekirken, det understreker jeg veldig sterkt.

– Endringene vil ikke være så merkbare for kirkens medlemmer, tror jeg. Det er heller ikke et mål. Folk skal ikke kjenne det som kirken blir tatt i fra dem. Snarere tvert i mot skal de i enda sterkere grad kjenne at kirken blir deres. Det er et viktig mål for regjeringen å beholde folkekirken, det understreker jeg veldig sterkt. Med dette skillet fra staten blir det folket sin kirke, sa Widvey på pressekonferansen.

Forslaget er å regne som et første steg, der departementet foreløpig har latt alle vanskelige områder og konsekvensutredninger ligge til fase to. Det er dermed ikke avklart hvordan eierforholdet til Opplysningsvesenets fond vil være. Spørsmålet om fremtidig pensjon for kirkens ansatte er heller ikke besvart, utover at dette vil falle inn under rammetilskuddsordningen.

Ikke tatt stilling til konsekvenser

Hva rammeavtalen med overføringer til kirken vil ha å si for kompensasjonsordningen for andre tros- og livssyn er ikke klart.

– Det er blant annet en del av de tingene vi nå må utrede underveis. Vi har ikke tatt stilling til realitetene i forhold til det. Men det er en av de tingene vi må jobbe med, sa Widvey til Fritanke.no etter presentasjonen.

Widvey forklarer at departementet ikke er ferdige med å vurdere om det foreslåtte rammetilskuddet til Den norske kirke vil få konsekvenser for beregning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, men at den nye ordningen vil være klar og gjelde fra og med Statbudsjettet for 2017. Statsråden legger til at beregning av tilskudd også vil bli vurdert i arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn.

– Når vil den samlede loven for tros- livssynsamfunn foreligge?

– Vi har ikke bestemt ennå når den vil være ferdig. Men vi er opptatt av å ta ting i riktig rekkefølge her, og synes det er viktig å få denne prosessen i gang. Så skal vi utarbeide forslag og arbeide med det

Human-Etisk Forbund fornøyd

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund sier i en pressemelding at:

– Større frihet for Den norske kirke har alltid vært en av våre hjertesaker. Alle skritt i retning av et skille mellom stat og kirke er gode skritt.

Hun etterlyser likevel flere grep og et høyere tempo for et endelig skille mellom stat og kirke.

– Den norske Kirke er fortsatt utnevnt til å være Norges Folkekirke i Grunnloven. Inntil det endres vil vi ikke oppnå et fullt skille mellom stat og kirke og den norske kirke vil ikke kunne nyte full frihet