Det er i dag fire moskeer med minareter i Sveits. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vil avgjøre om det noengang blir flere.

Minaretforbudet til Strasbourg

Det gikk som mange ventet. Det sveitsiske minaretforbudet havner i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Tekst; Even Gran Publisert: 16.12.2009 ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2009 kl 20:46

Det gikk som mange ventet. Det sveitsiske minaretforbudet havner i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Tekst; Even Gran
Publisert: 16.12.2009

I slutten av november bestemte Sveits i en folkeavstemning at det fra na av skal blir forbud å bygge minareter - bønnetårn - i tilknytning til moskeer.

Vedtaket har blitt unisont fordømt over hele verden, og mange har spådd at Sveits ikke vil ha en sjanse hvis saken sendes til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Nå har dette skjedd. Den algirsk-fødte muslimen Hafid Quardiri har nå klaget Sveits inn for menneskerettighetsdomstolen, melder BBC. Quardiri er tidligere talsperson for en moske i Genève, og mener at minaretforbudet er i strid med den Europeiske menneskerettighetserklæringen.

Det er generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, enig med ham i.

- Det sveitsiske minaretforbudet er i strid med religionsfriheten og dermed menneskerettighetene. Muslimer i Sveits har en god sak hvis de tar denne saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sa hun til Fritanke.no i slutten av november.

Mile understreker at det faktisk er slik at menneskerettighetene setter begrensninger for hva flertallet i en befolkning kan bestemme.

- Dette er en godt eksempel på at minoriteters rettigheter ikke egner seg for folkeavstemninger, sier Kristin Mile.

Begge parter kan støtte dom

Den sveitsiske regjeringen advarte sterkt mot å stemme for forslaget om minaretforbud fra det nasjonalistiske Sveitsisk folkeparti. Likevel ble forslaget vedtatt.

Quardiris advokat, Pierre de Preux, mener derfor at man kan få en ganske spesiell situasjon når denne saken skal behandles i Strasbourg, nemlig at begge parter trolig vil støtte en dom mot vedtaket.

Det kan gå flere år før saken kommer opp, og først må Strasbourg-domstolen vurdere om saken kan behandles i det hele tatt.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...