Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Det er i dag fire moskeer med minareter i Sveits. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vil avgjøre om det noengang blir flere.

Det er i dag fire moskeer med minareter i Sveits. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vil avgjøre om det noengang blir flere.

Minaretforbudet til Strasbourg

Det gikk som mange ventet. Det sveitsiske minaretforbudet havner i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Tekst; Even Gran Publisert: 16.12.2009 ...

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2009 kl 20:46

Det gikk som mange ventet. Det sveitsiske minaretforbudet havner i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Tekst; Even Gran
Publisert: 16.12.2009

I slutten av november bestemte Sveits i en folkeavstemning at det fra na av skal blir forbud å bygge minareter - bønnetårn - i tilknytning til moskeer.

Vedtaket har blitt unisont fordømt over hele verden, og mange har spådd at Sveits ikke vil ha en sjanse hvis saken sendes til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Nå har dette skjedd. Den algirsk-fødte muslimen Hafid Quardiri har nå klaget Sveits inn for menneskerettighetsdomstolen, melder BBC. Quardiri er tidligere talsperson for en moske i Genève, og mener at minaretforbudet er i strid med den Europeiske menneskerettighetserklæringen.

Det er generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, enig med ham i.

- Det sveitsiske minaretforbudet er i strid med religionsfriheten og dermed menneskerettighetene. Muslimer i Sveits har en god sak hvis de tar denne saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sa hun til Fritanke.no i slutten av november.

Mile understreker at det faktisk er slik at menneskerettighetene setter begrensninger for hva flertallet i en befolkning kan bestemme.

- Dette er en godt eksempel på at minoriteters rettigheter ikke egner seg for folkeavstemninger, sier Kristin Mile.

Begge parter kan støtte dom

Den sveitsiske regjeringen advarte sterkt mot å stemme for forslaget om minaretforbud fra det nasjonalistiske Sveitsisk folkeparti. Likevel ble forslaget vedtatt.

Quardiris advokat, Pierre de Preux, mener derfor at man kan få en ganske spesiell situasjon når denne saken skal behandles i Strasbourg, nemlig at begge parter trolig vil støtte en dom mot vedtaket.

Det kan gå flere år før saken kommer opp, og først må Strasbourg-domstolen vurdere om saken kan behandles i det hele tatt.