KIFO-forsker Pål Ketil Botvar la fram nye tall om nordmenn, svensker og danskers nasjonale identitet i går. Foto: Arnfinn Pettersen

Mer fremmedfrykt i Norge enn i Sverige

Nordmenn er ikke mer patriotiske enn svenskene, men vi har litt mer fremmedfrykt. Det har danskene også. På den andre siden er svenskene litt mer sjåvinistiske enn oss.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2013 kl 12:38

I det siste har det gått en diskusjon mellom Norge og Sverige om forskjellene på de to landenes debattklima når det gjelder innvandring.

I grove trekk kan man si at svenskene mener nordmenn er nasjonalistiske og at det har utviklet seg en skremmende aksept for fremmedfiendtlighet og rasisme i offentligheten. Beskyldningene den andre veien går på at svensker ikke forstår særnorske forhold og at det svenske debattklimaet er lammet av fryktbasert politisk korrekthet og berøringsangst overfor de reelle problemene som innvandringen skaper.

I går presenterte KIFO - Stiftelsen kirkeforskning tall som kan kaste lys over disputten, under seminaret «Religion og nasjon 1814-2014». Det ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo i går.

Forsker Pål Ketil Botvar presenterte ferske tall fra en undersøkelse som ennå ikke er ferdig. KIFO har spurt et representativt utvalg svensker, dansker og nordmenn om å rangere sine holdninger til en rekke påstander der målet er å finne ut hvordan de ser på sin nasjonale identitet, og hvordan denne henger sammen med kirke og religion.

Rettigheter og plikter som borger er viktigst

Respondentene har blant annet blitt spurt om å rangere påstander rundt hva det vil si å være norsk, svensk eller dansk. Påstandene er delt i to hovedgrupper.

Den første gruppen er ment å kartlegge nasjonal tilhørighet på grunn av etnisitet. Dette er påstander om tilknytning fordi man er født i landet, har foreldre som er født i landet, kjenner landets språk, kultur og tradisjoner eller er medlem av majoritetskirken.

På denne typen påstander scorer danskene høyest, med et gjennomsnitt på 5,3 på en skala fra 1 til 12. Norge scorer 4,8, mens svenskene scorer lavere, 4,0. Forskjellene til tross; Det er ganske lav oppslutning rundt disse «etniske» grunnene til nasjonal identitet i alle de nordiske landene.

Den andre gruppen påstander bygger på innbyggernes rettigheter og plikter som borgere. Disse påstandene knytter nasjonal identitet til det å respektere lover, delta i valg og respektere menneskerettighetene. Denne typen "borger"-påstander scorer mye bedre i alle de tre landene. Danmark og Sverige havner på 9,7 av 12, mens Norge scorer en tidel høyere; 9,8.

Mest fremmedfrykt i Norge og Danmark

Undersøkelsen har også kartlagt hvor mye patriotisme, sjåvinisme og xenofobi (fremmedfrykt) det er i de tre landene. Dette har forskerne belyst ved å be respondentene rangere tre sett påstander:

  • Patriotisme: «Jeg er stolt av å være norsk/dansk/svensk» og «Jeg blir stolt når landet mitt gjør det bra i sport»
  • Sjåvinisme: «Verden hadde vært bedre hvis alle var som oss» og «man bør støtte landet sitt selv om det gjør noe galt»
  • Xenofobi/fremmedfrykt: «Det følger kriminalitet med innvandrere» og «Innvandrere tar jobbene fra oss»

Norge og Sverige scorer likt når det gjelder patriotisme(6,2 på en skala fra 1 til 12), mens Danmark ligger litt lavere (5,9). Det er altså ikke, ifølge denne undersøkelsen, slik at Norge er så mye mer patriotiske enn svenskene, noe som er en vanlig påstand.

Når det gjelder sjåvinisme ligger danskene høyest med 3,6, mens svenskene scorer 3,2 og nordmenn 3,1. Nordmenn er altså minst sjåvinistisk. På fremmedfrykt ligger Danmark og Norge likt på 3,7, mens Sverige ligger litt lavere med 3,3. Svenskene har altså rett i at Norge (og Danmark) har litt mer fremmedfrykt enn dem selv.

Det generelle bildet er at sjåvinisme og fremmedfrykt scorer lavt i alle de nordiske landene, mens patriotisme ligger omtrent midt på treet med et gjennomsnitt på rundt 6 av 12.

55 prosent i Krf mener norsk = kristen

KIFO har også spurt om det er nødvendig å være kristen for å være norsk. Påstanden har jevnt over fått lav score. Bare 13 prosent mener dette i snitt. Det er færre under 30 år som mener dette, mens de over 50 år mener det i litt større grad (18%).

Unntaket er Krf-velgere. Her mener hele 55 prosent at det er nødvendig å være kristen for å være norsk. Kun én prosent av SV-velgerne mener det samme.

Nordmenn vil ha majoritetskirken

På ett punkt er nordmenn mer kirkevennlige enn svensker og dansker. Det gjelder ønsket om å ha majoritetskirkens tilstede ved ulike anledninger.

73 prosent av nordmennene ønsker å ha kirken tilstede ved nasjonale katastrofer og ulykker. Her er danskene nede på 50 prosent, mens svenskene ligger på 69 prosent. Ønsket om kirkens tilstedeværelse ved nasjonale jubileer og markeringer er noe lavere i Norge, 46 prosent, men her er tallene for Sverige og Danmark enda lavere.

Kirkens tilstedeværelse er minst ønsket i Norge på 17. mai. Kun 39 prosent synes det er viktig at Den norske kirke er til stede på nasjonaldagen. Her ligger for øvrig Sverige og Danmark igjen betydelig lavere enn Norge. Kun 17 prosent av danskene synes den danske folkekirken har en viktig rolle under den danske nasjonaldagen den 5. juni.

Pål Ketil Botvar fra KIFO presiserte under seminaret i går at disse tallene ikke har blitt nevneverdig påvirket av det som skjedde 22. juli 2011. Tallene fordelte seg omtrent slik før dette også.

"Kristen = norsk" mister oppslutning

Botvar la også fram en eldre europeisk sammenlignende undersøkelse fra 2003. Her ble religiøsitet og nasjonal identitet i en rekke europeiske land undersøkt. Statistikken ble toppet av Portugal der hele 66 prosent mente man måtte være kristen for å være portugisisk. Irland kom på andreplass med 57 prosent og Østerrike på tredje med 53 prosent.

Danmark scoret her betydelig høyere enn både Norge og Sverige. 33 prosent av danskene mente at det er viktig å være kristen for å være dansk, mens tilsvarende tall for Norge var 19 prosent. Sverige scoret 17 prosent.

Pål Ketil Botvar bekrefter overfor Fritanke.no at dette kan sees på som en utvikling der stadig færre nordmenn mener at det å være kristen henger sammen med det å være norsk.

– I 2003 var det 19 prosent som mente det er viktig å være kristen for å være norsk, mens i vår nye undersøkelse er det bare 13 prosent som mener dette. Det er en klar utvikling, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...