-For meg har det vært viktig å vise at verden ikke er sort-hvitt. Det er ikke slik at alle som heter Mohammed er en trussel mot samfunnet, sier Mahammad Rah. Foto: Privat

Mahammad skrev landets mest delte sak på sosiale medier

Mahammad Rahs Fritanke.no-kommentar «Til min landsmann mulla Krekar» danket ut alle de store mediekanalene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.04.2015 kl 11:29

– Det er hyggelig at jeg har nådd et stort publikum, sier Mahammad Rah.

Han hadde aldri trodd at den skulle bli delt av så mange. Opprinnelig var teksten tiltenkt hans egen Facebook-side, og den eneste han tagget var mulla Krekars profil, slik at Krekar skulle kunne se den.

– Jeg skrev dette direkte til mulla Krekar, og så tok Fritanke.nos redaktør kontakt og spurte om å få publisere det som en kommentar, forteller Rah.

Mahammad slo Goliat

Fri tanke-redaksjonen merket raskt at artikkelen slo an. Antall klikk ble uvanlig høyt. Kristina Nilsen, analysesjef i Retriever, forstår godt at leserne ble engasjerte.

– Artikkelen til Rah er både humoristisk og veldig seriøs på en gang, sier hun.

– Han traff også «spot on» med timingen. Da den ble publisert i slutten av januar var terror den største nyhetssaken i norske media, og noe svært mange var opptatt av, forteller hun.

Med de store nettavisenes enorme ressurser blir dette historien om at David, eller rettere sagt Mahammad, knuser Goliat.

– Rått parti

– TV 2 og NRK får tv-seerne til å gå inn på nettet ved å «tease» sakene. Under sendingene kan programlederen for eksempel si at «rødvin viser seg å være slankende», eller «vi har bilder av en katt med tre bein som kan danse». Den som vil vite mer må inn på nettsiden, og dermed får de flere klikk, forklarer Nilsen.

– Det er veldig morsomt at Fritanke.no er med på denne oversikten, nettopp fordi den er veldig topptung. Egentlig er det rått parti. Fritanke.no har danket ut flere store med mye ressurser. Tidligere var slike lister helt ugjennomtrengelige for mindre aktører. I dag kan en liten redaksjon nå mange og score stort på sosiale medier.

– Hvis du virkelig tror på et slikt paradis, hvorfor drar du ikke selv?

I artikkelen «Til min landsmann mulla Krekar» skriver Rah blant annet dette:

«I min ungdom digget jeg din veltalende retorikk. Inntil jeg fant ut at: Du kom til landet på falsk asylgrunnlag.»

«Du oppfordrer folk til å reise og delta i hellig krig. Du lover paradis og alt det medbringer. Men hvis du virkelig tror på et slikt paradis, hvorfor drar du ikke selv?»

«La meg spørre deg: Hva ville ha skjedd, hvis jeg i en eller annen islamsk stat latterliggjorde systemet, skjelte ut politikerne og kalte sharia-loven der for alt det du kaller vårt lovverk?»

– For meg har det vært viktig å vise at verden ikke er sort-hvitt. Det er ikke slik at alle som heter Mohammed er en trussel mot samfunnet, sier Rah.

– Jeg har ønsket å vise nyansene, og å formidle noe annet enn det skjeve, ensidige bildet som hele tiden blir framstilt i media. Noen måtte gå ut og si at alle muslimer ikke er slik, og ta avstand. Nå som det er blitt hørt, sett og delt, er målet mitt nådd.

– De har begynt å true vår fred og vår levemåte

Han var betenkt før han skrev teksten.

– Jeg vurderte konsekvensene og tenkte meg om to ganger. Det fins en risiko i å skrive om ekstreme grupper, forteller Rah.

– Hva er årsaken til oppmerksomheten tror du?

– Tidligere var nazistene og fascistene den store trusselen mot samfunnet og verdensfreden. Nå ser det ut til at islamistene har tatt den rollen. De har begynt å true vår fred og vår levemåte, og da treffer det folk på et mer personlig plan. Det er ikke lenger noe skummelt som fins langt unna, det fins foran vår egen stuedør. Vi mennesker er slik av natur at vi er opptatt av og forsøker å gjøre noe med alt som truer oss direkte.

– Han er ikke min personlige fiende

Kristina Nilsen trekker fram at saken er godt skrevet og har flere gode elementer.

– Rah kommer selv fra Kurdistan, han er personlig og skriver til sin landsmann. Den gamle måten å skrive kronikker på var å distansere seg, man skulle aldri bruke «jeg». I Rahs tekst er «jeg» et bærende element, sier analysesjefen.

Artikkelforfatteren ønsket å inkludere, og ikke ekskludere, mulla Krekar.

– Derfor var det naturlig å skrive «jeg» og «du». Han er ikke min personlige fiende. Jeg aksepterer ham som en landsmann, men jeg ønsker å utfordre meningene hans, forteller han.

Topp 20

På topp-20-lista over nyheter som har blitt mest delt, likt og kommentert på Twitter og Facebook fins kun store aktører i tillegg til Mahammad Rahs kronikk. Men også nr.to på lista handler om ekstrem islamisme. Er det tilfeldig at tematikken er den samme?

– Det er absolutt ikke tilfeldig. Folk vil ikke tilbake til middelalderen der mennesker blir holdt som slaver eller blir halshugget. Dersom vi ikke tar til motmæle mot islamistene i dag, vil det i enda større grad påvirke også vårt eget samfunn, svarer Rah.

Analysesjefen i Retriever mener den like tematikken bekrefter at temaet var veldig aktuelt.

– Når vi ser på hvilke nyhetssaker som var størst i 2015, så ligger terror høyt oppe. Vi registrerte tusenvis av medieoppslag om terror, forteller Nilsen.

-Oppsiktsvekkende

«Til min landsmann mulla Krekar» er delt hele 64.375 ganger, mens kommentaren «Spørsmål til den muslimske terroristen» på VG Nett er delt 55.911 ganger.

VG-nett har mange lesere og det er lettere for dem å mobilisere. At saken på Fri tanke er spredt så mye mer er oppsiktsvekkende, mener Nilsen.

Hun har spesielt god sans for Mahammad Rahs tittel.

– Den har skikkelig god punch og nok informasjon til at vi blir veldig nysgjerrige, bemerker analysesjefen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...