Tidligere generalsekretær i HEF, Lars Gule, engasjerer seg i kampen rundt begrepet "humanisme" på Wikipedia.

Livssynskamp på Wikipedia

Livssynskampen har fått en ny arena; den norske versjonen av nettleksikonet Wikipedia. Striden står blant annet om hvordan man skal omtale begrepet "humanisme". Lars Gule mener leksikonet er dominert av kristen-humanister.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.08.2014 kl 09:22

Den gamle kampen mellom norske "kristen-humanister" og Human-Etisk Forbund, som oppfatter humanismen som et ikke-religiøst livssyn, er flyttet over på nettet.

nettleksikonet Wikipedia er det, som i alle leksika, et mål at begreper skal omtales så nøytralt og objektivt som mulig. Men det kan fort bli problemer med omstridte begreper som "humanisme", når det er slik at "hvem som helst" kan redigere artiklene.

Tidligere generalsekretær i HEF, Lars Gule, er blant de aktive artikkelskribentene på Wikipedia. Han reagerer på å bli "redigert", det vil si sensurert av folk som åpenbart har en kristen agenda, når har selv mener å ha gjort sitt beste for å være nøktern og objektiv.

- Noe av det mest alvorlige jeg kommer på, er at personer som Levi Fragell og Kristian Horn nektes oppført på ei liste over "norske humanister", sier Lars Gule.

Han har selv prøvd å legge inn Levi Fragell på denne lista, men Fragells navn ble raskt fjernet av andre brukere.

- Det er jo meningsløst at en person som har vært president i den internasjonale humanistunionen ikke skal kunne stå oppført i ei liste over "norske humanister", når det allerede står en rekke "kristenhumanister" der. Det er vel ikke slik at de kristne har monopol på humanismen? spør Gule.

Han understreker at han ikke har noe problem med å akseptere at det finnes folk som oppfatter seg selv som "kristen-humanister".

- De har selvsagt lov til å kalle seg humanister de også, selv om en slik definisjon av humanisme er i økende motsetning til den internasjonale og leksikalske betydningen av begrepet, sier han.

Gule viser her til omtalen av "humanism" på engelsk Wikipedia, der begrepet defineres som entydig ikke-religiøst.

- Men når jeg aksepterer at også kristne kan kategoriseres som humanister, blir det helt urimelig at en person som Levi Fragell og andre kjente aktivister i Human-Etisk Forbund som har et humanistisk livssyn ikke skal kunne plasseres her, slår han fast.

Vil ikke være "profanhumanist"

Ellers forteller Gule at bidragsytere på Wikipedia har gjort forsøk på å omtale det ikke-religiøse humanistiske livssynet som "profanhumanisme". Betydningen av "profan" er ifølge ordboka "uinnvidd" eller "utenfor helligdommen". Da Gule oppdaget dette, opprettet han en ny artikkel for "profanhumanisme", og omtalte dette som et kritisk-nedsettende begrep som brukes om sekulære humanister primært av deres livssynsmotstandere.

Dette utløste en debatt om hvorvidt "profanhumanisme" kan sies å være nedsettende, hvor erklærte kristen-humanister mente at dette måtte være et nøytralt begrep.

Artikkelen om "profanhumanisme" har senere blitt endret. I skrivende stund står det at "uttrykket brukes visstnok som en kritisk-nedsettende betegnelse på det humanetiske eller sekulære humanistiske livssyn" (vår uth.).

- Forstår du at det kan virke provoserende for mange når en kjent og kontroversiell person som deg skriver leksikonomtaler om det du brenner aller sterkest for, og til og med redigerer artikler som handler om deg selv?

- Ja, det forstår jeg. Men en slik psykologisk mekanisme må jo ikke få være avgjørende i et leksikon bare fordi jeg som bruker har valgt å stå fram med fullt navn. De jeg diskuterer med, som fjerner Levi Fragell fra lista over "norske humanister", og som insisterer på å kalle mitt livssyn "profanhumanisme" med mer, er oftest anonyme, men noen er også kjente kristne. Jeg kunne også ha opptrådt anonymt og unngått at alle mine redigeringer ble gjennomgått med lykt og lupe, men det synes jeg ville ha blitt feil. Man bør vise ansikt i et offentlig forum som dette.

Gule nevner spesielt en anonym bruker som kaller seg "Kph". Vedkommende beskriver seg selv som "kristen humanist" og har vært spesielt ivrig i å definere "humanisme" som en ren kristen tradisjon. Ser han/hun ikke selv det problematiske i dette? undrer Gule.

- Og burde ikke også denne personens bidrag underlegges samme skepsis som mine innlegg, legger han til.

- Hvordan oppfatter du artikkelen om humanisme på norsk Wikipedia slik den er i dag?

- Artikkelen er grei. Det er en idéhistorisk gjennomgang av humanismens utvikling uten noen direkte feil. Likevel dominerer det religiøse perspektivet i artikkelen. Dermed underslås humanismens implisitte og eksplisitte religionskritikk som forløper for opplysningstidens fritenkeri. I praksis tar de kristne hegemoni over begrepet slik artikkelen står i dag. Og det er ikke rart når hovedforfatteren, Claes Tande, er katolsk prest, poengterer Gule.

Gule presiserer at det ikke er noen tvil om at kristen-humanisme eksisterer som et historisk fenomen. Men slik begrepet forståes og brukes internasjonalt i dag som aktuelt begrep, er humanisme i hovedsak et ikke-religiøst livssyn. Du kan slå opp i sentrale engelskspråklige oppslagsverk, inkludert engelsk Wikipedia.

- Med andre ord, kristen-humanismen er i dag i stor grad et norsk fenomen, sier Gule.

- Norsk Wikipedia er for lite

Den norske delen av Wikipedia er liten sammenlignet med den engelske versjonen. Mens den engelske versjonen har over 1,5 millioner artikler, er den norske ennå ikke kommet over 100.000.

- Hvis Wikipedia skal fungere som et troverdig, nøytralt leksikon, er systemet avhengig av et stort korps av kunnskapsrike frivillige som luker ut alle forsøk på å bruke leksikonet for å ri sine egne kjepphester, sier Gule.

På den engelske versjonen fungerer denne "kollektiv kontroll"-modellen godt, fordi det er så mange som deltar. Feil blir raskt oppdaget og slått ned på.

Men på den norske versjonen blir det annerledes. Gule forklarer at når man kommer ned på så spesialiserte ting som å omtale og definere begrepet humanisme på norsk, er det veldig få bidragsytere som engasjerer seg. Det kan gå ut over kvaliteten fordi kontrollørene ikke er der, og det er de få med sterke meninger som får dominere.

- Dette er et problem fordi Wikipedia får stadig større troverdighet som kunnskapskilde, og brukes i stadig større grad både av skoleelever, mediene og andre. Da er det viktig at det som står der er riktig, understreker han.

Gule oppfordrer derfor flere til å engasjere i hva som skal stå i Wikipedia.

Enig i at få brukere er et generelt problem

Chris Nyborg er pressetalsmann for Wikipedia Norge. Har er enig i at det er et generelt problem at artikler om omstridte oppslagsord, som for eksempel humanisme, kan være et problem på Wikipedia-utgavene til små språk som norsk, ettersom det fort blir både få lesere og få bidragsytere.

- Hvis det er for få brukere som engasjerer seg i å skrive artikler, og disse allerede har sterke meninger om det man skal skrive om, får man et problem med objektiviteten, sier Nyborg.

- Hva synes du om at en person som Levi Fragell blir fjernet fra lista over "norske humanister"?

- Jeg kjenner ikke den aktuelle diskusjonen, så det vil jeg helst ikke kommentere, sier Wikipedias norske talsperson.

Les svar fra Claes Tande her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...