Forfatter Dag Skogheim døde den 4. desember, 87 år gammel. Skogheim ga ut tolv skjønnlitterære romaner og atten faglitterære bøker, og bidro i en rekke antologier og tidsskrifter. Han var opptatt av tuberkulosens historie – en sykdom han selv fikk som da han var 15 år og som førte til at han levde store deler av ungdomstiden, fra 1943 til 1954, på sanatorium under streng bevoktning. Ellers i forfatterskapet var han opptatt av arbeiderbevegelsens historie og krigshistorie.

Skogheim startet forfatterkarrieren først i 1970, da han var 42 år. Den gang jobbet han som lærer ved Torstad ungdomsskole i Asker. Diktsamlingen «Gangs menneske» var et bitende oppgjør med norsk skolevesen. I et intervju med Fri tanke i 2005 forklarte han at ungdomstiden på tuberkulosesanatoriet ble formende for hans kritikk mot norsk skolevesen.

– Oppholdet på institusjonen lærte meg at det å misbruke makten man har over andre, er utilgivelig. Mange av dem som ble utskrevet fra tuberkuloseinstitusjonene, gikk til grunne. Knekket av et uutholdelig system kom de tilbake til lokalsamfunn hvor tuberkulose var mer fryktet enn hiv-smitte er i dag. Mange mistet jobben og ble totalt utstøtt.

Senere gjennomsyret denne lærdommen alt i livet hans:

– Da jeg senere ble lærer i real- og ungdomsskolen, så jeg det samme. Som lærer satt jeg med bukta og begge endene, elevene hadde lite de skulle ha sagt. Jeg kom snart på tvers av skolesystemet og ble nok upopulær blant noen kolleger, men elevene var jo unge mennesker jeg hadde ansvar for, sa Skogheim til Fri tanke i 2005.

I 1992 ble Skogheim utnevnt til statsstipendiat, og i 2008 fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull.

Livssynsfagets far

Skogheims viktigste bidrag som aktiv i Human-Etisk Forbund er knyttet til livssynsfaget som ble opprettet som et alternativ til Kristendomskunnskap tidlig på 70-tallet.

I 1970 arbeidet Skogheim som lærer ved Torstad ungdomsskole i Asker. I 1970 fikk han tillatelse til å starte opp livssynsundervisning som et alternativ til det daværende forkynnende skolefaget Kristendomskunnskap, etter at en lovendring i 1969 åpnet for dette.

Skogheims initiativ spredte seg raskt til hele landet, godt hjulpet av Human-Etisk Forbund. Livssynsfaget bestod fram til 1997, da KRL-faget ble opprettet som et nytt obligatorisk fellesfag.

Fragell: – En stor inspirator

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, understreker Skogheims betydning for livssynsfaget og Human-Etisk Forbund.

– Dag Skogheim var et stor inspirasjonskilde. Han var ikke av den snusfornuftige typen, men først og fremst et medmenneske. Innsatsen hans betydde mye. Han var en driftig pioner som satte i gang med livssynsundervisning før det hadde blitt et allment krav. Han fikk raskt anerkjennelse hos Kristian Horn og oss andre i forbundet, og sammen fikk vi gjennomslag for livssynsundervisning ved alle landets skoler. Det er ingen tvil om at Dag Skogheim kan kalles livssynsfagets far, sier Fragell.

Han synes det er trist å høre at Dag Skogheim nå er død, og kondolerer til Skogheims familie.

Les intervjuet med Dag Skogheim på side 24+25 i Fri tanke nr. 3/4 2005.