– I den offentlige debatten i etterkant har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Opp til nasjonale domstoler

I sin kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at det ikke regnes som "direkte diskriminerende" hvis en arbeidsgiver nekter sine ansatte å bære politiske, filosofiske og religiøse symboler og plass synlig. Kjennelsen ble avsagt i en sak der G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.

– Kjennelsen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå, understreker Bjurstrøm.

Hun poengterer at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk, og legger til at kjennelsen fra EU-domstolen kun er rådgivende. Det er den belgiske domstolen som endelig skal ta stilling til om det konkrete forbudet var diskriminering.

– Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier tidligere Arbeiderparti-statsråd Bjurstrøm.

Frp vil endre loven

Arbeids- og sosialpolitisk talsmann Erlend Wiborg i Fremskrittspartiet tar kjennelsen til inntekt for at arbeidsgivere kan forby religiøse hodeplagg, som hijab, og sa onsdag at han er helt enig i at et slikt forbud ikke er diskriminerende. Konsekvensen av EU-domstolens beslutning er norsk lovgiving må endres, mener han.

– Retten til å forby et plagg som hijab på arbeidsplassen bør også norske arbeidsgivere ha. Jeg vil ta initiativ til å endre loven slik at norske arbeidsgivere har denne retten, sa Wiborg.

Slik det er i dag, har norske arbeidsgivere lov til å stille krav om hvordan ansatte kan kle seg i arbeidstiden, men det ligger en avgrensning i denne retten når det kommer til bruk av religiøse hodeplagg.

– Det bør ikke være noe i veien for at en arbeidsgiver tillater religiøse hodeplagg eller symboler, men dette er det arbeidsgiveren som skal bestemme. Når man er på jobb, representerer man sin arbeidsgiver – ikke seg selv, sier Wiborg.

Behandler alle likt

Achbita ble ansatt som resepsjonist i G4S i 2003. På den tiden forelå det en uskreven regel om at de ansatte ikke kunne bære synlige symboler for sin politiske, filosofiske eller religiøse overbevisning.

Tre år senere ga hun beskjed til sin overordnede om at hun hadde til hensikt å bruke muslimsk hodeplagg i arbeidstiden. Bedriften sa nei, med henvisning til at kunder forventer å bli møtt på en nøytral måte når de er i kontakt med de ansatte.

EU-domstolen konstaterer at G4S' interne regelverk henviser til bæring av politiske, filosofiske eller religiøse symboler. Regelverket behandler dermed alle selskapets ansatte likt ved at man har et generelt pålegg om nøytral bekledning, heter det i kjennelsen.