Daniel C. Dennett mener religion spres takket være mottakelige vertsorganismer, og utvikler seg gjennom naturlig seleksjon.

- Kunnskap gjør religion mer godartet

#Den ny-ateistiske forgrunnsfiguren Daniel C. Dennett har vært på besøk i København. Her slo han et slag for mer religionsundervisning i skolen, skriv...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.05.2007 kl 23:50

Den ny-ateistiske forgrunnsfiguren Daniel C. Dennett har vært på besøk i København. Her slo han et slag for mer religionsundervisning i skolen, skriver Religion.dk.

Tekst: Even Gran
Publisert: 18.5.2007

Den amerikanske filosofiprofessoren Daniel C. Dennett fremstilte ikke religion som et utelukkende ondartet fenomen på et foredrag han holdt ved Københavns Universitet tidligere denne måneden.

- Jeg vil slå et slag for mer religionsundervisning i skolene, for religionenes giftighet er avhengig av at de unge er uopplyste om religion. Hvis vi greier å opplyse dem, vil de være mindre mottakelige for det jeg vil kalle "farlig religion", sa Dennett ifølge nettstedet Religion.dk, som eies av Kristeligt dagblad i Danmark.

Daniel C. Dennett ønsker å bryte ned tabuet som sier at det er forbudt å kritisere folks trosforestillinger. Dette er ett av hovedtemaene i boka hans "Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon" som kom ut i fjor.

Tittelen på boka forteller oss at han også er opptatt av at religiøse virkelighetsbeskrivelser må sees som et forsøk på å beskrive den samme virkeligheten som vitenskapen undersøker. Derfor må religionen også kunne kritiseres vitenskapelig. Han er motstander av synet på religion og vitenskap som to "ikke-overlappende sfærer". Det er mange religiøse vitenskapspersoner som står for denne linja. Mest kjent blant disse er er den nå avdøde biologen Stephen Jay Gould.

Begge disse holdningene har Dennett til felles med en annen ledestjerne for den ny-ateistiske bevegelsen, nemlig biologiprofessoren Richard Dawkins. De velger begge å se bort fra den auraen av "respekt" som alltid har omgitt religiøse trosforestillinger, og utsetter dem for helt ordinær vitenskapelig kritikk. Når man behandler religiøse dogmer som ordinære vitenskapelige hypoteser, er det ikke vanskelig for Dennett, Dawkins og andre å finne svakheter ved teoriene. Religionene blir tilsynelatende et lett offer når den tvinges over på vitenskapens arena.

- Religionen er som en ku
På sitt besøk i København snakket Dennett om hvordan fenomenet religion bør forståes. En måte å betrakte fenomenet på, er å se på det som en ku.

- Kua har en evolusjonær historie. Det har religion også. Begge har gått fra en vill og utemmet ur-form til en mer og mer temmet form, hvor den best egnede overlever. Religionene utvikler seg altså i tråd med Darwins utviklingslære, sa Dennett.

Han utdypet med å understreke at både kua og religionene er sluttproduktene fra en lang utviklingshistorie, der dagens versjoner er det ypperste den naturlige seleksjonen har greid å produsere.

- Å studere religion i et slikt perspektiv er akkurat det vi bør gjøre, hvis vi ønsker å bli klokere på hvorfor religion stadig forandrer seg, sa Dennett.

... og som et parasittisk virus

Han sammenlignet også religion med et virus eller parasitt som bruker en vertsorganisme for å spre seg videre.

Dennett fortalte en historie om en parasitt som lever på maur. Parasitten får mauren til å gjøre tilsynelatende meningsløse ting. Noen ganger ser man for eksempel maur kravle opp et strå kun for å ramle ned igjen når den når toppen.

- At dette skjer "til ingen nytte", er bare hvis vi ser det ut fra maurens synspunkt. For maurens tur opp strået har nemlig hjulpet parasitten til å spre sine gener videre til neste generasjon, sa han.

Dennett mente at religion fungerer omtrent på samme måte. Den trenger seg inn, kaprer hjernen og får oss til å gjøre de underligste og mest irrasjonelle ting. Og akkurat som parasitten trenger vertsmekanismen, er også religionen avhengig av vertsmekanismen for å spre seg videre, sa Dennett, tydelig inspirert av Richard Dawkins og hans "meme"-teori. I denne teorien bruker Dawkins begrepsapparatet til genetikken for å analysere kulturtrekk. "Memer" er ifølge Dawkins det kulturelle motsvaret til biologiens gener.

- Religion er som en dårlig vane, og sprer seg som et virus. Nettopp derfor er det viktig å styrke religionsundervisningen. Det blir som en vaksine. Jo mer kunnskap vi får om religionen, jo vanskeligere er det å bli smittet. Og dermed tvinges religionen til å utvikle seg til en mindre skadelig form, for å komme seg forbi det beskyttende laget av kunnskap, mener Dennett.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...