... men så enkelt var det ikke. 7,1 av Giskes "57 prosent" har krysset av for at de ønsker å forankre Den norske kirke i "en egen kirkelov". Dermed er de enig i Gjønnes-utvalgets alt. 2, som i de fleste andre sammenhenger beskrives som en avvikling av statskirkeordningen. Faksimile fra Aps nettsted.

Kun 50,7 prosent på grunnplanet for statskirke

#Trond Giske har fortalt at 57 prosent av menighetsråd, kirkelige fellesråd og kommuner "fortsatt vil ha statskirke". Men hvis man leser den nylig fra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.03.2007 kl 15:37

Trond Giske har fortalt at 57 prosent av menighetsråd, kirkelige fellesråd og kommuner "fortsatt vil ha statskirke". Men hvis man leser den nylig framlagte KIFO-rapporten, ser man at det i realiteten kun er 50,7 prosent som vil videreføre en grunnlovsfestet statskirke.

Tekst: Even Gran
Publisert: 28.3.2007

Det er kun 50,7 prosent av det som ofte blir omtalt som grasrota(menighetsrådene, kirkelige fellesråd og kommunene), som ønsker å videreføre en grunnlovsforankret statskirke. Kirkeminister Trond Giske har så langt framholdt at det er 57 prosent som ønsker "fortsatt statskirke".

Årsaken til forvirringen er at det ikke er samstemmighet mellom Gjønnes-utvalgets tre stat/kirke-alternativer, og de spørsmålene høringsinstansene ble bedt om å ta stilling til.

I spørreskjemaet spørres det først om Den norske kirke som statskirke bør "fortsette" eller "avvikles". Deretter blir det spurt om hvilken lov Den norske kirke bør forankres i; Grunnloven, en egen kirkelov eller "lov om trossamfunn". Dette har åpnet for en del kombinasjoner som det ikke er så lett å plassere i en av de tre Gjønnes-modellene.

Det er 50,7 prosent som har krysset av både for "bør fortsette" på det første spørsmålet, og "Grunnloven" på det andre. Det er imidlertid 57,8 prosent totalt som har krysset av for "bør fortsette". Det er dette tallet Giske har brukt. Problemet er bare at 7,1 av disse prosentene har krysset av for "en egen kirkelov" på det neste spørsmålet.

Dermed støtter disse i realiteten Gjønnes-utvalgets mellomløsning (alt. 2), der statskirkeordningen fjernes fra alle paragrafer i Grunnloven, og Den norske kirke reguleres gjennom en egen kirkelov, med eller uten en kort grunnlovsreferanse. Dette blir i de fleste sammenhenger karakterisert som en avvikling av statskirkeordningen.

Opp mot 44,1 prosent mot
Feilen i Giskes framstilling gir seg også utslag i den andre enden. KIFO-rapporten viser at 30,3 prosent av menighetsråd, kirkelige fellesråd og kommuner har krysset av for at statskirken bør "avvikles" og forankres i en egen kirkelov, med eller uten grunnlovshenvisning, eller i "Lov om trossamfunn". I tillegg kommer de som vil avvikle statskirken, men som har svart "vet ikke" på spørsmålet om lovforankring (1 prosent).

Når man så legger til de nevnte 7,1 prosentene som har krysset av for at Den norske kirke skal fortsette som statskirke og at den skal være forankret i egen kirkelov, ender man opp med 38,4 prosent som vil avvikle den grunnlovsfestede statskirkeordningen. Da ligger statskirketilhengerne 12,3 prosent foran den andre parten, og ikke 24,4 som i Giskes framstilling.

Hvis man i tillegg teller med de som ikke har svart på det første spørsmålet om avvikling/videreføring, nærmer tallene seg ytterligere. Da kan man først plusse på de 5,7 prosentene av disse som har svart at kirken bør forankres i en egen kirkelov eller loven om trossamfunn. Da kommer andelen motstandere av en grunnlovsfestet statskirkeordning opp i 44,1 prosent. Andelen tilhengere øker litt mindre etter å ha blitt supplert med de 1,9 prosentene som ikke krysset av på det første spørsmålet, men som valgte "grunnloven" på det andre. Den øker fra 50,7 prosent til 52,6.

Alt etter hvordan man regner er det altså mellom ca. 8,5 og 12,3 prosent forskjell på grunnplanet mellom de som ønsker en videreføring av en grunnlovsforankret statskirke og de som ønsker en eller annen form for løsrivelse. Resten har unnlatt å svare på noen av spørsmålene, eller har krysset av for å "avvikle" statskirkeordningen, men sagt ja til å forankre den i Grunnloven (2,2 prosent). Sistnevnte gruppe er så vanskelig å tolke at Fritanke.no har valgt å ta den ut av regnestykket.

- Ikke flertall for noe

- Tallmaterialet er skjevt framstilt i statsrådens presentasjon, sier seniorrådgiver i Kirkerådet Per Kristian Aschim til Den norske kirkes nettsted, Kirken.no.

Kirken.no har gjort en tilsvarende utregning som Fritanke.no, og slår i tillegg fast at hvis man fjerner kommunene fra regnestykket og kun ser på grunnivåene i Kirken, er forskjellen mellom de to gruppene bare tre prosent.

I tillegg kommer selvsagt høringsuttalelsene fra høyere nivå i Kirken, tros- og livssynsamfunn, samt diverse faginstanser. Alle disse er langt mer kritisk til statskirkeordningen enn gjennomsnittet på grunnplanet.

- Denne utregningen viser at det er en risikabel øvelse å påstå at høringen viser noe flertall for statskirke, slik Trond Giske gjør. Man står på tryggere grunn hvis man hevder at høringen er delt, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Metodisk svakhet

KIFO-rapporten kritiserer spørreskjemaet og uklarheten som skapes rundt Gjønnes-utvalgets mellomløsning. KIFO (Stiftelsen kirkeforskning) mener dette kan ha skapt forvirring blant respondentene.

Den peker på at det i Gjønnes-utvalgets rapport bare er modellen "selvstendig folkekirke" som eksplisitt er beskrevet som en "avvikling av statskirkeordningen". Mellomløsningen (alt.2) er derimot definert som at "Grunnlovens nåværende bestemmelser om statskirkeordningen oppheves".

- Det er ikke entydig definert at denne modellen må forstås som at "statskirken avvikles", slik spørreskjemaet spør om. Dette kan være grunnen til at en del høringsinstanser har supplert med ytterligere svaralternativer, evt. tatt forbehold eller kommet med kritikk av de forhåndsdefinerte svaralternativene, skriver KIFO i rapporten.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...