Norge stiller seg negativ til ratifiseringen av en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen som sikrer barn en klagerett i FN-systemet. Barnekonvensjonen er den eneste internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som ikke har en slik klagemekanisme. I går bekreftet utenriksminister Jonas Gahr-Støre overfor Aftenposten at Norge ikke vil delta aktivt forhandlingene om en slik individuell klageordning, som startet i Genève i går.

- En tilslutning til en indviduell klageordning innebærer at et internasjonalt organ vil kunne overprøve vedtak, inkludert lovvedtak, fattet av norske folkevalgte. Dette er ikke uproblematisk på et område hvor de internasjonale normene til dels er vage, uttaler Gahr-Støre til Aftenposten.

Human-Etisk Forbund er kritisk til Norges holdning og reagerer på Gahr Støres uttalelser.

- Det er overraskende at utenriksminister Jonas Gahr Støre bruker argumentet om at en slik klagerett vil kunne overprøve vedtak fattet av norske folkevalgte. Vi oppfatter det som nettopp kjernen i menneskerettighetene - at individer blir sikret sine rettigheter også overfor nasjonale vedtak når de utgjør et brudd på konvensjoner landet har inkorporert som en del av sitt lovgrunnlag, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, i en pressemelding.

Mile peker på at Norge i andre forbindelser er blitt dømt for å ha handlet i strid med menneskerettskonvensjoner. Hun mener også at barn bør ha rett til å klage innenfor FN-systemet når de mener å ha opplevd brudd på Barnekonvensjonens bestemmelser.

- Det er ikke underlig at det vekker oppsikt når Norge nå ikke vil støtte en ny tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen som vil sikre barn klagerett. Vi liker å framstille oss selv om et foregangsland når det gjelder å vektlegge menneskerettighetene. Da er det kritikkverdig at vi ikke aktivt støtter en slik rett for barn og deres pårørende til å kunne klage på eventuelle brudd på Barnekonvensjonen, sier Mile.