Såkalte konkordater har blitt inngått mellom den katolske kirke og statsmakter i snart 1000 år. Dette er avtaler mellom pavekirken og staten, som ofte sikrer den katolske kirke privilegier mot at staten får en viss innflytelse på kirken. I tillegg er det for mange stater helt nødvendig å sikre gode relasjoner med en katolsk kirke som er nærmest enerådende, og følgelig har stor makt over innbyggerne.

Privilegiene inkluderer gjerne rett til statsfinansiering og til å bli unntatt fra nasjonale lover i når disse kommer i konflikt med praksiser innen kirken. Vatikanet sikrer seg også innflytelse, og noen ganger i praksis vetorett, når det gjelder politisk brennbare tema som abort, prevensjon og ekteskapslovgiving.

Portugal er det siste landet som satte opp et konkordat med paven. Det skjedde i 2004.

Udemokratiske avtaler

"Concordat watch" er ei nettside som er satt opp for å stoppe utbredelsen av disse avtalene. Hensikten er å informere om hvilke konkordater som finnes, samt argumentere for hvorfor dette er en urimelig sammenblanding av kirke og stat.

På nettsida hevdes det at konkordatene er udemokratiske. Fordi Vatikanet kan spille to roller samtidig, både som stat og trossamfunn, kan avtaleforhandlingene foregå i hemmelighet. Og når politikerne skal godkjenne det hele, så blir det gjerne gjort på kort tid. Avtalen kan bare avvises som et hele, og hvis noe skal endres senere, kreves det enstemmig oppslutning, heter det på Concordat Watch.

- Konkordat-avtalene hugges i stein og blir unndratt vanlig demokratisk kontroll, skriver Muriel Fraser på nettstedet.

Hun underbygger dette en uttalelse fra kardinal Jean-Louis Pierre Cardinal Tauran (2003) der han sier at "andre typer avtaler er underlagt nasjonale lover. De er derfor sårbare, utsatt som de er for farene fra skiftende politiske regimer og parlamentariske flertall i framtiden".

- En religiøs kile inn i demokratiet

Concordat Watch mener at konkordat-avtalene ofte fungerer som en kile. Den første avtalen er gjerne generell og overordnet, og dermed lett for politikerne å si seg enig i. Senere kommer det imidlertid mer detaljerte avtaler, og da får politikerne høre at de ikke kan protestere fordi de allerede har sagt ja til det overordnede prinsippet.

For det andre har konkordat-avtalene status som internasjonale avtaler mellom selvstendige land, og dermed vanskeligere å påvirke for politikerne.

- Tilbake på 1500-tallet kranglet bare paven med ulike føydalkonger. Men i dag er det demokratiske institusjoner som er målet, og det er langt mer alvorlig, heter det på Concordat Watch.

I strid med menneskerettighetene

Siste nytt på Concordat Watch er en advokatrapport fra EU som slår fast at konkordat-avtaler kan komme i konflikt med menneskerettighetene.

- Hvis du har giftet deg i en katolsk kirke, krever konkordatet for eksempel i Den Dominikanske republikken at du ikke har rett til å kreve skilsmisse, uansett hvilke årsaker du måtte ha, skriver nettstedet.

Det fortelles at i Polen er det samme formulert litt mildere, men potensielt med samme effekt. Der heter det i avtalen at landets myndigheter oppfordres til å innføre lover for å framelske såkalte "konkordat-ekteskap", altså der skilsmisse er forbudt.

Den aktuelle advokatrapporten fra EU handler om tilstanden i Slovakia der offentlig ansatte katolske leger, under dekke av det slovakiske konkordatet, har nektet å henvise pasienter til andre leger for at de skal få informasjon om prevensjon og abort.

Les mer på Concordate Watch
Her finner du også en konkret oversikt over eksisterende og gamle konkordat-avtaler.

Wikipedias artikkel om konkordater

Tekst: Even Gran
Publisert: 13.5.2008