Vatikanet undertegnet den første konkordat-avtalen i 1122. Les mer om konkordater på Wikipedia.

Kjemper mot privilegie-avtaler for paven

Fordi Vatikanet er en stat kan de inngå avtaler med andre land, såkalte konkordater. - Avtalene er udemokratiske og sikrer paven urettmessige privilegier, hevdes det på nettsida Concordat watch.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2013 kl 11:27

Såkalte konkordater har blitt inngått mellom den katolske kirke og statsmakter i snart 1000 år. Dette er avtaler mellom pavekirken og staten, som ofte sikrer den katolske kirke privilegier mot at staten får en viss innflytelse på kirken. I tillegg er det for mange stater helt nødvendig å sikre gode relasjoner med en katolsk kirke som er nærmest enerådende, og følgelig har stor makt over innbyggerne.

Privilegiene inkluderer gjerne rett til statsfinansiering og til å bli unntatt fra nasjonale lover i når disse kommer i konflikt med praksiser innen kirken. Vatikanet sikrer seg også innflytelse, og noen ganger i praksis vetorett, når det gjelder politisk brennbare tema som abort, prevensjon og ekteskapslovgiving.

Portugal er det siste landet som satte opp et konkordat med paven. Det skjedde i 2004.

Udemokratiske avtaler

"Concordat watch" er ei nettside som er satt opp for å stoppe utbredelsen av disse avtalene. Hensikten er å informere om hvilke konkordater som finnes, samt argumentere for hvorfor dette er en urimelig sammenblanding av kirke og stat.

På nettsida hevdes det at konkordatene er udemokratiske. Fordi Vatikanet kan spille to roller samtidig, både som stat og trossamfunn, kan avtaleforhandlingene foregå i hemmelighet. Og når politikerne skal godkjenne det hele, så blir det gjerne gjort på kort tid. Avtalen kan bare avvises som et hele, og hvis noe skal endres senere, kreves det enstemmig oppslutning, heter det på Concordat Watch.

- Konkordat-avtalene hugges i stein og blir unndratt vanlig demokratisk kontroll, skriver Muriel Fraser på nettstedet.

Hun underbygger dette en uttalelse fra kardinal Jean-Louis Pierre Cardinal Tauran (2003) der han sier at "andre typer avtaler er underlagt nasjonale lover. De er derfor sårbare, utsatt som de er for farene fra skiftende politiske regimer og parlamentariske flertall i framtiden".

- En religiøs kile inn i demokratiet

Concordat Watch mener at konkordat-avtalene ofte fungerer som en kile. Den første avtalen er gjerne generell og overordnet, og dermed lett for politikerne å si seg enig i. Senere kommer det imidlertid mer detaljerte avtaler, og da får politikerne høre at de ikke kan protestere fordi de allerede har sagt ja til det overordnede prinsippet.

For det andre har konkordat-avtalene status som internasjonale avtaler mellom selvstendige land, og dermed vanskeligere å påvirke for politikerne.

- Tilbake på 1500-tallet kranglet bare paven med ulike føydalkonger. Men i dag er det demokratiske institusjoner som er målet, og det er langt mer alvorlig, heter det på Concordat Watch.

I strid med menneskerettighetene

Siste nytt på Concordat Watch er en advokatrapport fra EU som slår fast at konkordat-avtaler kan komme i konflikt med menneskerettighetene.

- Hvis du har giftet deg i en katolsk kirke, krever konkordatet for eksempel i Den Dominikanske republikken at du ikke har rett til å kreve skilsmisse, uansett hvilke årsaker du måtte ha, skriver nettstedet.

Det fortelles at i Polen er det samme formulert litt mildere, men potensielt med samme effekt. Der heter det i avtalen at landets myndigheter oppfordres til å innføre lover for å framelske såkalte "konkordat-ekteskap", altså der skilsmisse er forbudt.

Den aktuelle advokatrapporten fra EU handler om tilstanden i Slovakia der offentlig ansatte katolske leger, under dekke av det slovakiske konkordatet, har nektet å henvise pasienter til andre leger for at de skal få informasjon om prevensjon og abort.

Les mer på Concordate Watch
Her finner du også en konkret oversikt over eksisterende og gamle konkordat-avtaler.

Wikipedias artikkel om konkordater

Tekst: Even Gran
Publisert: 13.5.2008

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...