Når regjeringen vil bruke 800 millioner til kirkeoppussing fører til store påplusninger i budsjettet til HEF og de andre tros- og livssynsorganisasjonene.

Kirkeoppussing kan gi HEF store ekstrainntekter

#I går lekket det ut at regjeringen setter av 800 friske millioner til kirkevedlikehold i statsbudsjettet for 2009. Det kan bety store ekstrainntekter...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.10.2008 kl 13:04

I går lekket det ut at regjeringen setter av 800 friske millioner til kirkevedlikehold i statsbudsjettet for 2009. Det kan bety store ekstrainntekter for HEF.

Tekst: Even Gran
Publisert: 6.10.2008

Når regjeringen bruker penger på Den norske kirke, regner det samtidig på alle de andre tros- og livssynsorganisasjonene, inkludert Human-Etisk Forbund (HEF). Loven sikrer at når Den norske kirke (Dnk) får penger, så skal også de andre tros- og livssynsorganisasjonene få tilsvarende beløp pr. medlem som Dnk får.

I går lekket det ut at regjeringen ønsker å bruke 800 millioner kroner i 2009 på vedlikehold av kirker. Det ble ikke bevilget penger til dette formålet i statsbudsjettene for 2007 og 2008, men i 2005 og 2006 ble det brukt 500 millioner, melder Vårt Land.

En utregning Fritanke.no har foretatt, viser at denne avsetningen alene gir Human-Etisk Forbund opp mot 12 millioner kroner ekstra i statsstøtte for 2009 i forhold til inneværende år. Og da har vi holdt vedlikehold av kirker bygd før 1850 utenfor beregningsgrunnlaget.

72 prosent bygd etter 1850
Kirker bygd før 1850 anses av staten som å være en del av Norges felles kulturarv. Vedlikehold av disse regnes derfor ikke som "støtte til Den norske kirkes trosutøvelse" og utløser ikke penger til de andre tros- og livssynsorganisasjonene.

For å finne ut hvor mye ekstra Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynsorganisasjonene får hvis staten bruker 800 ekstra millionener til kirkevedlikehold, må vi derfor finne ut hvor stor andel av Norges kirkebygg som er oppført før 1850.

Det er 1620 bygg som faller inn under kirkelovens definisjon av kirke eller kapell, ifølge Kultur- og kirkedepartementet. En sjekk med Riksantikvarens liste over fredede eller vernede kirkebygg viser at 443 av disse er bygd før 1850 (sjekk nederst i saken for detaljert liste).

Da gjenstår 1177 kirkebygg bygd etter 1850. Omregnet til prosent, vil det si at 72 prosent av Norge kirkebygg er oppført etter 1850, mens 28 prosent er oppført før dette.

Hvis vi antar at de 800 millionene til kirkevedlikehold fordeles jevnt på alle kirkebygg i Norge, vil 72 prosent av ekstrabevilgningen på 800 millioner brukes på kirker bygd etter 1850. Det blir ca. 576 millioner kroner. Hvis vi deler denne summen på kirkens 3 873 847 medlemmer i 2007 (SSB), får vi ut en sum på 148,68 kroner i ekstra tilskudd pr. kirkemedlem.

Ganger vi denne summen opp med ca. 81.000 støtteberettigede medlemmer i Human-Etisk Forbund (medlemmer + innrapporterte barn under 15 år) kommer vi opp i en ekstrabevilgning til forbundet på rundt 12 millioner kroner.

Usikkert hvordan pengene fordeles

Det kan selvsagt tenkes at de 800 millionene ikke vil bli smørt jevnt ut over alle kirker i Norge, men at en prosentvis større andel vil brukes på kirker bygd før 1850. Da vil beregningsgrunnlaget for støtte til tros- og livssynsorganisasjoner utenfor Den norske kirke svekkes, og ekstrabevilgningen vil naturlig nok reduseres.

Det er imidlertid usikkert hvordan denne fordelingen vil bli. Det er svært mange kirker bygd etter 1850 som trenger vedlikehold. Man skal heller ikke se bort fra at det er de eldste kirkene som er blitt prioritert tidligere, og at disse kanskje ikke er de mest trengende nå. Men dette vet vi som kjent ikke noe om.

Et beskjedent anslag om at halvparten av de 800 millionene vil gå til kirker bygd etter 1850, vil gi Human-Etisk Forbund 8,4 millioner i økt statsstøtte.

KAs anslag gir HEF 126 millioner ekstra

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) opererer imidlertid med helt andre tall enn det regjeringen legger fram i morgen. De mener at "helt nødvendig vedlikehold og oppgradering" av landets kirker vil koste 8,4 milliarder kroner, ifølge Aftenposten.

Hvis regjeringen noen gang skulle bevilge et så høyt beløp til kirkeoppussing, vil det ut fra overstående beregning utløse hele 1561 kroner i ekstra statstilskudd pr. medlem for tros- og livssynsorganisasjonene utenfor kirken. For Human-Etisk Forbund vil dette utgjøre rundt 126 millioner kroner.

Se Fritanke.nos oversikt over fredede eller vernede kirker bygd før og etter 1850 (pdf)

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...