PhD i filosofi, George Williamson, synes ateister må få lov til å argumentere frimodig for sin sak, uten å bli kalt fundamentalister.

Kanadisk filosof hardt ut mot Baggini

Julian Bagginis angrep på nyateistene i Fritanke.no vekker reaksjoner. Den kanadiske filosofen George Williamson mener Baggini fordreier og misforstår hva nyateismen står for.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.04.2009 kl 08:38

Den britiske forfatteren Julian Baggini skrev den 19. mars i Fritanke.no at den såkalte nyateistiske bølgen virker mot sin hensikt. Han mener nyateismen styrker fordommen om at en ateist uten en biskop å denge løs på, er som en fisk uten vann. Han er også bekymret for at den skarpe religionskritiske linja kan hindre dialog mellom ateister/humanister og moderate religiøse.

Nå slår den kanadiske filosofen George Williamson tilbake. Han er PhD fra Universitetet i Warwick i Storbritannia, og underviser i filosofi ved University of Saskatchewan, Canada.

Williamson mener at Bagginis kritikk ikke skiller seg særlig fra all den andre, misforståtte kritikken som nyateistene blir utsatt for.

- Baggini bruker en rekke forvirrede og sammenraskede argumenter mot nyateistene. Kritikken hans er unøyaktig og irrelevant. Resultatet føyer seg dessverre inn i rekka av typiske innvendinger man ofte hører, skriver Williamson.

Urimelig og forfeilet angrep

Filosofen kritiserer Bagginis åpenhjertige innrømmelse av at han slett ikke har lest noen av bøkene han kritiserer, og at han heller baserer seg på inntrykket som er skapt av nyateismen i mediene.

- Jeg kan tildels være enig med Baggini i at inntrykket av nyateistene kan ha en negativ effekt. Men Baggini nøyer seg ikke med det. Han går fra å kritisere det medieskapte inntrykket av nyateistene, til å kritisere det de står for i virkeligheten. Det synes jeg er uredelig av ham, så lenge han ikke har lest bøkene deres, mener Williamson.

Han mener også Baggini roter det til når han anklager nyateistene for å tro at de har "monopol på rasjonalitet".

- Nyateistene hevder at deres standpunkt er best begrunnet i eksisterende viten og logikk, og utfordrer de som har et annet syn om å legge fram sin sak. Dette kan vel ikke kalles å kreve et "monopol på rasjonalitet". Det er bare å gjøre det man anser som mest intellektuelt ansvarlig, nemlig å feste lit til det man mener er de best begrunnede påstandene, skriver Williamson.

Synes ikke Dawkins tråkker over streken

Williamson tviler ikke på at det er mulig å finne kritikkverdige uttalelser fra ulike nyateister, men konstaterer at Baggini ikke greier å komme med noen gode eksempler på dette.

- Når Baggini for eksempel trekker fram Richard Dawkins uttalelse om at "religiøse sniker seg unna kravet om å tenke kritisk og begrunne sine meninger rasjonelt", så kan jeg ikke skjønne hvordan dette er å tråkke over streken? Så vidt jeg vet mener jo faktisk svært mange religiøse at deres tro i seg selv ikke trenger noen begrunnelse. Å få høre at dette er "å snike seg unna" er kanskje ikke så behagelig, men er det noe verre enn å kalle en spade for en spade? spør Williamson.

Åpen ateisme fornærmer i seg selv

Han mener Bagginis hovedpoeng kan oppsummeres som følger: "taktløse og ufine kommentarer i mediene har forsuret det ellers så vennskapelige og hyggelige stemningen mellom troende og ikke-troende".

Det synes Williamson er en urimelig anklage, sett i lys av alt det religionen har på samvittigheten.

- Religiøse har forfulgt og myrdet ateister, og de har undertrykket kvinner, homofile og andre avvikere i lang, lang tid. De har konsekvent kjempet imot innføring av liberale og demokratiske verdier, og systematisk motarbeidet framskritt innen vitenskap og teknologi. Likevel mener Baggini av en eller annen grunn at det som virkelig virker mot sin hensikt er at ateister våger seg til å hevde at de har noe å melde om virkeligheten, og at de er er så frekke at de forventer at folk som er uenige med dem svarer rasjonelt for seg, skriver han.

Han framholder at denne forskjellsbehandlingen kun gir mening ifølge samfunnskonvensjoner som sier at det religiøse virkelighetsbildet ikke er noe man trenger å argumentere rasjonelt for.

- Den eneste akseptable måten å være ateist på i et slikt system, er å tie stille og ikke forstyrre de som tror. Den enesten feilen de nye ateistene gjør, er at de nekter å finne seg i dette, skriver han.

Ateistene bør heller bare presse på

Avslutningsvis kommer Williamson inn på en sentral innvending fra Baggini, nemlig at den beske tonen fra nyateistene kan forsure forholdet mellom humanister og moderate religiøse, og slik sett forpurre en nødvendig felles front mot fundamentalisme.

- Dette er et politisk problem som jeg ikke vil mene så mye om. Men jeg vil understreke at det som er moderat ved en troende sjelden har noe med religionen deres å gjøre. Moderasjonen skyldes at de i lang tid har vært utsatt for en moderne, sekulær kultur, og at de har tilpasset religionen sin til denne. Med utgangspunkt i en slik tankegang, er det kanskje best hvis ateistene bare fortsetter å presse på, skriver Williamson.

Les hele innlegget til Williamson

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...