Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, hadde tatt med seg et lite Jesusbarn i et valnøttskall for å illustrere poenget: Jesus er julen i et nøtteskall.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, hadde tatt med seg et lite Jesusbarn i et valnøttskall for å illustrere poenget: Jesus er julen i et nøtteskall. Foto: Arnfinn Pettersen

– Jesus er julen i et nøtteskall

Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, lot det ikke være noen tvil om hva julen handler om på Civitas frokostmøte i dag.

Publisert:

Sist oppdatert: 14.12.2017 kl 20:58

Professor Heid Leganger-Krogstad fra Menighetsfakultetet hadde tatt med seg en liten Jesus-figur i et valnøttskall for å illustrere poenget sitt under et Civita-frokostmøte med tittelen «Jul uten Jesus» i Oslo i morges.

– Se her på det lille nøtteskallet jeg har tatt med. Midt oppi der ligger Jesus. Dette er jula i et nøtteskall. Det må barna få lære. Skolen skal ikke være en religionsfri sone. Den skal formidle verdier og skolegudstjenestene er en del av dette. I tillegg er skolegudstjenestene en viktig del av skolens kulturformidling, slo MF-professoren fast.

Prost i Den norske kirke, Trond Bakkevig, var ikke helt enig med MF-professoren i at det er skolen som har ansvar for skolegudstjenesten.

– Det er kirken som holder gudstjeneste, ikke skolen. Skolene blir invitert, men det er kirken som har regien, poengterte prosten.

Han var ellers lite begeistret for Krfs kampanje for å pålegge skolene å legge til rette for skolegudstjenester.

– Jeg synes valgfrihet må ligge i bunnen her. Jeg synes ikke noen bør tvinges. Vi i kirken må holde dørene åpne og invitere, så får de som vil komme, sa Bakkevig.

Han fikk også sagt at juleevangeliet er en grunnfortelling i samfunnet vårt og at det livssynsåpne samfunn er et samfunn der Jesus finnes.

Trond Bakkevig er bekymret for at kirken blir brukt av folk som er opptatt av å bygge en norsk identitet mot de andre. – Da bruker jeg å si at kristendommen er en midtøsten-religion. Den er ikke norsk, slo Bakkevig fast.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Trond Bakkevig er bekymret for at kirken blir brukt av folk som er opptatt av å bygge en norsk identitet mot de andre. – Da bruker jeg å si at kristendommen er en midtøsten-religion. Den er ikke norsk, slo Bakkevig fast. Foto: Arnfinn Pettersen

– Ikke glem Strasbourg-dommen

– Nå føler jeg meg nesten som en deltager på en julegudstjeneste uten å ha fått lov til å melde fritak, sa fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, da hun fikk slippe til som siste innleder.

Hun minnet forsamlingen om at Norge faktisk er dømt for brudd på menneskerettighetene når det gjelder samrøre mellom skole og religion, og mante til litt større ydmykhet fra de kirkelige representantene.

– Vi har endt opp med en merkelig konstruksjon der vi har et religionsfag i skolen der det ikke er lov til å forkynne, mens det faktisk er lov til å forkynne utenfor dette faget. Og så har vi et innviklet regelverk om fritak fra kirkebesøk og øvinger til kirkebesøk, med tilhørende krav om alternativ likeverdig undervisning. Vi hadde unngått alt dette hvis vi hadde akseptert at religion hører til i privatlivet og holdt det unna skolen, slo hun fast.

Sandvig trakk fram et Civita-notat av Torkel Brekke som konkluderer med at en borgerlig regjering bør overlate trosopplæringen til familiene.

Sandvig protesterte også på de to foregående innledernes premiss om at Den norske kirke har et spesielt ansvar for kulturformidling.

– Det kan nesten høres ut sånn noen ganger, men et slikt ansvar har den ikke. Kirken har et ansvar for å være kirke, ikke for å være kulturformidler. Skolen formidler kultur hver dag hele tiden. Det er en mistillit til skolen hvis man tror at skolen trenger kirkens hjelp for å få til dette, mente Sandvig.

– Jeg feirer jul, bare så det er klart. Med glitter og pynt og alt som hører til, fortalte HEFs fagsjef Bente Sandvig.
 Foto: Arnfinn Pettersen

– Jeg feirer jul, bare så det er klart. Med glitter og pynt og alt som hører til, fortalte HEFs fagsjef Bente Sandvig. Foto: Arnfinn Pettersen

Åpning for å legge skolegudstjenesten etter skoletid

Det oppstod også en diskusjon om det er best med av- og påmelding til skolegudstjeneste. Trond Bakkevig hadde ingen sterke meninger om dette, og kom Human-Etisk Forbund i møte på ett viktig punkt, nemlig kravet om at skolegudstjenesten bør legges til etter skoletid.

– Jeg håper HEF aldri får avviklet skolegudstjenesten, men den kan godt legges til etter skoletid. Vi får se om det kommer etterhvert, sa han.

Bakkevig konstaterte videre at han synes Human-Etisk Forbund tar litt for lett på dette med historien.

– Norsk kulturarv kan ikke tenkes uten kristendommen. Ingen er upåvirket av at vi har en luthersk arv i Norge. Historien skrives om hele tiden, men den inneholder alltid en stor andel kristendom, slo han fast.

Venstre-politiker Abid Raja minnet om at norske verdier er ikke en statisk størrelse.

– Det er mye mer liberalt nå. Jeg tror ikke vi hadde kjent oss igjen i de kristne verdiene fra 50, 60 og 70-tallet. Det vi mener med "kristne og humanistiske verdier" i dag, er de verdiene vi har i dag. Ikke de gamle verdiene. «Norske verdier» er stadig i endring, sa han.

Sandvig sliter, Bakkevig sliter ikke

Avslutningsvis fikk Sandvig spørsmål fra Civita-leder Kristin Clemet om hvordan dette praktiseres i andre land.

– De andre nordiske landene sliter med mye av det samme, spesielt Danmark, svarte Sandvig.

– Nei, vi sliter ikke, repliserte Bakkevig

– Jo, jeg sliter, utbrøt Sandvig.

Venstre-politiker Abid Raja mente at julas kristne innhold har blitt nedtonet og at det har gjort jula mer spiselig for muslimene. – Jula har blitt ganske sekulær. Man tenker ikke så mye på Jesus lenger. Det åpner for at flere kan delta i feiringen, sa han.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Venstre-politiker Abid Raja mente at julas kristne innhold har blitt nedtonet og at det har gjort jula mer spiselig for muslimene. – Jula har blitt ganske sekulær. Man tenker ikke så mye på Jesus lenger. Det åpner for at flere kan delta i feiringen, sa han. Foto: Arnfinn Pettersen