På tide å revidere arbeidet fedrene på Eidsvoll gjorde med Grunnloven.

Inspirert av polsk grunnlov

Seniorrådgiver i Kirkedepartementet, Johannes Ulltveit-Moe, foreslår å nevne Gud i Grunnloven etter mønster fra Polen. Kristin Mile i Human-Etisk Forb...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.05.2007 kl 12:11

Seniorrådgiver i Kirkedepartementet, Johannes Ulltveit-Moe, foreslår å nevne Gud i Grunnloven etter mønster fra Polen. Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er ikke helt avvisende til forslaget.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 29.5.2007

I siste nummer av tidsskriftet Kirke & Kultur, kommer seniorrådgiver i Kultur- og kirkedepartementet, Johannes Ulltveit-Moe, med et forslag til hvordan Gud skal nevnes i Grunnloven på en måte han mener er inkluderende både for de som tror og de som ikke tror.

Ulltveit-Moe viser i artikkelen hvordan et stort antall land har henvisninger til Gud i sine grunnlover, enten i innledningen/preamblet eller i en eller flere paragrafer.

Ulltveit Moe nevner Hellas, Irland, Polen, Romania, Georgia, Sveits og Tyskland som europeiske land med direkte referanse til Gud.

Her har for eksempel Hellas og Irland svært indelig-religiøse henvisninger til den hellige treenighet mens Romania og Georgia nevner Gud i forbindelse med statsoverhodets edsavleggelse (jfr "så hjelp meg Gud").

I tillegg har en del europeiske land indirekte referanser, som Danmark med sin statsstøttede folkekirke.

Videre er refererer han hvordan Gud blir nevnt i konstitusjonene til land som Canada, Australia, diverse latin-amerikanske, afrikanske og asiatiske land.

Ulltveit-Moe trekker fram at det for mange har en identifikasjons- og signalverdi at det finnes en referanse til Gud i Grunnloven. "Noe som er viktig for dem blir borte hvis referansen til Gud blir fjernet i §9 og §44", skriver han.

Han argumenterer for at en referanse til Gud kan gjøres på andre måter enn å koble det til monarkens edsavleggelse, og trekker fram den polske konstitusjonen. Ifølge Ulltveit-Moe er innledningen til den polske konstitusjonen utformet på en måte som inkluderer både troende og ikke-troende.

Der heter det "Vi den polske nasjon - alle innbyggere av republikken, både de som tror på Gud som kilden for sannhet, rettferdighet, godhet og skjønnhet og de som ikke deler en slik tro, men respekterer disse universelle verdier som noe som stammer fra andre kilder, (...)".

Han ser for seg at noe tilsvarende kan tenkes ved endringer i den norske Grunnloven og nevner eksempler på hvordan det kan gjøres (tilføyelser er satt i kursiv, mens det som varierer i ulike forslag er satt i parantes):

"Alle Indvaanere av Riget, baade de som tror paa Gud og de som ikke deler denne tro, have (paa lige Betingelser) Frihed til udøvelse af Religion (og Livsanskuelse)."

Selv om forslaget saklig sett er overflødig, siden "Alle Indvaanere av Riget" omfatter alle uansett tro, skriver Ulltveit-Moe at referansen til Gud har en symbolside som for mange er vesentlig og kanskje blir bedre ivaretatt gjennom en slik tilføyelse sammenlignet med å ha henvisning til Gud i edsparagrafene 9 og 44.

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund stiller seg kritisk til Ulltveit-Moes konkrete forslag, hvor formuleringen "Alle Indvaanere av Riget, baade de som tror paa Gud og de som ikke deler denne tro" er plassert i sammenheng med religionsfriheten.

- Det blir feil, da religionsfriheten i seg selv er friheten til å tro hva man vil. Min umiddelbare reaksjon er derfor at disse formuleringene er helt unødvendige.

Hun stiller seg likevel ikke helt avvisende til å arbeide fram en formulering i en framtidig verdiparagraf inspirert av den polske konstitusjonens formuleringer, så lenge henvisningene til Gud og statsreligion fjernes fra dagens paragrafer.

- I utgangspunktet mener jeg at grunnloven bør være uten henvisninger til Gud eller en bestemt religion. Men hvis man kan formulere en verdiparagraf på denne måten, hvor man setter navn på både de som tror og de som ikke deler denne tro, åpner det opp for en kompromissløsning som er innebærer en bedring i forhold til dagens formuleringer, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...