Den indonesiske sektlederen Lia Eden hevder han er reinkarnasjonen av Jesus Kristus og Muhammed. Han skal også ha møtt Enkeengelen Gabriel. Slikt kan man ikke påstå uten å havne i fengsel.

Indonesia opprettholder religionsforbud

Hvis du bekjenner deg til en forbudt religion i Indonesia, risikerer du opp til fem års fengsel. Et forslag om å innføre religionsfrihet i landet har nylig blitt avvist.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.04.2010 kl 14:36

Indonesia tillater bare seks religioner: Islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme, hinduisme og konfusianisme. Tilhører du en av Indonesias mange stammereligioner, eller "forbudte" versjoner av de store verdensreligionene kan du ende i fengsel.

Det har for eksempel skjedd med Lia Eden, grunnleggeren av trossamfunnet Salamullah. Han har blitt dømt til fengselsstraffer flere ganger for "blasfemi mot islam".

I 2008 fikk landets Ahmadiyya-muslimer beskjed om å avvikle all offentlig religiøs aktivitet fordi Ahmadiyya-retningen ikke er en anerkjent versjon av islam. I 2007 ble en gruppe kristne dømt til opp til fire år i fengsel for å ha fornærmet islam. Se flere eksempler i Wikipedia.

Loven opprettholdes

Denne diskrimineringen og undertrykkelsen av religionsfriheten har en gruppe menneskerettighetsaktivister søkt å få slutt på.

De har saksøkt staten og fått saken opp i Indonesias grunnlovsdomstol (Constitutional Court). Der har de argumentert for at dagens lovgiving er i strid med Indonesias grunnlov og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Den 19. april kom det skuffende svaret fra dommerne; Dagens lovverk består. Blasfemiloven (loven som hjemler diskrimineringen) er ikke i strid med grunnloven. Åtte dommere stemte for, bare én imot.

Frykter sosialt kaos uten loven

Det mest brukte argumentet for å beholde loven, er at den er nødvendig for å opprettholde sosial orden.

- Hvis loven hadde blitt opphevet, ville religiøse minoriteter ha blitt angrepet av voldelige gjenger, uttalte både Indonesias minister for religiøse spørsmål, Suryadharma Ali, og lov- og menneskerettighetsminister Patralis Akbar etter at dommen ble kjent.

Dette ble også påpekt i selve dommen.

- Hvis blasfemiloven oppheves kan religiøse minoriteter bli angrepet av intolerante mennesker som ikke er tilstrekkelig utdannet til å støtte et religiøst mangfold, mente dommerne.

Den eneste dommeren som stemte imot, Maria Farida Indrati, mener at blasfemiloven er i strid med grunnloven fordi den eksplisitt diskriminerer mellom religioner, og dermed kan få enkeltpersoner til å forlate livssynet sitt mot sin vilje.

- Indonesia må beskytte de som på fredlig vis uttrykker sin religion, og straffe de som truer med vold. Hvis regjeringen vil hindre vold, bør de sende en klar beskjed om dette nettopp ved å straffe vold, sier Indratis.

- En direkte trussel mot minoritetene

Menneskerettioghetsgruppene som har kjempet for å fjerne loven, er naturlig nok skuffet. Elaine Pearson, Asia-ansvarlig for Human Rights Watch, sier i et uttalelse at dommen er en direkte trussel mot minoritetsreligionene i Indonesia.

- Hvis president Susilo Bambang Yudhoyono virkelig mener det han sier om å fremme religiøst mangfold, bør han sørge for å få fjernet denne loven umiddelbart. Loven henger som et Damoklessverd over hodet på alle religiøse minoriteter i Indonesia, sier hun.

Kilde: Human Rights Watch

Les mer i denne Fritanke.no-saken: Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...