De humanistiske konfirmantene i Nordfjord bidro alle til å skrive en felles tale, og fremføre hver sin del av talen. Foto: Kristin Røvden Eide

I konfirmantenes egne ord

I løpet av de siste helgene har hundrevis av Humanistiske konfirmasjonsseremonier blitt avholdt, for tusener av stolte publikummere. Fritanke.no presenterer her utdrag fra noen av de flotte talene de unge selv skrev og fremførte.(01.06.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.06.2012 kl 17:13

Se også bildekavalkaden "Vårens vakreste eventyr" med konfirmanter fra hele Norge her.

I Ørsta kulturhus talte Mathilde Sjøhelle Eiksund for sine medkonfirmanter, og åpnet sitt innlegg med en klar oppfordring:

”Tenk på det! Det er tittelen på konfirmantboka vi fikk i år. Humanistisk konfirmasjon handlar blant anna om å få oss til å tenke. Tenke på kva som er viktig for oss og kva vi meiner. Tenke på korleis vi har det, og korleis andre har det. Tenke på store ting, og tenke på små ting.

Eg har tenkt. I fjor haust var vi med på Camp Refugee. Det var eit rollespel som varte i 24 timer, der vi fekk oppleve litt av korleis det er å vere flyktnigar. Selvfølgelig var ikkje dette like hardt som det er i virkeligheita, men det gjorde dypt inntrykk på meg.

Eg tenker på alle dei som bruker fleire år på å rømme fra heimlandet sitt til Norge, og som får beskjed om å reise tilbake igjen når dei endelig er framme. Det er lett å sitte heime i sofaen og meine noko om folk på flukt, men det å få ein smakebit av korleis dei eigentlig har det fekk meg til å tenke på at vi må gjere meir enn å berre tenke.”

Til Ungdommen

I Kongsvingers Rådhusteater talte konfirmantene Venja Vågen og Kaia Indiane Grinden. Salen var full, med 43 humanistiske konfirmanter og totalt over 500 i publikum.

”Mye av det vi har lært på kursene gjenspeiles i sangteksten av Nordahl Griegs Til ungdommen, som har vært en sentral sang etter tragedien 22. juli. ’Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes det svik.’ Kursene har handlet om nettopp dette. Menneskeverd, og hvor stor innvirkning mennesker kan ha på samfunnet, og andre folk.”

Gruppa besøkte det lokale asylmottaket, et besøk som gjorde sterkt inntrykk på konfirmantene, fortalte jentene.

”Vi møtte både redde, triste, sinte og skuffede flyktninger, som til tross for dårlig plass, dårlig engelsk og gripende livshistorier var villige til å svare på spørsmål fra oss. Å se hvordan disse menneskene lever får oss til å innse hvor godt vi egentlig har det.
Konfirmasjonsundervisningen har fått oss til å tenke større. Den har lært oss om respekt, likeverd og omtanke, som er viktige verdier å ha med seg videre i livet.”

En gavmild konfirmant

Konfirmasjonsansvarlig i Ofoten lokallag, Lars Erik Pettersen, kontaktet Fritanke.no for å dele en historie fra sitt konfirmantkull.

”Vanligvis gjennomfører våre konfirmanter en innsamlingsauksjon for HAMU. Også i år var planen klar, men av forskjellige årsaker måtte vi avlyse aksjonen.”
Etter seremonien 12. april ble Pettersen kontaktet av en av konfirmantene, som syntes det var leit at innsamlingsaksjonen ble avlyst. Hun hadde derfor bestemt seg for at en del av pengegavene hun fikk, skulle gå til HAMU, Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i utviklingsland, som er hjelpearbeid i regi av Human-Etisk Forbund.

”Og hun overrakte derfor en sjekk på 1550 kroner. Det var veldig hyggelig”, skriver Pettersen i Ofoten.

Kommunikasjon for samhold

I Oslo var Eldar Fagerbakke en av talerne, og han holdt en reflektert tale full av nyervervet kunnskap. Fagerbakken var lenge usikker på om han våget å snakke foran over tusen mennesker, men landet heldigvis på å velge å ta sjansen.

”Jeg tror ikke på guds eksistens, men har likevel respekt for de som tror på ham. Jeg synes det er fint med variasjon – og vi skal heller ikke glemme at mange av våre humanistiske verdier spiringer ut av religion.

Ordet «å kommunisere» kommer av det latinske communicare, som er latin for å gjøre til felles. Som vi har sett er vitenskap, religiøse tanker, filosofi og etikk alle innenfor humanismens rammer. Den inneholder et spekter med noe fra alle livssyn, og dermed kan også alle finne igjen noe de ser på som verdifullt. Slik kan humanismen bli et samlingspunkt for menneskeheten. Et samlingspunkt hvor kulturer kan møtes med sine felles verdier. I denne nye, globale verdenen er et slikt samlingspunkt blitt viktigere enn noen gang før.

Felles konfirmasjonstale

I Nordfjord bidro alle de humanistiske konfirmantene til en felles tale, både i skriveprosessen og i framføringen. Blant annet forklarte Emma at når hun skulle konfirmeres, måtte hun ta et standpunkt til hva hun tror er riktig og viktig i verden:

”Vi trur ikkje på at overnaturlege krefter kan påvirke oss på korleis vi er. Vi trur at vi sjølve kan finne ut i lag korleis vi vil at verda skal vere og korleis vi skal vere overfor kvarandre. Vi ville ha ein stad der vi kunne seie meiningane våre og diskutere viktige ting innanfor ulike tema. Derfor valde vi Humanistisk konfirmasjon. Og det har vi ikkje angra på!”

Medkonfirmant Eivin snakket om hvordan de lærte om kritisk tenkning.

”Det er fint å ha eit ope sinn – men ein skal ikkje ha hol i haudet. Kritisk tenkning er å stille spørsmål ved påstandar som blir presenterte for oss. Det er ikkje nødvendigvis alle påstandar som er riktige, uansett kven dei kjem frå. Så det er viktig å undersøke og kreve dokumentasjon før ein tar ting for god fisk.”

I Nordfjord presenterte konfirmant Ruben et annet tema de hadde diskutert – påvirkning.

”Kven og kva som påvirkar oss, som familie, vennar, reklame og kjendisar, og korleis dei påvirkar oss. Vi snakka om at det er fint å ha forbilder, men at det er viktig å vere fornøgde med oss sjølve.”

Viktigheten av valg

I Levanger ble årets konfirmanttale holdt av Syver Mosling og Niklas Olsen. De ønsket spesielt å takke kurslederne Ole Andre Urvold og Guri Sivertsen, og fortalte om en sosial, morsom og lærerik tid med konfirmasjonsforeredelser. Spesielt trakk de fram rollespillet Camp Refugee.

”Vi er i den alderen hvor vi må ta mange valg, som kan få konsekvenser for resten av våre liv om vi ikke gjør det riktige valget. Det som gjorde sterkest inntrykk på oss, var nok flukten. Det å bli vekket midt på natten er kanskje ikke noe de fleste er vant til, så det ble en slitsom tur. Kun en kopp ris og en skje olivenolje som energi. Kanskje noen hadde litt ekstra, men det ble de fratatt. Truen ble lærerik og vi fikk et litt bedre syn på hvordan en flyktning faktisk har det.”

Om vennskap og minner

I Porsgrunn skrev konfirmant Nicolay Hagen en flott tale, men det ble dessverre ikke tid til å holde den under seremonien. Konfirmantansvarlige Anya og Alvin syntes likevel den var god, og sendte den over til Fri tanke. I likhet med flere andre trakk Hagen fram Camp Refugee som den aller sterkeste opplevelsen, men konfirmanten la også vekt på vennskapet og samholdet.

”Disse ukene med konfirmantundervisning har vært utrolig lærerike for meg, og alle de andre også, tror jeg. Vi har lært mye om rasisme og fordommer. Jeg har fått et helt annet syn på andre mennesker etter alt dette. Annerledes syn på hvordan man møter mennesker som ikke er akkurat som meg selv.

Jeg har fått mye mer respekt for andre, og jeg sitter igjen med mye flott jeg kan ta med meg videre i livet. Det beste var at vi lærte dette gjennom erfaringer og øvelser, ikke gjennom å bli fortalt hvordan ting burde eller skulle være. Vi fikk oppleve ting på kroppen”, skrev Nicolay Hagen.

Å tenke selv

I Oslo Rådhus holdt Hedda Kristine Aas Askheim tale, og snakket om hvorfor hun var glad for å ha valgt humanistisk konfirmasjon.

”Omtrent alle vennene mine valgte kristelig konfirmasjon, men jeg har aldri hatt noe forhold til gud eller kristendom. Men det var et tidspunkt hvor jeg ville konfirmere meg kristelig, og det var ikke fordi jeg plutselig trodde på gud, men fordi jeg hadde blitt påvirket av alle rundt meg.

Så da spør jeg meg selv, hvorfor er det så vanskelig å skille seg litt ut? Hvis jeg kunne si noe til alle de som skal konfirmeres neste år, ville et ha vært: ’Lukk øynene og tenk etter selv. Hva mener du er riktig? Ikke tenk på vennene dine, og deres valg. Men hva mener DU? Stå for dine egne valg og tanker.’”

I likhet med mange av de andre konfirmanttalene, gjorde rollespillet Camp Refugee sterkt inntrykk på Askheim. Hun nevner mange tankevekkende diskusjoner og samtaler i løpet av konfirmasjonsundervisningen, men slår fast at dette rollespillet var en opplevelse for livet.

”Den følelsen av å aldri være velkommen noe sted, og aldri føle seg trygg, var ekkel. Jeg tror alle som var med på dette rollespillet fikk en helt annen forståelse av hva det var å være flyktning.”

Tok de voksne i lære

Under den humanistiske seremonien i Moss, talte konfirmantene Vilde Constanse Lauritzen Wiggum og Hans Hovland Løvlien. De benyttet anledningen til ikke bare å takke kursledere og foreldre, men å minne de oppmøtte om at de voksne ikke alltid har rett.

”Selv om dere tror dere alltid har rett, så har dere ikke det. Selv om dere tror dere kan snakke ungdomsspråk, så mestrer dere ikke akkurat det heller! Og en ting vi ungdommer er lei av å høre, er historier om ’da jeg var ung’ eller ’før i tiden’. For hvis vi skal snakke om fortiden hele tiden, så går det jo aldri fremover! Så der har dere voksne noe å lære.”

I Tromsø kulturhus ble konfirmanttalen holdt av Daniel N. Johannesen, Håkon J. Evenstad og Elias Førde Waage. Etter å ha ønsket velkommen, innrømmet ungdommene at de i forkant hadde fryktet gamle, kjedelige kursledere som holdt lange forelesninger.

Kjedelige gamle kursledere?

”Kurskveldene har vært en plass hvor vi har kunnet diskutere og snakke om alvorlige tema, og oppleve at vi har hatt ulike meninger og synspunkter, uten at det har blitt dårlig stemning av den grunn. Gjennom kurset har vi brukt ulike arbeidsmetoder og diskutert tema som vi vanligvis ikke snakker om. Temaene var livssyn, menneskerettighetene – og særlig barnekonvensjonen – ungdom og jus, kropp og kjønn, identitet og kritisk tenkning.

På helgesamlingen opplevde vi også hvordan det var å sette seg inn i en helt annen livssituasjon i et rollespill. I tillegg erfarte vi hvor lett regler brytes i krig så det går utover lokalbefolkningen, med spillet Raw War.”

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...