Forfatter Heide Helene Sveen vil ha slutt på at samfunnet stiller barnefrie spørsmål som ikke godtar svaret at de ikke har lyst på barn. Foto: Aslaug Olette Klausen

Hvem vil ikke ha barn?

Forfatter Heidi Helene Sveen vil med boken Evig barnefri - Historier om frivillig barnløshet, vise at folk uten barn er like lykkelige, eller ulykkelige, som folk flest.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2015 kl 13:52

Hvordan møtes en av samfunnet når en ikke vil ha barn? Er det forklaringer som er mindre akseptable? Og må det egentlig forklares? Dette vil forfatter Heidi Helene Sveen kaste lys over i antologien Evig barnefri - Historier om frivillig barnløshet, som slippes på Humanist forlag denne uken.

Her har hun samlet i historier fra fire menn og ti kvinner som forteller hvilke valg som ligger til grunn for deres barnefrie liv. De personlige beretningene spenner fra å gi det enkle svaret «hadde ikke lyst», til miljøhensyn, ønske om en mer fleksibel hverdag, en erkjennelse av at en ikke vil ha ansvaret som ligger i å sette et nytt liv til verden, eller bare til livets tilfeldigheter.

– Jeg ville vise at det er mange ulike vinklinger. Det er mange forskjellige livssituasjoner og det eneste bidragsyterne har til felles, er at de har tatt et valg om å ikke få barn. Det er litt av poenget å vise nettopp dette. Det er ikke en sær type mennesker som velger å ikke få barn. Det kan være hvem som helst, sier Sveen.

Ingen drøm om morsrollen

Evig barnefri kom til etter at Marta Breen (forfatter av blant annet Født feminist) fikk inspirasjon fra den svenske utgivelsen Ingens mamma. Breen tenkte så at en norsk utgave burde skrives av en som ikke selv er forelder. Sveen fikk spørsmålet og takket ja.

I boken forteller hun at det ikke finnes noen rettlinjet forklaring på hvorfor hun ikke har barn. Hun har ingen minner om å ha ønsket morsrollen, og ved to anledninger valgte hun heller abort. Så tikket den biologiske klokken seg gjennom både forhold og singeltilværelse uten at hun husker å ha lagt merke til det. Nå er hun etablert i samboerskap, igjen, men hun har ingen ønsker om å bli en gammel mor. Hun er 45 år.

– Du skriver åpent om egen historie, var det krevende?

– Jeg kom til en avgjørelse om at hvis jeg skal gjøre dette prosjektet så må jeg være ærlig. Hvis ikke er det ikke noe poeng. Når jeg så satte meg ned og skrev denne teksten skjønte jeg at jeg må skrive om ting som jeg normalt aldri ville ha snakket om i offentligheten, men som henger sammen med tema.

En utsatt posisjon

Dette er ikke første gang hun snakker offentlig om å leve uten barn, og da særlig med forstavelsen lykkelig. For tre år siden stilte hun opp i God morgen, Norge på TV 2, da var det nettopp det å leve et fullverdig liv for seg selv som var tema. Den gang rakk hun knapt komme hjem fra studio før mer eller mindre hatefulle meldinger strømte på fra folk som kalte henne egoist, forklarte henne hvor mye hun kom til å angre, og at det var til pass for henne.

De færreste av bokens øvrige stemmer har fått like hard medfart fra omgivelsene. Det er likevel gjennomgående at bidragsyterne opplever å bli avkrevd en forklaring på sitt valg. Dette kan være spørsmål som synes innvaderende og mistenkeliggjørende fra folk i en annen livssituasjon enn dem selv. Det være seg svigerforeldre, ens egen mor, omgangskrets eller andre.

Sveen kan være enig i at krassheten i bokens tekster noen ganger gjør at de fremstår som forsvarskrifter. Men det å skulle lese dem innenfor psykologiserende tolkningsrammer kaller hun respektløst. Hun vil heller ikke gå nærmere inn på de utfordringer som ligger i sjangeren bekjennelseslitteratur, som de også skriver seg inn i. Derimot fremhever hun nødvendigheten av bekjennelser for å få belyst et underkommunisert tema.

– Jeg vil ikke spekulere i innsendernes motiver. Jeg har valgt å stole på dem, og respektere deres tanker. Det at noen av dem kan fremstå som litt skarpe i kantene handler kanskje om summen av det hele; som barnløses posisjonen i kulturen og det at man ikke blir respektert for sine livsvalg. Det gjør noe med mennesker.

– Professor Anne Eskelid fra NTNU sier direkte at det å få barn er det viktigste vi kan gjøre. Det er en oppfatning i kulturen at det som gir livet mening er å få barn. Det er klart det påvirker folk uten barn, sier Sveen.

Ingen refleksjon

Samtidig peker hun og flere av bidragsyterne på det problematiske i at de frivillig barnløse skal avkreves en forklaring, og at de opplever enn personlig devaluering for sine valg, mens de som velger å få barn trekkes frem som normen.

– Det kreves ingen refleksjon for å få barn. Det kreves bare at de har sex. Det å få barn er så selvfølgelig at en ikke trenger å svare på det.

– Du har valgt undertittelen frivillig barnløshet. Frivillig kan man lese som synonymt med planlagt. Livet er vel ikke så lett å planlegge, så kunne du ikke for eksempel ha snakket om tilfeldigvis barnefri, på samme måte som man snakker om tilfeldig graviditet og påfølgende moderskap?

– Det har jeg ikke tenkt på. Men jo, det kunne man jo gjerne. Det er de færreste som kan si med sikkerhet som 20-åringer at de aldri skal ha barn. Samtidig er det nok mange barnløse som ville reagere på en slik betegnelse. De vil ikke ha på seg at de har levd et så hodeløst og slumsete liv, sier Sveen.

Grumsete kvinnesyn

Tidligere nevnte professor Eskelid er for øvrig ikke den eneste som har vært i mediene og snakket om viktigheten av barn. I bokens minst personlige innlegg gjør Anne Bitsch rede for tankegods i grumsete ideologier på høyresiden, deres forestillinger om morsrollen og synet på kvinnen som fødende nasjonsbærer.

Dette er selvfølgelig ytterpunkter, men ifølge Sveen er det heller ikke så langt fra virkeligheten. Den norske likestillingsmodellen får blant annet gjennomgå i boken for å være mer morsvennlig enn kvinnevennlig. Likestillingsmodellen reflekterer et kvinnesyn der forestillingen om kvinnen som mor står sentralt.

Sveen mener dette synet lever fortsatt, mer eller mindre uttalt. Likevel vil hun ikke si at dette er hele forklaringen på hvorfor både kvinner og menn, av alle legninger, fortsatt møtes med samfunnets krav til å forklare sin barnefrihet.

– Jeg tror kanskje mest av alt at det skyldes den teknologiske utviklingen. Det finnes snart ikke en medisinsk grunn til ikke å få barn. I siste instans kan alle få barn hvis de vil det nok. Hva er da en legitim grunn til å ikke få barn? I gamle dager var det nok mange som gjemte seg bak det ikke å kunne få barn. Andre tok utgangspunkt i at det var en ulykkelig situasjon, og spurte ikke mer.

Det hun ønsker å vise gjennom boken, er at det ikke er noen ulykkelig situasjon å være uten barn – det være seg om det er et overbevist valg, eller en mer eller mindre villet tilfeldighet.

– Målet er at boken skal bryte ned noen fordommer slik at det blir slutt på mistenkeliggjøringen - slutt på at vi skal bli avkrevet et svar. Samtidig som det skal bli kjent for flere at det er fullt mulig å leve et fint liv uten barn, uten å angre, sier hun.

Behov for boken?

Under arbeidet med boken har Sveen fått nesten utelukkende positive tilbakemeldinger. De fleste som ble spurt om å skrive har takket ja, og i hennes egen omgangskrets har kun et fåtall stilt spørsmål ved om vi egentlig trenger en bok om det å leve godt uten barn. Spørsmålsstillerne har alle hatt barn.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...