Hva skal HEF mene om bioteknologi?

#Bør vi tillate forskning på befruktede egg, eller bruke den medisinske kunnskapen vår til å styre hvilke egenskaper et barn skal få? HEF har egentlig...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2006 kl 13:31

Bør vi tillate forskning på befruktede egg, eller bruke den medisinske kunnskapen vår til å styre hvilke egenskaper et barn skal få? HEF har egentlig aldri ment noe om dette, men det skal det snart bli en slutt på.

Tekst: Even Gran

Den 9. juni diskuterte styret hvilken holdning HEF skal ha til bioteknologi, og hva som skal stå i høringsuttalelsen til Regjeringens nye bioteknologilov, som HEF skal sende senere i år.

Styret sluttet seg i hovedsak til Regjeringens forslag, hvilket innebærer en liberalisering i forhold til dagens lov. Men det var også styremedlemmer som reserverte seg mot en for entusiastisk omfavnelse av forslaget. Stem­ningen på møtet gikk i retning av at HEF generelt er tilhengere av forskning og ny kunnkap, men at all forskning likevel ikke er akseptabel.

- Hovedstyret fattet ingen formelle vedtak, men kom med muntlige innspill til den videre prosessen, sier HEFs styreleder Roar Johnsen i en kort kommentar.

Lovendring på grunn av Mehmet?
Norge har alltid hatt en streng lovgiving når det gjelder bioteknologi. I forrige regjeringsperiode ble den strenge linja videreført da Bondevik-regjeringen fikk flertall for en fortsatt restriktiv linje, blant annet med støtte fra SV. Men så kom Mehmet-saken og snudde opp ned på alt.

Mehmet er en gutt som har en sjelden blodsykdom. Foreldrene hans håpet i 2004 at Mehmet kunne kureres hvis de fikk lov til å føde et søsken til Meh­met med samme vevstype som ham, slik at dette søskenet deretter kunne fun­gere som stamcelledonor. Den nye, re­striktive bioteknologiloven til Bondevik-regjeringen nektet imidlertid foreldrene å «spesialdesigne» et nytt barn på denne måten. Motstanderne argumenterte først og fremst med at dette nye barnet ville bli et «reservedelsmenneske» - et middel for at Mehmet kunne bli frisk - og ikke et mål i seg selv.

Men det var også mange som mente at hensynet til Mehmet måtte gå foran slike abstrakte, etiske overlegninger. Etterhvert mente også SV dette, som etter mye om og men snudde og støttet at Mehmets foreldre skulle få lov til å «velge ut» et søsken til Mehmet med den rette vevstypen. Dermed var stortingsflertallet snudd. Saken fikk mye oppmerksomhet i mediene, og nok en revisjon av Bioteknologiloven kom igang.

Rød-grønn liberalisering

Den rød-grønne regjeringens forslag til ny bioteknologilov, som HEF skal levere høringsuttalelse til, går klart i liberal retning. I tillegg til å åpne for at man kan velge ut befruktede egg etter ønske om vevstypelikhet, som i Mehmet-saken, aksepteres det også at man kan undersøke og velge bort befruktede egg med nedarvede sykdommer, an­legg for store misdannelser og lignende. Og ikke minst åpnes det for at det skal bli tillatt å forske på befruktede egg som blir til overs ved vanlig prøverørsbefruktning.

Forsvaret for liberaliseringen er at mange menneskeliv forhåpentligvis kan reddes ved å forske på befruktede egg. Spesielt er det stamcellene i disse eggene som er ettertraktede. Det argumenteres også med at man kan forhindre mange handicappede barn og alvorlige, arvelige sykdommer hvis man får anledning til å fjerne de eggene som har slike egenskaper. Liberaliserings­tilhengerne minner om at det i dag er tillatt å ta abort opp mot 20. uke hvis man oppdager alvorlige sykdommer eller funksjonsfeil ved fosteret. Mange av disse senabortene kunne ha blitt forhindet hvis man hadde mulighet til å sortere ut sykdommene og funksjonshemmingene på egg-stadiet, hevdes det.

Det er mye motstand mot denne linja. Motstanden kommer først og fremst fra de som mener at forskning på eller utvelgelse av befruktede egg, er et etisk overtramp. Man bør ikke tukle med livets tilblivelsesprosess, hevdes det. Litt avhengig av hvor man står refe­reres det gjerne til «skaperverket», «men­­neske­verdet» eller «naturens or­den».

Hva mener HEF?

Det er Bente Sandvig, fagsjef i HEF, som har utredet saken for HEFs hovedstyre den 9. juni.

- Hvorfor har HEF satt i gang en prosess på dette?

- Vi er høringsinstans for den nye bioteknologiloven, og landsmøtet har vedtatt at vi bør ha en skarpere politikk på dette området. Ellers er det mange som mener at det blir unnfallende av Human-Etisk Forbund å ikke ta stilling til et så viktig og etisk problematisk område som bioteknologi.

- Hvilken holdning tror du HEF vil lande på?

- HEF er nok generelt mer liberale enn mange andre, spesielt kristne organisasjoner. Vi begrunner vår etikk i at hvert enkelt menneske er et mål i seg selv, samt at ethvert menneske har ansvar for å følge den «gyldne regel» som i kortform sier at man skal oppføre seg mot andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Vi har ikke noe «skaperverk» å passe på, på vegne av en høyere makt. Vi er nok også mer opptatt av fødte, levende mennesker, enn av det ufødte liv, spesielt på eggstadiet.

- Hvilke praktiske konsekvenser får det?

- Blant annet at vi ikke ser på noe som i utgangspunktet «hellig» eller urørlig. Ulike bioteknologiske metoder aksepteres i utgangspunktet, men bare hvis de ikke krenker menneskeverdet til de involverte. I Mehmet-saken kan jeg for eksempel tenke meg at mange humanister vil være skeptisk til de på­kjenningene dette nye «donorsøskenet» vil måtte gjennom­gå, uten å ha mulighet til å gi samtykke.

Sandvig understeker at HEF i denne prosessen godt kan lande på noen av de samme standpunktene som mer restriktive kristne, men da med en helt annen begrunnelse.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...