Boka Humanism in Business hevder at dagens økonomiske system ikke er i tråd med humanistisk idealer.

Humanistisk kapitalismekritikk - er det lov?

- Økonomi er helt avgjørende for hvordan menneskelivet leves, men økonomien styres ikke etter humanistiske prinsipper. Det burde humanister gjøre noe med, hevdes det i en ny bok.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.03.2009 kl 11:13

Det er tradisjon for å se på humanisme som noe som går på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. De fleste har slått seg til ro med dette. Humanistbevegelsen har derfor i svært liten grad vært opptatt av økonomi.

Nå har det kommet en bok som vil gjøre noe med det. Den heter "Humanism in business" og ble gitt ut av Cambridge University Press denne måneden.

Blant forfatterne finner vi nobelprisvinner i økonomi Amartya Sen, fredsprisvinner Mohammed Yunus, samt de aktive livssynshumanistene Matt Cherry og Greg Epstein.

Mennesket ikke i sentrum for økonomien

Hovedtanken bak "Humanism in business" er at økonomi, og de verdiene økonomien er basert på, er helt avgjørende for menneskenes potensial for å leve gode liv.

Likevel er ikke velferd og menneskelig livskvalitet noe egentlig mål for økonomien. I markedsøkonomien sees mennesker i overveiende grad som midler for å nå de egentlig økonomiske målene; profitt og langsiktig vekst for å sikre overskudd til eierne.

Humanisme er et livssyn som setter mennesket i sentrum, og boka argumenterer for at dette er i konflikt med de rådende målene for økonomisk aktivitet.

- Humanism in Business stiller spørsmålstegn ved de styrende prinsippene i økonomien, og utforsker muligheten for å gå i retning av et mer menneske-sentrert, verdibasert samfunn med utgangspunkt i de humanistiske prinsippene, hevdes det i forordet.

Ikke sosialister

Til tross for et tydelig kapitalismekritisk utgangspunkt, understreker forfatterne at de ikke vil tas til inntekt for de som vil avvikle markedsøkonomien.

- Ikke misforstå oss. Vi argumenterer ikke for et sosialistisk utopia. Heller ikke er vi motstandere av markedsøkonomi eller sentimentale globaliseringsmotstandere. Vi anerkjenner i takknemlighet de store framskrittene i menneskelig utvikling som det frie markedet har sørget for. Vi tror på kraften markedsøkonomien har til å utløse kreativitet og skaperglede i mennesket. Men til tross for dette er vi, som de tidlige humanistene, ikke villige til å akseptere at noe "bare er slik", uten å utforske mulige variasjoner innenfor det bestående systemet, heter det i innledningen.

Det argumenteres videre for at debatten ikke bør handle om frie markeder i motsetning til planøkonomi, men at det snarere er et behov for en debatt om når det er greit at markedet styrer og når det er behov for å sette mennesket i sentrum for den økonomiske aktiviteten.

- Det frie markedet er amoralsk. Det skaper stor rikdom, men forårsaker også mye lidelse. Med utgangspunkt i dette burde vi som moralske vesener bruke markedsøkonomien klokt og ansvarsfullt, snarere enn å blindt bruke den samme modellen i alle sammenhenger, heter det i innledningen.

Nettverk vil skape en humanistisk økonomi
Boka er et resultat av et initiativ fra det såkalte "Humanistic Management Network". Målet med dette nettverket er å finne strategier for i praksis å få satt menneskelig livskvalitet som en kjerneverdi for økonomisk aktivitet.

Her kan du lese utdrag av boka og bestille den

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...