Folk som ikke ønsker å stå i kirkens medlemsregister, er slik kirken ser det ikke "medlemmer". De er "feiloppførte".

Historisk kirkebrev skal rydde opp

I august sender Den norske kirke ut et brev til alle sine medlemmer som opplyser hvordan feiloppførte kan få navnet sitt strøket. Det vil forhåpenligvis gjøre registeret langt ryddigere.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2009 kl 10:06

Den første uka i august sender Den norske kirke ut adresserte valgkort til alle de rundt 3,12 millioner stemmeberettigede over 15 år som er oppført i Kirkens medlemsregister.

Det er første gang i historien Den norske kirke henvender seg samlet til alle sine registrerte medlemmer. Årsaken er at demokratiet i kirken skal styrkes. For å få til dette, har staten og kirken i samråd bestemt at det skal sendes valgkort til alle.

Mulighet til å rette feil

Utsendingen har en annen effekt også. Ettersom brevet skal sendes til alle som er oppført som medlemmer i kirkeregisteret, vil brevet også sendes til folk som tror at de ikke står der, og som følgelig mener seg feiloppført.

Dette kan være folk som ikke er døpt og aldri har meldt seg inn, eller folk som har meldt seg aktivt ut, og dermed tror de ikke er medlemmer. På grunn av rot med opprettelsen av Kirkens medlemsregister på 90-tallet er det imidlertid sannsynlig at mange av disse kommert inn i registeret igjen ved en feil.

Det har blitt antydet at godt over 100.000 personer kan være feiloppført i Kirkens medlemsregister. Fritanke.no har skrevet en rekke saker om dette tidligere (se nederst).

Alle disse vil nå bli informert at de står oppført som kirkemedlemmer, i strid med hva de selv tror. Man kan dermed anta at mange av dem vil ønske at feilregistreringen skal strykes. Brevet vil informere om hvordan skal gå fram for å få til dette.

HEF har i lang tid ment at et slikt brev burde sendes.

Stort PR-opplegg sammen med brevet

Seniorrådgiver i Kirkerådet, Per Kristian Aschim, kan ikke si så mye ennå om hvordan brevet blir seende ut, men noen ting er likevel klart.

- Den norske kirke blir avsender. Det er vi som kontakter våre medlemmer. Det vil nok gå fram på utsiden av konvolutten på en eller annen måte, sier han.

- Vil det også stå på utsiden av konvolutten at "dette er et brev til våre medlemmer" eller noe sånt, slik at de feiloppførte får klar beskjed selv om de ikke åpner brevet?

- Nei, det kan vi ikke gjøre av personvernhensyn. Medlemsskap i trossamfunn er konfidensielt. Men inni brevet vil det gå klart fram at mottakeren får brevet fordi man er oppført i kirkens medlemsregister. Det vil også gå tydelig fram hva man skal gjøre for å bli strøket fra registeret, forsikrer Aschim.

Tre mål med brevet

Han forteller at det blir et ganske stort PR-opplegg knyttet til utsendelsen, og at kirken har satt PR-byrået Burston-Marsteller på saken. Hensikten med utsendelsen og PR-opplegget er tredelt, får vi vite.

- For det første ønsker vi selvsagt å informere våre medlemmer om valget, og oppfordre dem til å delta. Så vil vi, som nevnt, gi de som mener seg feiloppført en mulighet til å få navnet sitt strøket fra registeret. Og til slutt ønsker vi, og da spesielt gjennom PR-opplegget, å gi dem som ikke får brevet, men som er døpt og burde ha stått som medlemmer, en mulighet til å melde seg inn, sier han. (se egen boks nederst).

Aschim poengterer at alle disse målene er definert i stortingsvedtaket som bevilget pengene til utsendelsen, samt i vedtaksforslaget fra departementet.

Ingen avdøpingsseremoni

Aschim understreker at kirken med dette ikke oppfordrer folk til å "melde seg ut av kirken". Det er bare de "feiloppførte" som skal ut, slik kirken definerer det.

- Dette handler om å stryke feiloppføringer. Det er dåpen som definerer medlemskap hos oss. Det vil si at hvis man er døpt, så er man medlem av Den norske kirke, uansett om man er oppført i registeret eller ikke. Motsatt gjelder det samme. De som ikke er døpt er heller ikke medlemmer, selv om de altså skulle være oppført i registeret. I det siste tilfellet er dette en feil som må rettes, poengterer Aschim.

Les mer:

Kirkeregisteret kan mangle opp mot 40.000 navn

Det er ikke bare slik at det er for mange som er oppført i kirkeregisteret. Per Kristian Aschim forteller at det også finnes personer som burde ha stått der, men som ikke gjør det.

- Det var mye rot med innmeldinger i kirken i de første par årene etter 1993 og fram til 2001. Vi har sett fra de to siste årenes konfirmasjonskull, som er født i 93 og 94, at det er ganske mange som er døpt og som tror de er medlemmer hos oss, men som ikke er oppført i registeret. I enkelte menigheter har det faktisk vært så mange som en fjerdedel som ikke er oppført, forteller han.

Aschim er veldig forsiktig med å anslå hvor mange det kan gjelde totalt sett, men tror at tallet kan ligge mellom 10.- og 40.000 personer.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...