Jorunn Arnesen og Tom Spjeldnæs var på Gardermoen en hel uke etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i 2004. Her tilbød de humanistiske omsorgssamtaler for pårørende og overlevende. Foto: Kirsti Bergh.

HEF vil inn i den offentlige kriseberedskapen

#HEF har i lang tid hatt ulike omsorgsteam som har stilt opp ved katastrofer, ulykker og lignende. Nå har HEFs landsmøte vedtatt at dette arbeidet ska...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.06.2008 kl 14:49

HEF har i lang tid hatt ulike omsorgsteam som har stilt opp ved katastrofer, ulykker og lignende. Nå har HEFs landsmøte vedtatt at dette arbeidet skal prioriteres.

Tekst: Even Gran
Publisert: 3.6.2008

Når dødsulykker og katastrofer rammer, oppstår det alltid et behov for noen å snakke med. Kommunene har ansvaret for å organisere denne kriseberedskapen.

HEF har i lang tid ment at dette tilbudet ikke er livssynsnøytralt nok. I praksis har Den norske kirke nærmest hatt monopol på dette mange steder, ifølge HEF.

Forbundet ønsker derfor å bli inkludert i det offentlige krise- og omsorgsarbeidet på linje med kirken, slik at denne offentlige fellesberedskapen blir mer livssynsnøytral.

Satsingen forankres

Nå skal dette arbeidet få en oppsving. På HEFs landsmøte sist lørdag vedtok organisasjonen at arbeidet med en "nasjonal kriseberedskap" skal prioriteres i kommende landsmøteperiode. Organisasjonen skal blant annet utarbeide et mandat for arbeidet, samt klarlegge ambisjonsnivået slik at det skapes forutsigbarhet.

Det er fylkeslagene i Hedmark og Oppland som har jobbet mest med krise og omsorgsarbeid så langt. Disse to fylkene har så fått med seg fylkeslagene fra Rogaland, Oslo, Akershus og Nordland. Sammen danner disse fylkeslagene en uformell "nasjonal kriseberedskapsgruppe".

Det er dette arbeidet som nå skal trekkes inn og forankres på toppnivå i organisasjonen.

- Dette er et gjennombrudd

Tom Spjeldnæs fra Hedmark fylkeslag tok initiativ til HEFs kriseberedskapsarbeid for over ti år siden, sammen med Jan Arild Lindstad.

Spjeldnæs er svært fornøyd med helgas landsmøtevedtak.

- Det er kjempebra at dette blir koordinert. Jeg har jobbet med dette siden 1997, og dette vedtaket føles virkelig som et gjennombrudd, sier han.

Spjældnes har stor tro på at vedtaket også kan bety et gjennombrudd når det gjelder å få knyttet HEFs kriseberedskapsarbeid til de ulike kommunale beredskapsplanene.

- Det har vært en langdryg affære å bli inkludert i disse planene, men jeg tror det blir mye lettere når vi har en koordinert satsing i ryggen, sier han.

Spjældnes legger til at HEF allerede er med i kriseberedskapsplanene til mange kommuner, for eksempel i hans egen hjemkommune Elverum.

- Det er stort sett ikke vrang vilje som skaper problemer, men heller en ubevisst og dyptliggende oppfatning av at Den norske kirke gjelder for "alle", sier han.

En hel uke på Gardermoen
Spjeldnæs har i lang tid vært med på å stille opp som humanistisk samtalepartner og rådgiver ved ulykker og katastrofer.

- Den første gangen var vel Åsta-ulykken i 2000. Senere har vi stilt opp for eksempel ved markeringen etter terrorangrepene 11. september 2001, samt etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i desember 2004. Da var vi på Gardermoen i en hel uke og snakket med pårørende og overlevende, forteller Spjeldnæs.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...