Shabana Rehman tilbød nakken sin hvis det var noen som ville drikke muslimblod.

HEF huset Shabana-møte

Det mye omtalte møtet i regi av Shabana Rehman og Nina Witoszek samlet omkring hundre mennesker i Humanismens hus i Oslo. Som lovet var ytringsfrihetens kår hovedfokus: - Hvor betent er den norske debatten? Hva er det tillatt å si? spurte Shabana Rehman innledningsvis.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.02.2016 kl 12:16

Møtet var tydelig et samfunnsdebattantenes "must"-møte, og blant de oppmøtte var debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, redaktør Bjørgulv Braanen og journalist Jon Hustad fra Klassekampen, skribenten Mona Levin, redaktøren Vebjørn Selbekk fra den kristne avisa Magazinet, midtøstenekspert og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen, Hege Storhaug fra Human Rights Service, Forfatter Håkon Harket, journalist og forfatter Bjørn Gabrielsen, professor Unni Wikan og sosialantropologinestor Fredrik Barth.

- Dette skal være et uformelt forum for folk med forskjellige meninger, innledet Rehman, som understreket at utgangspunktet var et ønske om et friere forum enn det som "mediemeningskøen" ga anledning til.

- For meg viser det som har skjedd at det er behov for det, sa hun og stilte noen spørsmål:

- Hvor betent er den norske debatten? Hva er det tillatt å si?

- På vårt program stod foredrag og så diskusjon. Selv om omstendighetene er endret er vi stae og kjører foredraget uansett, og så skal vi ha "øvelse i ytringsfrihet", sa Nina Witozsek, som også takket Klassekampen for å ha satt ytringsfrihet på dagsorden.

Rehman tilbød muslimblod

- Vi kan ikke starte et foredrag om jødedom uten å drikke muslimblod. Er noen sugne på muslimblod stiller jeg nakken min til disposisjon, sa Rehman og høstet latter før religionshistoriker Bente Groth innledet om jødedom med utgangspunkt i Jostein Gaarders nå velkjente kronikk.

Groth ville nyansere bildet av jødedommen som blant annet Gaarders kronikk formidlet, og stilte en rekke retoriske spørsmål ved medias dekning av Midtøsten-konflikten. Her fikk hun svar fra Lars Gule i debatten, som mente at hennes innlegg også var et partsinnlegg, hvor hun nettopp brukte jødisk religion og tradisjon til å forklare Israel.

Debatten som fulgte var et slags ytringsfrihetens høflige løsslipp, men bar også preg av at det var mange forskjellige agendaer. Her var emosjonelle vitnesbyrd fra norske og utenlandskfødte jøder, og her var forsøk på å henge antisemittismen på islam, debatt om Libanon-krigen, men gjennomgående var fokuset på det som ble sagt å være manglende ytringsfrihet i norsk media, og ikke minst behovet for en sensurfri debatt.

Var det så et anti-islamsk selskap? De som tok ordet i debatten var i første rekke var blant dem som tidligere har ytret seg kritisk om islam og hevdet at det mangler en rom for en åpen debatt om islam. Men i denne sammenheng var det altså ytringsfrihetens kår det ble fokus på.

Ikke så opptatt av politiske farger

Ole Jørgen Anfinsen, blogger bak websiden honestthinking.org - et islamkritisk, høyreorientert nettsted - var på forhånd blitt utfordret til å komme med et innlegg.

- Situasjonen er alvorlig. Vi trenger saklig, åpen og ærlig debatt - dette er viktig for at demokratiet skal ha en framtid, sa Anfindsen. Han mente at vi i Norge har et debattklima med sensur som gjør at vi ikke har full ytringsfrihet i dag.

- For ikke å være ullen: Det er en del politikere, forskere og journalister som mener at det er spørsmål som er av en slik etisk og moralsk karakter at de ikke kan være gjenstand for debatt, de er hevet over debatt. Forsøker man å debattere disse temaene blir man fort stemplet som rasist, antisemitt, nazist.

Han stilte spørsmål om det er mulig å tenke seg at Europa og Vesten unngår en katastrofe i løpet av noen tiår. Han argumenterte for at multikulturalisme - et ord han karakteriserer som skjellsord - kunne snus til noe positivt, og at en nødvendig betingelse for det var ytringsfrihet.

- Noen omtaler meg som blåblogger, blant annet Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen. Jeg er ikke så opptatt av politiske farger, jeg er opptatt av at vi på tross av politiske skiller må samle alle som er opptatt av ytringsfrihet og menneskerettigheter. Her må vi debattere og diskutere til vi kan finne ut av hvordan vi skal klare disse utfordringene.

Da han ble utfordret til å spesifisere mer hvilke temaer han mente trakk han fram feminisme og likestilling, samt alt som har med innvandring, fremmedkulturelle og integrasjon å gjøre, spesielt knyttet til språk kultur, etnisitet og religion.

Steinar Lem, tidligere informasjonsleder i Fremtiden i Våre hender, trakk fram at det eksisterer et tabu, især på venstresiden i politikken, om at man ikke kan debattere islam og andre ikke-vestlige kulturer.

- Hvis man kritiserer islam er det ikke religionskritikk, men islamhets. Det er en veldig sympatisk holdning som ligger i bunn, nemlig solidaritet med de fattige, mot imperialisme, men man havner veldig fort i en situasjon der man forsvarer makten, patriarkatet og kvinneundertrykking. Det som har utviklet Europa er fri kritikk, sa Lem, og påpekte at det ikke var kristendommen selv som hadde stått for denne kritikken.

- Hvis ikke denne kritikken kommer fra de intellektuelle får vi denne kritikken på nettstedene, blant vanlig folk og som vold i gatene.

- Jeg engster meg for tilbakeslag på viktige områder i Europa, som kvinnesak, homofiles rettigheter og ytringsfrihet.

Anti-islamsk vs. anti-kristen?
Den kristne ukeavisa Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk - som mottok drapstrusler etter å ha publisert Muhammed-tegningene - tok også ordet:

- Det er flott med et forum hvor man kan snakke uten politisk korrekte tvangstrøyer trengt ned over hodene våre, sa Selbekk og påpekte hvordan det var blitt viktig å avkrefte at møtet var anti-islamsk.

- Men hva om det hadde vært det? Lars Gule, Levi Fragell og Hedningsamfunnet har kritisert kristendommen, de er anti-kristne, men de mottar ingen drapstrusler. Når noen går ut og kritiserer islam mottar de drapstrusler, sa han og fortsatte:

- Hvis vi som er for flerkulturelt fellesskap ikke tør ta opp debatten havner den på en annen banehalvdel. Vi må tørre å debattere islam slik vi debatterer kristendommen. Jeg er selv kristen og jeg tåler debatt om kristne dogmer og tro. Det må også islam tåle, sa Selbekk og høstet applaus.

Nina Witoszek ville på slutten utfordre sine "opponenter" og henvendte seg spesielt til Bjørgulv Braanen som satt i salen, og noe motvilling repliserte Braanen:

- Det har vært et strålende møte.

På spørsmål fra Fri tanke om hvordan han syntes møtet hadde artet seg i forhold til Klassekampens oppfatning på forhånd, svarte Braanen etterpå:

- Jeg tror møtet fikk en annen karakter enn tiltenkt. Vår frykt for det hadde sammenheng med Hans Rustad og Shabana Rehmans deltagelse - for øvrig har jeg sans for hennes islamkritiske prosjekt. Jeg føler møtet ble annerledes enn tenkt på grunn av omtalen. Når det gjelder møtet var det mange interessante innlegg, og det var også mange som hadde behov for å snakke. Noen av dem var jeg uenige med, og noen var jeg langt på vei enige med, sa Braanen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...