Grunnideen med laserterapi er at man skal kunne kurere ulike tilstander og sykdommer i kroppen ved å belyse den med laser. Her er det et kne som er under behandling.

Harila kan fortsatt klage og anke

Nettet snører seg sammen, men det er fortsatt ankemuligheter for Laserklinikken Anne Harila hvis de nekter å rette seg etter Markedsrådets pålegg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.12.2014 kl 21:20

I går skrev vi om Laserklinikken Anne Harila som er ilagt en tvangsmulkt på totalt 400.000 kroner hvis de ikke fjerner lovstridig markedsføring av sitt alternative laserbehandlingstilbud innen nyttår.

Saken har gått i mange runder siden 2006, med gjentatte pålegg fra Forbrukerombudet om å fjerne ulovlighetene, uten at laserklinikken har rettet seg etter dette. Dette dannet til slutt grunnlag for vedtaket om tvangsmulkt vi skrev om i går.

Ikke flere advarsler og frister nå

Nettet snører seg definitivt sammen om Harila. Men alle anke- og klagemuligheter er ennå ikke oppbrukt.

Harila kan for det første klage på vedtaket fra Markedsrådet. Da blir saken bragt inn for Oslo tingrett, med de vanlige ankemulighetene i rettssystemet. Klagefristen er tre uker, forklarer fagleder Tonje Hovde Skjelbostad hos Forbrukerombudet.

Hvis Laserklinikken Anne Harila ikke klager, vil Forbrukerombudet rett over nyttår sjekke om markedsføringen er lovlig. Er den det, skjer det ingenting. Harila kan imidlertid ikke republisere ulovlighetene kort tid etterpå igjen. Forbrukerombudet lover å følge opp laserklinikkens markedsføring i lang tid framover.

– Markedsrådets vedtak gjelder for all framtid. Laserklinikken Anne Harila kan selvsagt ikke endre markedsføringen de første dagene i januar, og så republisere de samme ulovlighetene igjen den 10. januar. Det kommer vi til å følge med på, sier Hovde Skjelbostad.

Hvis Forbrukerombudet på noe tidspunkt etter nyttår finner at Laserklinikken Anne Harila har lovstridig markedsføring liggende ute, vil de umiddelbart fatte vedtak om tvangsmulkt i tråd med Markedsrådets vedtak.

– Da blir det ikke noen flere brev med advarsler og frister. Da går vi rett på tvangsmulkt med betalingsfrist, forsikrer hun.

Spillet er likevel ikke fullstendig ute for Harila om dette skulle skje. Da kan hun nemlig klage Forbrukerombudets vedtaket inn til Markedsrådet – altså det organet som nedla vedtak med tvangsmulkt i første omgang. Hvis hun ikke får medhold der, kan det hele ankes inn for domstolene ved Oslo tingrett.

– Hun har klagerett på vedtaket om tvangsmulkt, men i slike saker er det vanligst å klage på saksbehandlingsfeil. Så det er fortsatt muligheter for Laserklinikken Anne Harila til å trekke dette ut. Men som sagt blir det ikke fra vår side snakk om noen flere brev med frister om å rette opp. Det er vi ferdig med, sier Hovde Skjelbostad.

Forhandlinger om å følge loven

Hvis du bryter loven får du normalt tiltale og en straff. Kjører du for fort, underslår du penger eller smugler hasj, får du gjerne en skarpere reaksjon enn en advarsel om å slutte med ulovlighetene innen en frist. Det er heller ikke vanlig å slippe straff fullstendig hvis du etter mange advarsler og gjentatte lovbrudd i årevis endelig går med på å innrette deg.

Når det gjelder reglene for markedsføring, er det imidlertid annerledes. Tonje Hovde Skjelbostad forklarer at strafferett og forvaltningsrett er forskjellige systemer.

– Jeg skjønner sammenligningen, men det er ikke helt riktig juridisk å sammenligne situasjonene. Det er ikke en straffebestemmelse Laserklinikken Anne Harila har brutt, men en forvaltningsrettslig bestemmelse.

Hovde Skjelbostad forklarer at reglene for markedsføring i hovedsak er lagt opp etter en forhandlingsmodell.

– Meningen er at vi som ombud skal rettlede de næringsdrivende slik at de holder seg innenfor lovverket. Vi skal altså ikke opptre som en normal påtalemyndighet. Samtidig er det også viktig å få fram at vi er et tilsyn som skal bruke sanksjoner når loven er brutt og vilkårene for det er oppfylt, sier hun.

Hovde Skjelbostad forklarer at de mange advarslene og fristene Harila har fått kun skyldes at Forbrukerombudet har fulgt gjeldende lovverk.

– Vi må forholde oss til Forvaltningsloven og Markedsføringsloven. Det er disse lovene som styrer de klage- og ankemulighetene Harila har nå, etter at vedtaket om tvangsmulkt ble fattet, sier hun.

– Hva tenker du om Harilas beskyldning om at dere bare går etter henne og ikke etter alle de andre alternativbehandlerne som hun mener bryter loven i langt større grad? Blir hun urettferdig behandlet?

– Harila har ikke rett i at vi er spesielt ute etter henne, men hun står i en særstilling fordi hun ikke innretter seg. Det gjør jo de andre. I siste storaksjon sjekket vi 250 behandlere. Når hun ikke innretter seg må vi ty til sanksjoner. Det beste er jo at man innretter seg frivilling, men det har dessverre ikke skjedd her, sier Tonje Hovde Skjelbostad.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...