Les hele intervjuet i Fri tanke fra 2008 her, s. 36-37.

I 2008 hadde filosofen gitt ut et tyvetalls titler på Human-Etisk Forbunds hustrykkeri i løpet av ti år, i tillegg til å gi ut akademiske artikler og bøker på andre forlag. filosofen er dessuten oversatt til flere ulike språk, deriblant indisk, spansk og engelsk.

– Jeg er glad jeg har kunnet publisere nesten alt. Jeg håper at noen etter min død vil lese det jeg har skrevet og få noe ut av det, uttalte Hiorth med et lurt smil.

Levi Fragell, tidligere styreleder og generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), omtaler Hiorth med varme.

– Finngeir kom tidlig inn i vårt miljø, og var en av noen få universitetsfilosofer, som tok stilling til vår drift. Han engasjerte seg med full faglig tyngde og det betydde mye for oss. Han skrev flere små, filosofiske skrifter av høy faglig kvalitet, og lot beskjedent nok HEF bruke disse internt, fremfor å publisere tekstene for et bredere publikum. Hiorth følte en intellektuell tilhørighet til Human-Etisk Forbund, forklarer Fragell.

Heller Næss enn Gaarder

Hiorths interesse for filosofi ble tent i 1946, da han tok ex.phil. under professor i filosofi, Arne Næss. Hiorth skulle forbli elev av Næss i flere år, og ble veldig preget av hans tenkning. I likhet med Næss meldte Hiorth seg tidlig inn i HEF.

I 30 år, fra 1963 til han pensjonerte seg i 1993, foreleste Hiorth i filosofi ved Universitet i Oslo, i tillegg til å utgi et utall boktitler og akademiske artikler. Selv var han mest fornøyd med boken om verdslige livssyn, som i likhet med de fleste andre av hans titler, ble utgitt av HEF.

– Den er veldig konsist formulert, synes jeg. Det er veldig mye stoff på de enkelte sidene – for mye stoff for de aller fleste, antakelig. Der har jeg min svakhet og min styrke. Jeg er ikke som Jostein Gaarder, som kan skrive veldig lett, uttalte Hiorth til Fri tanke.

Levi Fragell omtaler Hiorth som upretensiøs og hyggelig, alltid smilende og imøtekommende. Kunnskapsrik, klok og med et gjennomgripende engasjement for filosofi og livssyn.

– Vi er mange som har savnet hans tilstedeværelse i løpet av flere års sykdom, slår Fragell fast.

Overbevist ateist og materialist

I tillegg til mangeårig medlemsskap i Human-Etisk Forbund, var Hiorth medlem av World Union of Freethinkers, International Humanist and Ethical Union (IHEU), British Humanist Association, Svenska humanistiska förbundet og New Zealand Association of Rationalists and Humanists, ved sistnevnte var han æresmedlem.

Selv omtalte Hiorth seg som en ”overbevist ateist og materialist”, og var veldig glad i ordet ateist. Han kalte seg aldri ”humanist” eller ”rasjonalist”, da han syntes det lød pretensiøst.

Levi Fragell husker en flyreise til USA med Hiorth i setet foran seg, fullstendig oppslukt og i sin egen verden.

– Vi var på vei til en IHEU-konferanse, og mens vi andre i delegasjonen skravlet, sov, drakk øl eller leste krim, satt han fordypet – i sju timer – i en engelskspråklig bok om det humanistiske livssynet. Det viser hans oppriktige hengivenhet til det faglige, påpeker Fragell.

Gudløs og god

– I et tidligere intervju i Fri tanke forklarer Hiorth at han har vært veldig interessert i ateistisk historie, og hvordan ordets betydning har forandret seg. At betydningen ”gudløs” fra gresk tidligere også betydde ”et menneske som ikke er godt”. Sitatet går slik: ”Det har det også betydd her ganske lenge, men det er heldigvis i ferd med å forandre seg. Jeg husker den gang Levi Fragell var redd for å kalle seg ateist, ler Hiorth.”

– Tenk at han trakk fram det! Det er rart å tenke tilbake, og på hvordan begrepet ateist i dag har fått bred aksept i samfunnet, heldigvis. Og i den prosessen har Finngeir bidratt betydelig, sier Fragell.

Finngeir Hiorth døde 4. april, 84 år gammel. Han bodde på Hovseterhjemmet den siste perioden og etterlater seg kona Aud Regine. Den humanistiske gravferdsseremonien avholdes i Krypten på Vestre Gravlund i Oslo, onsdag 18. april kl. 11.30.