Homøopat Bernt Rognliens artikkel om homøopati er som alle andre artikler i Store norske leksikon merket med "Kvalitetssikret".

Glansbilde av alternativmedisin i Store norske leksikon

"Kvalitetssikret" står det på alle artiklene i Store norske leksikon. Likevel får homøopat Bernt Rognlien skrive uimotsagt om homøopati.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.03.2009 kl 13:22

Store norske leksikon ble nylig lansert på nettet. En av hovedhensiktene er at leksikonet skal være bedre kvalitetssikret enn for eksempel det åpent redigerte Wikipedia.

Det er oppnevnt ressursgrupper med fagkompetente folk som skal sørge for at alle artiklene i leksikonet er kvalitetssikret, noe som signaliseres gjennom merket "kvalitetssikret" øverst i høyre hjørne på alle artikler.

Store norske leksikons artikler om alternativ medisin er blant annet skrevet av Bernt Rognlien og Stig Bruset.

I tillegg til å være utdannet lege, er Rognlien homøopat. Han tilbyr homøopatibehandling gjennom Balderklinikken i Oslo, som han selv startet i 1990.

Stig Bruset er lege og naturmedisiner, og er i likhet med Rognlien kjent i offentligheten som en varm forkjemper for alternativ medisin.

Omstridte antakelser slås fast som fakta

I artikkelen om alternativ medisin, definerer Rognlien fenomenet ved å skrive at det "ikke stilles de samme kravene til naturvitenskapelige forklaringsmodeller som man gjør innen skolemedisinen."

De fleste skeptikere vil imidlertid hevde at det ikke er manglende redegjørelse for forklaringsmodeller som er problemet, men at man rett og slett ikke har noen god dokumentasjon på at alternativ medisin virker i det hele tatt.

Teksten til Rognlien om alternativ medisin tar det videre for gitt at det er forskjell på "seriøse" og "useriøse" tilbydere av alternativ medisin. Han skriver også at den "seriøse" delen representerer et "reelt medisinsk alternativ". Alt dette er svært omstridte antagelser som ikke problematiseres i leksikonartikkelen.

Stig Bruset skriver i en artikkel om homøopati at "homøopatene bruker selv forklaringsmodeller fra moderne kvantefysikk for å vise hvordan medisinene kan virke...". De aller fleste spesialister på "moderne kvantefysikk" avviser imidlertid skarpt homøopatenes bruk av slike begreper. Men dette nevnes ikke i Brusets artikkel.

I en artikkel om healing, slår Bruset fast at "en healer kan defineres som en som har en naturlig evne til å formidle eller overføre livsenergi som kan fremme en helbredelsesprosess". Dette er igjen en svært kontroversiell antagelse, som på ingen måte problematiseres i artikkelen.

- Uhørt

Professor i naturfagenes pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Svein Sjøberg, er blant underskriverne av professorprotesten mot NIFAB, som Fritanke.no skrev om i forrige uke.

Han synes artiklene om alternativ medisin i Store norske leksikon ikke har noe i et nøytralt leksikon å gjøre.

- Artiklene til Bruset og Rognlien framstiller alternativmedisinen slik bransjen selv ønsker å framstå. Artiklene underslår viktig informasjon. At behandlingene er kontroversielle blir nesten ikke nevnt. Viktige innvendiger som nesten alle vitenskapsfolk er enig i, og som er hovedårsaken til at mange er skeptiske, gjengies ikke, konstaterer Sjøberg.

Han synes dette er uhørt i et oppslagsverk som Store norske leksikon.

- Dette leksikonet er jo ment å ha større faglig tyngde og være mer troverdig enn Wikipedia. Men her går Wikipedia av med seieren. Deres artikler om alternativ medisin er langt mer balanserte og nøytrale enn artiklene i Store norske leksikon. Det er uakseptabelt for det som ment å være "Norges ledende oppslagsverk", sier Sjøberg.

Følger opp
Sjefredaktør for Store norske leksikon, Petter Henriksen, blir tankefull når Fritanke.no ringer og forteller om Sjøbergs kritikk.

- Målet for Store norske leksikon er å være nøytralt, og her er alternativmedisin er et særlig utfordrende felt, sier han.

Henriksen ber om å få lov til å komme tilbake med ytterligere kommentar straks han har rukket å sjekke saken.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...