Skoler i Telemark fikk råd fra Fylkesmannen om praksis for svømmeundervisning. Kan tillate kjønnsdelt undervisning. Foto: WavebreakMediaMicro / Scanpix

Forsker:

Fritak på religiøst grunnlag kan føre til gruppepress

Skolen tar ikke bare stilling til den enkelte elev eller families rett til trosfrihet, det vil også påvirke trosfriheten til minoritetsgrupper, mener forsker.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2015 kl 18:45

Fritanke.no skrev i går at Ingen vet hvor mange som søker fritak på religiøst grunnlag i grunnskolen. Førsteamanuensis i religionsvitenskap Marie von der Lippe pekte på at det ikke finnes noen nyere evaluering av ordningen.

Kan gi rettroendehetsstandard

Forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning etterlyser også mer forskning på feltet. I likhet med von der Lippe skulle hun gjerne sett studier av hvilken praksis som er rådende, både ut fra likhet for loven-prinsippet og for å ytterligere problematisere hvilken rolle skolen skal ha i lokalsamfunnet.

– Dette blir lett et spørsmål om den enkelte elev, og særlig dennes foreldres rett til fritak for sine barn. Men tenker man litt bredere handler det om kollektive dynamikker. På en skole der det er mange i samme gruppe, vil et fritak ha direkte konsekvenser for hva som oppleves som normen i denne gruppen. Hvis noen foreldre begynner å stramme inn kan det lett bli et press på de andre. Skolen kan bli med på å etablere en «rettroendehetstandard».

– Vi vet fra skoler med mange muslimske elever at det kan være et press for å være en god muslim, og da kanskje en restriktiv muslim.

Konsekvenser på gruppenivå

Hun mener at dersom du tilpasser deg en konservativ tolkning av islam kan du være med på å påvirke en normativ dynamikk blant muslimer. Er det noe vi vet om islam, er det at det finnes veldig mange tolkninger.

– Så skolen tar ikke bare stilling til den enkelte elev eller families rett til trosfrihet, det vil også påvirke trosfriheten til de andre i sosial sammenheng.

Bare generell veiledning

Det finnes i dag ingen retningslinjer eller forskningsresultater som vi ser om dette aspektet forstås i skolen. Men i Telemark behandlet Fylkesmannen ved skoledirektør Solrun Nistad Fleischer en henvendelse fra Skien kommune om muslimske foreldre har rett til å kreve fritak fra svømmeundervisning for sine døtre, om de ikke får undervisning i kjønnsdelte grupper og har kvinnelig lærer.

– Vi svarte at elevene til vanlig ikke skal deles inn etter kjønn. Unntaksvis og i særlige tilfeller åpner imidlertid opplæringsloven for at elevene kan deles inn etter kjønn. Det må da gjøres konkrete vurderinger, og flere hensyn må avveies mot hverandre. Foreldrene kan ikke kreve slik inndeling, men skolen kan tilby det. Det er skolen som avgjør hvordan undervisningen organiseres, sier Fleischer

– I hvilken grad vurderte dere det kollektive i at fritak/tilpasningen kan føre til press mot andre enkeltindiveder innenfor samme trosgruppe med annen tolkning av religiøs praksis?

– Fylkesmannens oppgave i denne sammenhengen er å veilede kommunene på bestemmelsene i opplæringsloven. Når vi tolker loven, baserer vi oss på lovens forarbeider og andre rettskilder. Når vi gir generell veiledning på opplæringsloven, går vi ikke inn i konkrete vurderinger av hvilke avveininger en må gjøre i enkeltsaker. Å avveie de forskjellige hensynene i enkeltsaker er skolens oppgave.

– Hvor mange henvendelser om fritak får dere vanligvis per år?

– Det er meg bekjent første gang i 2015 at vi er bedt om å si noe om lovligheten av å dele grupper inn etter kjønn. Jeg kan ikke huske at andre kommuner har bedt om tilsvarende veiledning på dette temaet de siste årene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...