Fritanke.no skrev i går at Ingen vet hvor mange som søker fritak på religiøst grunnlag i grunnskolen. Førsteamanuensis i religionsvitenskap Marie von der Lippe pekte på at det ikke finnes noen nyere evaluering av ordningen.

Kan gi rettroendehetsstandard

Forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning etterlyser også mer forskning på feltet. I likhet med von der Lippe skulle hun gjerne sett studier av hvilken praksis som er rådende, både ut fra likhet for loven-prinsippet og for å ytterligere problematisere hvilken rolle skolen skal ha i lokalsamfunnet.

– Dette blir lett et spørsmål om den enkelte elev, og særlig dennes foreldres rett til fritak for sine barn. Men tenker man litt bredere handler det om kollektive dynamikker. På en skole der det er mange i samme gruppe, vil et fritak ha direkte konsekvenser for hva som oppleves som normen i denne gruppen. Hvis noen foreldre begynner å stramme inn kan det lett bli et press på de andre. Skolen kan bli med på å etablere en «rettroendehetstandard».

– Vi vet fra skoler med mange muslimske elever at det kan være et press for å være en god muslim, og da kanskje en restriktiv muslim.

Konsekvenser på gruppenivå

Hun mener at dersom du tilpasser deg en konservativ tolkning av islam kan du være med på å påvirke en normativ dynamikk blant muslimer. Er det noe vi vet om islam, er det at det finnes veldig mange tolkninger.

– Så skolen tar ikke bare stilling til den enkelte elev eller families rett til trosfrihet, det vil også påvirke trosfriheten til de andre i sosial sammenheng.

Bare generell veiledning

Det finnes i dag ingen retningslinjer eller forskningsresultater som vi ser om dette aspektet forstås i skolen. Men i Telemark behandlet Fylkesmannen ved skoledirektør Solrun Nistad Fleischer en henvendelse fra Skien kommune om muslimske foreldre har rett til å kreve fritak fra svømmeundervisning for sine døtre, om de ikke får undervisning i kjønnsdelte grupper og har kvinnelig lærer.

– Vi svarte at elevene til vanlig ikke skal deles inn etter kjønn. Unntaksvis og i særlige tilfeller åpner imidlertid opplæringsloven for at elevene kan deles inn etter kjønn. Det må da gjøres konkrete vurderinger, og flere hensyn må avveies mot hverandre. Foreldrene kan ikke kreve slik inndeling, men skolen kan tilby det. Det er skolen som avgjør hvordan undervisningen organiseres, sier Fleischer

– I hvilken grad vurderte dere det kollektive i at fritak/tilpasningen kan føre til press mot andre enkeltindiveder innenfor samme trosgruppe med annen tolkning av religiøs praksis?

– Fylkesmannens oppgave i denne sammenhengen er å veilede kommunene på bestemmelsene i opplæringsloven. Når vi tolker loven, baserer vi oss på lovens forarbeider og andre rettskilder. Når vi gir generell veiledning på opplæringsloven, går vi ikke inn i konkrete vurderinger av hvilke avveininger en må gjøre i enkeltsaker. Å avveie de forskjellige hensynene i enkeltsaker er skolens oppgave.

– Hvor mange henvendelser om fritak får dere vanligvis per år?

– Det er meg bekjent første gang i 2015 at vi er bedt om å si noe om lovligheten av å dele grupper inn etter kjønn. Jeg kan ikke huske at andre kommuner har bedt om tilsvarende veiledning på dette temaet de siste årene.