Dagrun Eriksen fra KrF varsler at Høyre, KrF og Frp ikke er klar for å "kompromisse litt". De vil ha en sterkere kristen forankring. Dermed henger Bostad-utvalgets løsning i en tynn tråd.

Tekst: Even Gran
Publisert: 6.6.2008

Regjeringspartiene ønsker ikke å bruke flertallet sitt for å få vedtatt Bostad-utvalgets forslag til nye formålsparagrafer i skole og barnehage. De ønsker et bredt forlik slik at ikke paragrafene blir endret igjen hvis stortingsflertallet skulle vippe en annen vei.

Oppsisjonspartiene KrF, Høyre og Frp er blitt enige om en felles innstilling med en tydeligere kristen verdiforankring og en langt sterkere foreldremedvirkning. Dermed er det duket for forhandlinger.

Men ikke nå. I går ba regjeringspartiene om at saken utsettes til høsten.
Vil ha ny høring i Stortinget
Gerd Janne Kristoffersen fra Ap vil ikke si hvor stor avstanden er, men overfor Vårt Land slår hun fast at opposisjonen har formidlet noe de mener er absolutte krav.
- Dette må vi selvsagt gå igjennom, men vi ønsker også nå å få gjennomført ordinære høringer om formålsparagrafene i Utdanningskomiteen. Nå før sommeren rakk vi ikke mer enn en skriftlig høring. Nå vil vi ha en bredere basis før vi konkluderer, sier Kristoffersen til Vårt Land.
Dagrun Erikssen slår overfor samme avis fast at regjeringspartiene nærmest har abdisert overfor Bostad-utvalget i denne saken.

- Vi har aldri kunnet godta at de "satte ut jobben" til noe utenforstående og nedtonet politikerstyringen over noe så viktig. Skulle Bostad-utvalget fått bestemme så tungt over verdiforankringen på oppvekstområdet, burde det vært oppnevnt med politikere, sier Eriksen.

Hvis regjeringspartiene står fast på at de ikke vil bruke flertallet sitt, betyr dette at Human-Etisk Forbund, og andre som har støttet Bostad-utvalgets enstemmige innstilling til nye formålsparagrafer, kan skyte en hvit pil etter denne løsningen.

Savner nesten Lilletun

Skolerådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, er oppgitt over linja til opposisjonen.

- Dette betyr at det beste og bredeste kompromisset som noengang er formulert om verdiforankring i skolen kastes på skraphaugen av noen reaksjonnære, konservative politikere, slår han fast.

Nes poengterer at man aldri har hatt en bredere oppslutning om verdiforankringer blant organisasjoner og eksperter.

- Og så kommer disse sneversynte politikerne og slår en strek over alt dette. Det er dypt provoserende, konstaterer en oppgitt skolerådgiver.

Nes mener opposisjonen kaster menneskerettigheter og fellesverdier på båten til fordel for sin egen religion.

- Kjøret som KrF har hatt i denne saken er pinlig og uverdig. Det er nesten så jeg savner Jon Lilletun. Jeg tror han ville ha vært romsligere og mer kompromissorientert enn dette, sier Nes.

Han håper regjeringen ikke gir etter for presset, og står på sitt.

- Dette bør de vedta selv om opposisjonen skulle stemme mot. Husk at formålsparagrafene var et avgjørende punkt i dommen mot KRL-faget også. Hvis disse ikke endres, forblir KRL-faget mer kritikkverdig menneskerettslig sett også.

Han understreker at regjeringspartiene må gjøre det som er riktig, og tror det blir pinlig for opposisjonen å endre dette igjen hvis de skulle komme i posisjon etter neste valg.