Bjørn Stærk (t.v.) presenterte boka Ytringsfrihet i går kveld. Han ble spurt ut av redaktør i tidsskriftet Humanist, Didrik Søderlind (t.h.). Foto: Even Gran

For eller mot ytringsfrihet?

Første bok i Humanist forlags nye serie «Pro et contra» er ute. I går presenterte Bjørn Stærk sin bok om ytringsfrihet. Den vil han ikke ha så mange begrensninger i.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.04.2013 kl 14:07

På midten av 90-tallet var Bjørn Stærk aktiv på en såkalt BBS-diskusjonsgruppe på nettet. Plutselig en dag meldte en nynazist seg på, og argumenterte saklig og ryddig for hvorfor Holocaust ikke kunne ha funnet sted. Det ble en viktig opplevelse for Stærk. Han kunne nemlig ikke svare holocaustbenekteren på alle hans påstander som at «Zyklon B. aldri kunne ha blitt brukt til å drepe i så stor skala» og så videre.

Derfor måtte han gjøre en jobb. Bjørn Stærk og de andre debattantene på gruppa, gikk påstandene etter i sømmene og greide etter hvert å svare godt på alt nynazisten skrev. Han tok selvsagt feil, og de kunne begrunne hvorfor.

– Jen mener vi vant diskusjonen. Og det var svært lærerikt for meg og de andre. Derfor var det en god ting at nynazisten slapp til. Ytringsfriheten virket. Vi andre skjerpet oss, leste oss opp, avviste ham med argumenter og lærte noe. Hadde vi hatt et forbud mot ytringer av denne typen, ville ikke dette ha skjedd, og vi ville ha stått litt dummere tilbake, poengterte Stærk under lanseringen av sin bok «Ytringsfrihet» på Litteraturhuset i Oslo i går kveld.

Setter deg inn i vanskelige problemstillinger

Bjørn Stærks nye bok er første utgivelse i Humanist forlags nye bokserie Pro et contra. Serien gies ut i samarbeid med Human-Etisk Forbunds ideologi og livssynsavdeling. Bokserien skal bestå av små (også i fysisk forstand), korte og lettfattelige bøker om vanskelige etiske problemstillinger.

– Pro et contra startet som en ide om å gi ut en bok om humanistisk etikk. Men istedenfor å skrive en lang og tykk bok, bestemte vi oss for å gi ut en miniserie med utvalgte tema der vi ikke serverer noen definitive svar, men heller prøver å inspirere folk til å tenke selv, sa seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen i sin innledning.

Forlagsredaktør Bente Pihlstrøm fortalte at de neste titlene i serien blir en bok om religionskritikk av Gunn Hild Lem, samt en bok om genmodifisert mat av Audrun Utskarpen. Det er flere titler på gang, men de er ikke modne for offentliggjøring ennå, fikk vi vite.

– Pro et contra-serien er et stort opplysningsprosjekt. Vi ønsker å sette i gang hodet til folk. Dette blir en nyttig serie for alle humanister som vil sette seg inn i viktige, men vanskelige problemstillinger, sa Pihlstrøm.

Fungerer det i praksis?

Under boklanseringsmøtet i går kveld var ikke alle enige med Bjørn Stærk i hans idealistiske og prinsipielle krav om full ytringsfrihet. Han var heller ikke selv helt sikker på om det er riktig å fastholde på disse prinsippene i enhver sammenheng.

Fritanke.no spurte om det er riktig å bruke ytringsfriheten til å verne f.eks. sjikane, personangrep og bevisst sabotasje av saklig debatt. Stærk advarte mot at sanksjoner mot slikt kan misbrukes til å lukke munnen på folk. Samtidig var han enig i at det er behov for en viss moderering av usakligheter, spesielt fordi sabotasje av saklig debatt i seg selv kan utgjøre et demokratisk problem.

Didrik Søderlind, som spurte ut Stærk under lanseringen, spurte om ytringsfriheten automatisk innebærer krav om en talerstol. Det er jo et argument som ofte brukes mot folk som hevder seg "tiet ihjel" fordi de ikke får meningene sine publisert i mediene, og dermed mener at de er "fratatt sin ytringsfrihet".

Stærk har en viss forståelse for folk som sier slike ting. Han konstaterte at vi ikke lever i et rettferdig samfunn når det gjelder ytringsfrihet.

– På et vis er det problematisk for ytringsfriheten at ikke alle slipper til. Jeg synes vi skal være ærlige med oss selv og si at de som lettere slipper til i mediene, faktisk har mer ytringsfrihet enn de som ikke gjør det, poengterte Stærk.

Og slik må det også være til en viss grad, mente han.

– Alle kan ikke ha krav på å få publisere meningene sine på riksdekkende tv i beste sendetid. Men vi må innse at det er noen forskjeller her som vi ikke bare kan definere oss ut av. Det er forskjell på å få publisert en mening på kronikkplass i en stor avis, og det å legge den ut på en blogg som ingen leser. Hvis alle mediene sier nei til å publisere viss typer meninger har vi et problem. Da kan vi sløves ned fordi vi ikke lenger utfordres av tydelige offentlige motstemmer, mente Stærk.

Kanskje vi trenger skam?

Gunn Hild Lem, som senere kommer ut med en bok om religionskritikk i Pro et contra-serien, tok ordet et stykke ut i debatten. Hun spurte om vi kanskje trenger litt skam rundt visse oppfatninger.

– Jeg har lest boka di, og var enig i starten. Men etter hvert ble jeg stadig mer uenig. Jeg er skeptisk til din idealistiske forståelse av ytringsfriheten. Jeg tror skam er en viktig del av menneskeheten. Det å koble skam til ideer kan virke preventivt. For eksempel hvis folk sier at man skal slå sine barn fordi det står i Bibelen, så tror jeg det kan virke skadebegrensende om slike ytringer stigmatiseres, mente Lem.

– Men tror du det hjelper? undret Stærk

– Ja, det tror jeg. Det er for eksempel mye vanskeligere å være rasist i Oslo enn andre steder, fordi rasistiske kommentarer sanksjoneres sterkere her enn andre steder, svarte Lem.

– Men vil vi ikke også miste vår evne til å argumente mot rasister hvis vi driver på slik? ville Stærk vite.

– Alt handler ikke bare om fakta og dokumentasjon. Noen ganger ender man opp i postulater – folks grunnverdier. Da blir man bare stående og stange. Og jeg tror det er visse moralske grunnstandpunkter som det kan være vel så effektivt å fordømme. Det er ikke mulig å "motbevise" grunnstandpunkter med fakta og dokumentasjon, svarte Lem.

Praktisk behov for innskrenkninger i ustabile land?

Redaktør i fagbladet Journalisten, Helge Øgrim, hadde også møtt opp. Han spurte om ikke forbud mot visse ytringer kan være nødvendig i ustabile samfunn med lav grad av tillit.

Stærk hadde ikke så veldig tro på innskrenkninger i ytringsfriheten her heller, men understreket at dette er vanskelige problemstillinger uten noen klar og tydelig god løsning.

– Og dermed kan vi konkludere med at boka allerede har nådd ett av sine mål, nemlig å skape debatt, avsluttet ordstyrer Arnfinn Pettersen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...