Ordningen med jevnlige eksaminasjoner av medlemslandene var en nyskaping som ble innført da FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006.

FNs menneskerettighetsråd skal eksaminere Norge

Det utskjelte menneskerettighetsrådet i FN skal nå eksaminere Norge. Utenriksminister Jonas Gahr-Støre &co skal til pers i desember 2009.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.04.2009 kl 13:40

Da FNs menneskerettighetsråd ble opprettet i 2006, ble det bestemt at rådet jevnlig skulle eksaminere FNs medlemsland for å finne ut hvordan det står til med menneskerettighetssitusjonen i landet. Ordningen kalles Universal Periodic Review (UPR).

Utenriksdepartementet melder at Norge skal til pers i desember 2009. Prosessen skal munne ut i en rekke anbefalinger til det landet som eksamineres.

Rapporterer om religionsfrihet og statskirke

Innen 1. september 2009 skal Norge levere en rapport som redegjør for menneskerettighetssituasjonen i Norge.

UD melder at Norge kommer til å ta opp følgende ting:

  • Asylpolitikk og integrering

  • Likestilling og kvinners rettigheter

  • Norges manglende ratifisering og innkorporering av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter

  • Manglende nasjonal plan for menneskerettigheter

  • Behov for et statlig organ med ansvar for koordinering av menneskerettigheter i Norge

  • Opplæring av fagfolk ved behandling av torturskader

  • Tvang i psykiatrien

  • Religionsfrihet og statskirke

  • Kritikk fra Europarådets komité for bekjempelse av rasisme og intoleranse (EKRI) vedrørende rasistiske undertoner i den norske debatten

  • Varetektsfengsling

  • Barnekonvensjonen

  • Antiterrorlovgiviningen

  • Urbefolkning

FNs menneskerettighetsråd forutsetter at det sivile samfunn og andre relevante aktører involveres i prosessen. Arbeidet med dette er allerede igang, skriver UD.

Et utkast til rapport vil være klart til offentlig gjennomsyn til sommeren, heter det i pressemeldingen fra Utenriksdepartementet.

Første rapport etter store endringer

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, synes det skal bli spennende å se hva Norge vil rapportere. Hun er naturlig nok mest interessert i temaet "religonsfrihet og statskirke".

- Dette er faktisk første gang Norge rapporterer til et internasjonalt organ etter KRL-dommen og det påfølgende RLE-faget, de endrede formålsparagrafene i skole og barnehage, samt nyinnskrivingen av statskirkeordningen i Grunnloven. Det skal bli spennende å se hva de kommer fram til. HEF vil selvsagt følge med på dette, sier Sandvig.

Hun tror imidlertid ikke rapporten blir noe særlig detaljert. Det spesifiseres nemlig at den ikke skal erstatte det mer detaljerte rapporteringsansvaret hvert enkelt land har i forhold til de enkelte menneskerettighetskonvensjonene. Rapporten skal bare være på 20 sider.

- Så jeg tror nok dette blir en veldig overordnet rapport, sier hun.

Kontroversielt råd

FNs menneskerettighetsråd har i lang tid blitt anklaget for å være dominert av stater som har et svært problematisk forhold til menneskerettighetene, som f.eks. Libya, Saudi-Arabia, Kina, Pakistan og Cuba.

Rådet har blant annet blitt sterkt kritisert for å ha pålagt FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, å rapportere også på tilfeller det "ytringsfriheten misbrukes til å diskriminere etter rase eller religion". Det har også blitt vedtatt en rekke resolusjoner som fordømmer religionskritikk generelt, og mot islam spesielt.

For et år siden ble IHEUs Roy Brown effektivt stoppet av representantene fra Egypt og Pakistan da han kritiserte en "spesialversjon" av menneskerettighetene laget av 45 muslimske land i organisasonen OIC.

Rådet har også blitt kritisert for en ubalansert rolle i Israel/Palestina-konflikten. Rådet har vedtatt mange fordømmende resolusjoner mot Israel, men har ennå ikke kritisert den andre siden for deres voldelige aksjoner mot den israelske sivilbefolkningen.

Les mer om FNs menneskerettighetsråd og kontroversene rundt ulike vedtak i rådet

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

156 påmeldt, ingen kom

156 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...