Atle Ottesen Søvik og Anders Solli Sal hadde en vitenskapsfilosofisk tilnærming til den eksistensielle problemstillingen om guds eksistens. Foto: Aslaug Olette Klausen

Finnes Gud?

Det var det store temaet for filosofisk debatt på Blindern tirsdag kveld. Svaret var ikke gitt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.08.2014 kl 18:30

Atle Ottesen Søvik, førsteamanuensis i systematisk teologi på Det Teologiske Menighetsfakultet, og Anders Solli Sal, master i filosofi fra UiO møttes i Arne Næss’ auditorium i Georg Morgenstiernes hus til det som var annonsert som en heftig diskusjon om problemstillingen: Finnes det en Gud?

Debattantene fikk drøye ti minutter hver til å legge frem sine respektive synspunkt. Deretter var det kortere motinnlegg, før det ble åpnet for spørsmål fra den temmelig fullsatte salen.

Universets tilblivelse

Det ble tydelig allerede i Søviks åpningsinnlegg at den som hadde forventet en klassisk religionsdebatt skulle få noe ganske annet. Her handlet det om universets tilblivelse, og sannsynlighetsberegninger av et skapende opphav. I tillegg ble det argumentert vitenskapsteoretisk rundt et koherent verdensbilde med Gud som et personlig allmektig opphav til alt som finnes. Etter Søviks syn; en gud som handler i tiden.

Da Sal tok over talte han i liknelser, og brukte analogien om en usynlig drage for å begrunne hvorfor det ikke finnes noen logiske grunner til å tro på noe som ikke gjør en forskjell, så lenge verden vitenskapelig sett er slik vi kunne forvente om gud ikke finnes. Han vektla også mangelen på objektive sanserfaringer og spor etter en slik tilstedeværende skaper som Søvik postulerte.

Savner flere argumenter

– Til nå har det handlet om de kosmiske spørsmålene. Vi savner både flere argumenter og perspektiver som ikke slår fast noen endelig konklusjon. Når det gjelder det retoriske er han ene klart dyktigere enn han andre, men innholdsmessig stiller de nokså likt. De gir bare hvert sitt svar, mente tilhørerne Jonas Vårøm Olafsen og Celina Wien i pausen.

Olafsen var så en av dem som forsøkte å bidra til en nærmere utdypning i spørsmålsrunden som fulgte etter det som mer liknet en parallell-forelesning enn en intens meningsutveksling.

Flertallet av spørsmålene ble stilt til Søvik. Han måtte blant annet forklare seg om hvorfor det syntes som det var en maskulin guddom han forfektet, hvordan han trakk konklusjonen fra skaper til åpenbaringer og hvorfor han mente vitenskapsteoretisk å begrunne at ingenting ikke har potensiale til å bli noe annet. Sal fikk bryne seg på hvordan han empirisk sett kunne mene at verden ville vært den samme både med og uten en skaperkraft.

Best egnet i bokform

Det ble knapp tid til fyldige forklaringer utover gjentakelser av tidligere argumentasjonsrekker fra noen av dem. Det klareste svaret kom på spørsmålet om hva som ville få dem til å endre syn. Der var de relativt enige om at hvis det kom positive vitenskapelige bevis på det motsatte ville de vurdere sitt ståsted. Sal var imidlertid tydeligst på at om han skulle få en personlig åpenbaring som kun var subjektivt gyldig for ham, da ville han anse seg selv som gal.

Etter debatten var meningene blant publikum ikke udelt positive til om temaet i det hele tatt egnet seg for det knappe to timers debattformatet.

– Det ble mye mer filosofisk enn andre debatter, hvor temaet omtales veldig overfladisk. Her prøvde de å dra temaet ned til de filosofiske argumentene, og det er jo veldig interessant. Men det er et tema som ikke funker veldig godt i debatt, men som gjør seg bedre i bokform, mente Dan-Raoul Husebø Miranda.

Han fikk støtte av Torbjørn Vik Lunde som også understreket at han ikke ble overbevist om enn argumentene hadde tyngde. Begge var også enige med en annen tilhører; Mori Diakate, i at det var flere saker som var savnet i en debatt som de ellers omtaler som samlet sett rasjonell og grei.

– Problemet var at begge hadde en rekke premisser som de ikke begrunnet hvorfor var sanne. For eksempel når Solli Sal sa at det eneste vi kan slutte til at er sant er det vi har sanserfaring fra for å bekrefte. Filosofisk sett er det ikke en slutning det er konsensus om. På samme måte trekker Søvik inn både den filosofiske og åpenbarende gud. Da har han allerede antatt at gudsbildet i kristendommen er riktig uten å argumentere for hvorfor en skal akseptere dette foran andre, mente Diakate.

Promo for tidsskriftet

Bak debatten sto studenttidsskriftet Filosofisk supplement.

– Vi ville prøve noe nytt, og knytte det til neste nummer som handler om apologetikk. Et emne som er meget hett for tiden. Vi er meget fornøyd. Det som likevel er litt kritikkverdig er at vi ikke klarte å definere helt hvilke tema hver debattant skulle ta opp. Det førte til at det ble mye informasjon for publikum å ta inn, og litt mindre samtale frem og tilbake. Men noe nøyaktighet ofrer man når trekkplasteret er så stort, sa redaksjonsmedlem og sjef for debattgruppa, Dag August Schmedling Dramer, til Fritanke.no etter debatten.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...