I Trondheim fengsel blir man låst inn på cella hvis man ikke vil være med på gudstjeneste. Foto: Kriminialomsorgen.no

Fanger som ikke blir med på gudstjeneste låses inn på cella

Innsatte blir i praksis straffet hvis de ikke deltar på religiøse arrangement.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.02.2016 kl 14:37

Hver søndag er det to kristne arrangementer i Trondheim fengsel. På formiddagen er det en times gudstjeneste, og på ettermiddagen er det en like lang samling med Frelsesarmeen.

Disse arrangementene skjer i fellestida, det vil si frigangsperioden der de innsatte har lov til å gå fritt rundt i definerte fellesområder.

De fangene som ikke ønsker å delta på de to kristne arrangementene i fellestida på søndag, blir imidlertid låst inn på cella, selv om det er fellestid. «Full nedlåsning» som det heter.

De kristne arrangementene gir altså til en negativ konsekvens for de andre - de som ikke deltar.

I dag er det færre enn halvparten av de innsatte som deltar på de kristne aktivitetene. Flertallet blir med andre ord innelåst når de egentlig skulle hatt frigangstid, på grunn av tilbudet til de kristne fangene.

Det var Vårt Land som meldte om saken i går.

Avisa skriver at det tilbys tilsvarende arrangementer for katolikker og muslimer, men at disse arrangementene ikke skjer i fellestida. De får altså ingen negative konsekvenser for innsatte som ikke deltar.

Innsatte har klaget til LDO

Årsaken til at de andre må låses inn, er at fengselet ikke har nok vakter til å passe på innsatte to steder. Derfor må de som ikke skal delta på de kristne arrangementene låses inne.

De innsatte har klaget saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), skriver Vårt Land. De innsatte mener at de blir diskriminert på religiøst grunnlag, i strid med Diskrimineringsloven. De mener fengselet i praksis straffer de som ikke vil delta på kristelige tilstelninger.

LDO har ikke uttalt seg om saken ennå. De vil høre med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) før de mener noe om saken. Spesielt er det interessant å finne ut om dette er noe som skjer ved andre fengsler også.

Straffedes organisasjon: – Helt feil

Harald Nordskog, styremedlem i Son – Straffedes organisasjon i Norge, kan ikke si noe om hvordan det er i dag, men for rundt 15 – 20 år siden var dette en vanlig måte å gjøre det på i flere norske fengsel, kan han fortelle.

– Jeg kjenner ikke noe til dagens situasjon, men for 15 – 20 år siden var det slik i flere fengsler, bekrefter han overfor Fritanke.no.

Han synes det er helt feil at innsatte skal låses inne på cellene sine i fellestida, bare fordi noen andre skal på gudstjeneste.

– Ja, så klart det blir feil. Religion bør ikke styre om innsatte skal være i cellene sine eller ikke. Det bør være likt for alle, sier han.

Mile: – Uakseptabelt

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, mener det er uakseptabelt at de som ikke deltar på de kristne arrangementene skal miste fellestid.

– Her får jo de kristne arrangementene direkte negative konsekvenser for de som ikke ønsker å delta. Det er diskriminering på religiøst grunnlag og kan ikke aksepteres, sier hun.

Mile mener det er to veier ut av dette. Enten må man begynne å arrangere gudstjenester utenfor fellestida, slik som de katolske eller muslimske arrangementene. Eller så må de som ikke deltar på gudstjeneste slippe å bli låst inn på cella i fellestida.

– Jeg skjønner at det er sikkerhetshensyn som ligger bak, men det er likevel en uholdbar løsning å straffe folk fordi de ikke vil delta på gudstjeneste, sier hun.

Mile synes saken vitner om en misforstått oppfatning av hva en gudstjeneste er.

– En gudstjeneste er ikke for alle, selv om den er åpen for alle. Den er for de som bekjenner seg til den kristne tro. Alle vil ikke være med på dette, sier hun.

Hun forventer at det blir ryddet opp i den åpenbart uakseptable praksisen.

Krf: Bør ikke føre til at andre går glipp av fellestid.

Stortingsrepresentant for Krf, Kjell Ingolf Ropstad, sier til Fritanke.no at han synes det er bra at innsatte tilbys gudstjenester og arrangementer med Frelsesarmeen, men synes ikke det bør føre til at andre går glipp av fellestid.

– Ideelt sett burde de klart å kombinere det. Men jeg har samtidig forståelse for sikkerhetsargumentene, og at de ikke har kapasitet til å ha vakter på plass begge steder, sier han.

– Hva tenker du om påstanden om at dette er diskriminering på religiøst grunnlag?

– Det er en interessant problemstilling, men jeg vil ikke umiddelbart konkludere med at det er diskriminering. Uansett bør det være mulig å løse dette, for eksempel ved å gi de som ikke deltar fellestid på et annet tidspunkt, sier Ropstad.

Høyre: Forutsetter at regelverket følges

Stortingsrepresentant for Høyre, Anders Werp, har ikke lyst til å komme med noen politiske utsagn om dette før han får bedre oversikt over gjeldende regler og instrukser.

– Jeg forutsetter at fengselet har hjemmel for å gjøre det de gjør, sier han.

– Synes du det er riktig er at ikke-kristne skal straffes fordi noen andre innsatte deltar på gudstjeneste?

– Som sagt, jeg vil ikke komme med et politisk utspill om dette når jeg ikke kjenner regelverket. Forutsetningen er at fengselet føler lover og forskrifter. Hvis denne praksisen er i strid med regelverket må det rettes opp, men det er en diskusjon vi i så fall får komme tilbake til, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...