Det store flertallet svarer nei til at de har opplevd seksuell trakassering i HEF, men et lite mindretall svarer ja. Foto: Karina Rønning

Et lite mindretall svarer at de har blitt seksuelt trakassert i Human-Etisk Forbund

4,5 prosent svarer at de har blitt seksuelt trakassert i Human-Etisk Forbund. 2,6 prosent svarer at det har skjedd de siste to årene. Kristin Mile ser alvorlig på resultatet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2017 kl 15:52

Fritanke.no har sendt ut et spørreskjema til alle ansatte, tillitsvalgte og frivillige i Human-Etisk Forbund for å kartlegge mulig seksuell trakassering og/eller overgrep i Human-Etisk Forbund, som en oppfølging av den mye omtalte #Metoo-kampanjen.

Det har blitt sendt ut 1873 e-poster, og vi har fått 588 svar. Det er en svarandel på 31 prosent.

Det er en overvekt av kvinner i utvalget, 67,7 prosent. Halvparten (50,9%) av de som har svart er tillitsvalgte i forbundet med verv i styre og/eller utvalg. 37,4 prosent er frivillige mens 11,7 prosent er ansatte.

Respondentene er ganske jevnt fordelt ut over alderskategoriene, og tilsvarer omtrent aldersfordelingen i befolkningen.

Når det gjelder kjønn, er trolig kvinner overrepresentert blant de som har svart. Mens 67,7 prosent av de som har svart er kvinner, er andelen kvinner blant Human-Etisk Forbunds tillitsvalgte 57 prosent, mens andelen kvinner blant de ansatte er 64 prosent.

Vi har fått tilbakemeldinger som tyder på at enkelte kan ha unnlatt å svare fordi de ikke har opplevd seksuell trakassering. Isåfall kan ja-andelen i undersøkelsen være noe høyere enn den ellers ville ha vært.

Et lite mindretall svarer ja

Hovedspørsmålet i undersøkelsen er: «Har du noen gang blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep i forbindelse med arbeid eller aktivitet i Human-Etisk Forbund?»

4,5 prosent svarer ja på dette spørsmålet. Over halvparten av de som svarer ja, 2,6 prosent av totalen, oppgir at dette har skjedd i løpet av de siste to årene. Resten oppgir at det skjedde for mer enn to år siden.

94,4 prosent svarer nei på spørsmålet.

To respondenter krysser av for det mest alvorlige

Spørsmålet åpner opp for en subjektiv, personlig vurdering av hva seksuell trakassering er. Vi har derfor bedt folk spesifisere hvilken type seksuell trakassering eller overgrep det er snakk om. Det har vært mulig å krysse av for flere alternativ.

De alternativene som får flest kryss, er følgende:

  • Uønsket fysisk kontakt med seksuelle undertoner, som f.eks. klapping, klyping eller omfavnelse.
  • Uønskede kommentarer angående din kropp, din klesdrakt eller din livsstil.
  • Andre uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold, for eksempel vitser eller kjønnsdiskriminerende uttalelser.

Noe færre oppgir «seksuelt ladet stirring eller andre ubehagelige blikk», mens bare noen få respondenter oppgir å ha opplevd at det er spredt seksuelle rykter eller at man har fått uønskede telefonoppringninger eller brev med seksuelt innhold. Ingen krysser av for at det er spredt bilder eller objekter av seksuell art som var uønsket eller opplevdes ubehagelig.

To respondenter krysser av for det mest alvorlige alternativet, nemlig at man i forbindelse med arbeid eller aktivitet i Human-Etisk Forbund har opplevd å bli utsatt for et «seksuelt overgrep, forsøk på voldtekt eller faktisk voldtekt». Begge har krysset av for at dette har skjedd i løpet av de siste to årene.

2,6 prosent svarer at de har blitt seksuelt trakassert de siste to årene. Totalandelen ja-svar uavhengig av tid er 4,5 prosent. 94,4 prosent svarer nei.

Litt flere har hørt historier om andre

Vi har også spurt respondentene om de har hørt historier om andre (ikke en selv) som har blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep i forbindelse med arbeid eller aktivitet i Human-Etisk Forbund.

Her svarer noen flere ja, men det er fortsatt en massiv overvekt (92,9 prosent) som svarer nei. 5,1 prosent svarer at de har hørt slike historier. Her fordeler ja-svarene seg litt mer utover i tid. Det er ikke en like klar overvekt som har hørt om dette i løpet av de siste to årene.

Typen seksuell trakassering folk har hørt om fordeler seg omtrent på samme måte som det folk selv oppgir å ha opplevd. Det er fem respondenter som oppgir å ha hørt om det mest alvorlige alternativet «seksuelt overgrep, forsøk på voldtekt eller faktisk voldtekt».

Mange flere har opplevd å bli trakassert utenfor Human-Etisk Forbund

Vi spør også om hvorvidt forbundets ansatte, tillitsvalgte og frivillige har opplevd seksuell trakassering i sammenhenger som ikke har noe med Human-Etisk Forbund å gjøre.

Her er ja-andelen mye høyere. Hele 46 prosent svarer at de har opplevd dette. Den største gruppen blant disse, nær halvparten, oppgir at forholdet ligger mer enn ti år tilbake i tid. Den nest største gruppen, 13 prosent, oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering utenfor Human-Etisk Forbund i løpet av de siste to årene.

Fordelingen mellom typer seksuell trakassering er omtrent som i de andre spørsmålene, med et klart unntak for den mest alvorlige kategorien «seksuelt overgrep, forsøk på voldtekt eller faktisk voldtekt». 27 prosent svarer at de har blitt utsatt for dette minst én gang i sammenhenger som ikke har noe med Human-Etisk Forbund å gjøre.

Nesten halvparten svarer at de har blitt seksuelt trakassert i sammenhenger som ikke har noe med Human-Etisk Forbund å gjøre.

Flere unge og kvinner sier de har blitt trakassert

Hvis vi fordeler svarene på kjønn og alder, er det flere kvinner som svarer at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i HEF enn menn. Vi tar forbehold om at det er få enkeltsvar her, men fordelingen viser at 5,8 prosent kvinner svarer ja mot 2,5 prosent menn.

Når det gjelder alder, er de under 30 år overrepresentert blant ja-svarene ja. 9,9 prosent av de under 30 år svarer at de har blitt utsatt for seksuell trakassering, mot 3 prosent av de over 30 år.

Det er ingen nevneverdig forskjell på tillitsvalgte, frivillige og ansatte når det gjelder å svare ja eller nei.

En høyere andel av kvinner enn menn svarer ja på at de har opplevd seksuell trakassering.

Mindre trakassering i Human-Etisk Forbund enn i mediebransjen

Vår undersøkelse i Human-Etisk Forbund er satt i gang med utgangspunkt i en tilsvarende undersøkelse i mediebransjen som ble offentliggjort fredag. En rekke medieorganisasjoner, blant annet Norsk Journalistlag og Fagpressen, står bak.

Medieorganisasjonenes undersøkelse fant vesentlig mer seksuell trakassering i mediebransjen enn vi har funnet i vår HEF-undersøkelse.

Tre prosent svarte i mediebransjens undersøkelse at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng i mediebransjen i løpet av de siste seks månedene. I tillegg svarte 6 prosent at dette hadde skjedd fra mellom et halvt til to år siden.

Til sammenligning svarte 2,6 prosent i vår undersøkelse at noe slikt har skjedd med dem i HEF-sammenheng i løpet av de to siste årene.

14 prosent i medieorganisasjonenes undersøkelse svarte at de hadde hørt om slike hendelser i mediebransjen bare de siste seks månedene. I vår undersøkelse svarte en mye lavere andel, 5,1 prosent, at de hadde hørt om slikt i HEF en eller annen gang, uten tidsavgrensning.

28 prosent i medieorganisasjonenes undersøkelse krysset av for å ha blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep en eller annen gang, uten tidsavgensning. Her har det vært mulig å krysse av for flere tidskategorier, noe som øker ja-andelen noe, men kontrasten til de 4,5 prosentene som svarte ja på tilsvarende spørsmål i HEF-undersøkelsen er likevel stor.

Medieundersøkelsen er mye mer omfattende enn vår undersøkelse. Du kan se resultatene her.

Unge personer, under 30 år, er klart overrepresentert blant de som svarer ja til at de har blitt seksuelt trakassert.

Ingen konkretisering av alvorlige påstander

Undersøkelsen vår hadde et åpent svarfelt til slutt, der folk kunne skrive fritt.

Her kommer det en del historier om grenseoverskridende oppførsel og pinlige opplevelser, med du kan lese alvorligere historier i opprullinger som for eksempel i Aftenposten i helga. Det nevnes ingen navn på folk i Human-Etisk Forbund. De fleste historiene handler om ting som har skjedd utenfor Human-Etisk Forbund.

Ingen av de to respondentene som oppgir at de har blitt utsatt for «seksuelt overgrep, forsøk på voldtekt eller faktisk voldtekt» i HEF-sammenheng konkretiserer hva som har skjedd.

Det kommer også mange positive tilbakemeldinger i kommentarfeltet som for eksempel at Human-Etisk Forbund oppleves som et trygt og positivt miljø.

Mile: – Dette er uakseptabelt for Human-Etisk Forbund

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, ser alvorlig på resultatene fra undersøkelsen.

– Jeg er glad for at det ser ut til å være mindre av dette i Human-Etisk Forbund enn andre steder, men samtidig er det ingen grunn til å bagatellisere det som kommer fram. 2,6 prosent sier de har opplevd seksuell trakassering i løpet av de siste to årene. Dette er en lav andel, men vi må ikke glemme at dette tilsvarer femten personer som oppgir at de har opplevd ting som er helt uakseptabelt i Human-Etisk Forbund. Det kan vi ikke si oss fornøyd med, sier hun.

– Hva kommer Human-Etisk Forbund til å gjøre med saken?

– Vi må ta opp saken med våre ansatte, tillitsvalgte og frivillige. Spesielt frivillig-gruppa bekymrer meg. Vi har mange unge som engasjerer seg som frivillige. I tillegg har vi ansvaret for over 10.000 ungdommer hvert år gjennom Humanistisk konfirmasjon. Det gjør seksuell trakassering enda mindre akseptabelt hos oss enn andre steder, sier hun.

Hun understreker at Human-Etisk Forbund krever politiattest fra alle som jobber med ungdom, men at dette ikke er nok.

– Vi må sette oss ned og se på om vi jobber godt nok med dette, eller om det er behov for å sette i verk tiltak. Ett tilfelle av seksuell trakassering er ett for mye, sier Kristin Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...