Innleder Ole Martin Moen, filosof ved Universitetet i Oslo og påtroppende rektor på Humanistskolen, ser store muligheter ved transhumanismen. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Er det noe galt med å forbedre mennesket?

Hva er transhumanisme og hvilke muligheter vil den teknologiske utviklingen bringe med seg? Det var tema på Humanistisk Ungdoms høstseminar den siste helga i oktober.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.11.2013 kl 12:43

Dr. Anders Sandberg er forsker ved Universitetet i Oxford og har fokus på transhumanisme. Grunntanken i transhumanismen er ideen om at mennesker kan, og bør, bruke teknologisk utvikling til forbedre seg selv. En ser for seg at en rekke utfordringer for mennesker i dag, som for eksempel alderdom, vil kunne løses i fremtiden ved hjelp av teknologi.

- Fremtiden vil kunne bli radikalt annerledes enn det den er i dag, sa Sandberg.

Hvorfor stoppe med pacemakeren?

Allerede i dag ser vi flere eksempler på at mennesker modifiserer kroppen sin. Sandberg trekker blant annet frem pacemakers og bedøvelse som "unaturlige" hjelpemidler kroppen kan anvende. Andre eksempler er robotproteser som gir mennesker uten viktige kroppsdeler muligheten til å bruke dem igjen, eller kunstige øyner som kan gi blinde synet tilbake (om enn ganske begrenset inntil videre).

Transhumanister ønsker å gå enda lengre. Hvorfor ikke forbedre intelligensen vår? Hvorfor ikke gjøre mennesket fysisk og psykisk sterkere?

Vi la seg fryse ned

Innleder Ole Martin Moen, filosof ved Universitetet i Oslo, ser store muligheter i transhumanismen. Naturen er, ifølge Moen, en krigsarena med utrulig mye lidelse. For Moen er det et mål å utrydde lidelse, først menneskelig, og på sikt hos dyr.

– Hvis man er enig om hva den ideelle verden er, og man mener man kan bruke teknologi for å komme dit, er transhumanisme løsningen, mente Moen.

Andre muligheter vil være å kunne stanse aldring, mente han. Bare tenk på hvor langt vi har kommet med dagens teknologi. Hvor langt vil vi ikke komme med morgendagens teknologi?

Moen håper selv å kunne unngå en "naturlig" død ved å la seg fryse ned kort tid etter døden. Tanken er at en gang i fremtiden vil det være mulig å bli vekket til live igjen, samt at det vil være mulig å helbrede det som forårsaket dødsfallet.

- Å stanse aldring er veldig vanskelig, men det er bare et teknisk problem, mente han.

Vil dette bli tilgjengelig for alle?

De fleste ungdommene på seminaret var generelt positive til flere av ideene som kom frem, selv om mange ikke kommer til å la seg fryse ned med det første. Men selv om transhumanismen virker som å ha endeløse muligheter, bringer den også med seg utfordringer.

Mens innlederne i hovedsak snakket om de positive sidene ved transhumanisme, var det også mange som var opptatt av de negative konsekvensene.

En av utfordringene ved transhumanisme flere var opptatt av, er hvorvidt denne teknologien vil være tilgjengelige for alle mennesker, eller bare for de rike? Vil dette komme hele menneskeheten til gode?

Etiske utfordringer

Et interessant innslag i denne diskusjonen er filmen Elysium, som viser en verden der mye av denne teknologien faktisk finnes. Men teknologien er bare tilgjengelig for de aller rikeste menneskene som lever i en kunstig oase på en romstasjon. Resten av menneskeheten lider på en forurenset og overbefolket jordklode. Vil menneskene virkelig kunne dele en slik teknologi? var det flere som lurte på.

En annen viktig utfordring er at transhumanisme grunnleggende vil endre det det vil si å være et menneske. Vil dyr med kunstig forbedret intelligens ha krav på menneskerettigheter? Vil en datamaskin med de samme egenskapene som et menneske ville ha krav på det samme?

Og ikke minst får man jo et praktisk problem hvis alle mennesker på jorda bare kan stoppe aldring og leve så lenge de vil. Hvis vi da ikke slutter med noe så dypt menneskelig som å formere oss, vil jo befolkningstallet eksplodere. Hvor skal alle bo? Hvordan skal vi greie å skaffe mat til alle? Og hva vil skje med miljøet?

Det ble pekt på at transhumanisme er en tematikk man bør ta på alvor som ung humanist. Teknologien vil gå videre, uansett om man ser på seg selv som «transhumanist» eller ikke. Problemstillinger som følger med teknologisk utvikling blir relevante for oss alle før eller senere, uansett.

Se flere bilder fra HU-seminaret

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...