Eva Brekke Voss i Bragernes menighet vil redde barn fra en utrygg verden. Det gjør hun ved å invitere til kirkeskole i SFO-tida. Faksimile fra Drammens tidende.

Driver barneforkynnelse i SFO-tida

Dnk får 200 millioner årlig til trosopplæring. To menigheter i Drammen arrangerer nå "kirkeskole" i SFO-tida. De dekker seg bak at det ikke brukes trosopplæringsmidler.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2010 kl 11:51

Da trosopplæringsreformen til Den norske kirke (Dnk) ble vedtatt, var det en klar forutsetning at trosopplæringen skulle skje utenfor skoletiden - på fritida.

"Flertallet vil presisere at (...) trosopplæring ikke skal gjennomføres i skolefritidsordningens lokaler i SFOs åpningstid," heter det i forarbeidene til stortingsvedtaket om trosopplæringsreformen.

Til tross for dette inviterer Konnerud og Bragernes menigheter i Drammen barn til "kirkeskole" i tida til skolefritidsordningen (SFO). Tilbudet er frivillig og foregår i skolens lokaler.

Greit så lenge det ikke er statsfinansiert

Prost i Drammen, Øystein Magelssen, er glad kirken kan drive trosopplæring på den måten de gjør i de to Drammens-menighetene.

- Dette er eksempler på arbeid som både kirken og frivillige organisasjoner er frie til å drive innenfor rammen av skolefritidsordningen, etter avtale med den enkelte rektor, sier Magelssen til Vårt Land.

Leder av kirkeavdelingen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Tom Rafoss, konkluderer med at praksisen er grei så lenge det ikke brukes statlige trosopplæringsmidler.

- Kirken blir finansiert av både statlige, kommunale og innsamlede midler. Vi kan ikke uttale oss om aktivitet basert på midler som ikke er bevilget av staten, sier Rafoss til Drammens Tidende.

Drammensavisa har også bragt på det rene at Bragernes og Konnerud menigheter ikke har fått bevilget statlige trosopplæringsmidler til kirkeskolen.

- I strid med Stortingets vedtak

SVs tidligere stortingsrepresentant, Rolv Reikvam, reagerer på saken. Han var med og vedtok trosopplæringsreformen i 2003.

- Denne kirkeskolen strider med stortingsvedtaket fra 2003 som slår fast at kirkens trosopplæring ikke kan skje på skolen mens skolefritidsordningen (SFO) holder åpent. Å skille mellom hvor pengene kommer fra blir kunstig. Her bør en følge opp det Stortinget sa den gangen. Kirken bør også innse at det vil være klokt å bruke andre lokaler, sier Reikvam til Drammens Tidende.

Han får støtte av Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun-Pedersen. Pressesjefen viser til menneskerettighetsdommen mot KRL-faget i 2007.

- I dommen står det at aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro ikke bør forekomme i religionsundervisningen i offentlige fellesskoler. Det er liten tvil om at dette prinsippet også gjelder SFO, sier Brun-Pedersen til Drammens Tidende.

- Desperasjon fra kirken

Brun-Pedersen reagerer også på ordbruken i invitasjonsbrevet som Bragernes menighet har sendt ut. Menigheten skriver at en "kjærlig Gud er trygghetsskapende", og viktig for utvikling av psykisk helse i en "utrygg verden".

- Det får være måte på desperasjon når Den norsk kirke må argumentere med psykisk velvære for å nå barnesjeler, sier Brun-Pedersen til Vårt Land.

Prost i Drammen, Øystein Magelssen, innrømmer at setningen er klønete formulert, men at han likevel kan gå god for opplegget menigheten tilbyr.

- Kirken er i sin fulle rett til å drive kirkeskoler på kommunale skoler i SFO-tiden, sier han til Vårt Land.

Eva Brekke Voss, menighetspedagog i Bragernes menighet, har skrevet brevet. Hun sier at det antakelig var litt dumt å skrive den setningen i innbydelsen, men forklarer hva hun mente:

- Med utrygge tider mener jeg at barn får brakt nyheter om krig rett inn i egen stue, og nettopp hørte vi om en far som drepte hele familien sin. Slike ting kan skape utrygghet, sier hun til Drammens tidende.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...