Alle de norske partiene er god innenfor den norske likhetstenkningen. Ingen av dem ligner republikanerne i USA, forsikrer Bjørn Grinde. Foto: Collage: Even Gran

Den vitenskapelig sett beste politikken?

Forutsatt at høy levealder, høy rapportert lykke, god helse og lavt konfliktnivå er viktige politiske mål, kan vitenskapen hjelpe oss med å nå dem? Ja, mener amerikanske forskere.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2013 kl 17:41

En gruppe evolusjonsforskere fra USA er denne uka i Norge for å finne ut hvorfor det går så bra med Norge sammenlignet med mange andre land i verden. Utgangspunktet er at mennesket er et biologisk dyr som har visse universelle behov.

Kan man på vitenskapelig vis kan finne ut hva slags samfunnsorganisering som er best egnet til å gi dette dyret god livskvalitet? Ja, svarer de amerikanske forskerne Jerry Lieberman, Peter Turchin og David Sloan Wilson. De er alle er tilknyttet det amerikanske The Evolution Institute.

Instituttet har plukket ut Norge som studieobjekt. De spør seg hvorfor Norge scorer så høyt på nærmest alle indikatorene på hva et godt samfunn skal være. De lurer på hvordan Norge har greid å vokse fra et fattig og klassedelt samfunn med bønder og fiskere, til å være helt i toppen på nærmest alle rankinger over «verdens beste land å bo i»? Hvilke valg er gjort? Hvilke forutsetninger lå til grunn? Hvilken politikk er ført for å nå målet?

Vil finne suksessfaktorer

Torsdag og fredag skal amerikanerne ha møter norske forskere som biologene Dag O. Hessen og Bjørn Grinde samt økonomiprofessor Kalle Moene, om dette. Lørdag skal resultatene fra seminaret legges fram på et åpent og gratis møte på Litteraturhuset i Oslo.

Jerry Lieberman fra The Evolution Institute bruker en sportsallegori for at folk skal skjønne hvorfor Norge er interessant å studere.

– Dersom ett baseballag vinner hvert år, spør folk seg om det skyldes penger, spillerne eller treneren. Vi skal gjøre det samme når det gjelder livskvalitet i Norge, sier Lieberman til Morgenbladet, som dekket temaet i en bred artikkel sist lørdag.

Hensikten med å kartlegge Norges suksessfaktorer, er på lang sikt å finne ut om Norge har tatt noen grep som kan overføres til andre land - om det finnes en slags universell politikk som skaper menneskelig livskvalitet. Utgangspunktet er hvilke behov et menneske har, rent biologisk sett, og hvordan man best dekker disse behovene.

Ett av de fellestrekkene som preger oss som art, og som er kjent blant biologer, er vår tendens til å skille mellom inn- og utgrupper. Vi føler naturlig solidaritet og fellesskap med de som er «som oss», mens vi ikke greier å mobilisere den samme empatien for utgruppa, «de andre». De tillegges gjerne dårlige motiver, anses som skadelige og nedbrytende og ender dessverre ofte opp som «fienden».

The Evolution Institute vil blant annet vite hvordan denne nedarvede tendensen til å tenke i inn- og utgrupper kan utnyttes for å skape et bedre samfunn for alle. Hvordan kan inngruppa utvides slik at flere kan inkluderes i fellesskapet. Kort sagt: Hvordan kan man bygge tillit og fellesskap til de man ellers ville ha plasser på «utsiden»? Hvordan har Norge greid dette?

Norsk fellesskap kan ødelegges

Professor i biolog og forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Grinde, skal være med på seminaret torsdag og fredag, og presentasjonen på lørdag. Han er enig i at Norge har gjort noen grunnleggende gode valg når det gjelder å skape et godt samfunn.

Det kan være lett å tenke at den etniske homogeniteten i Norge har vært en viktig årsak, men det er ikke sikkert at det var der det startet, understreker han.

– Det er mange eksempler på land som har vært ganske etnisk homogene, men der det likevel har blitt store konflikter. Slik kunne det ha gått i Norge også, mellom ulike landsdeler for eksempel. Når vi har unngått dette, og greid å holde sammen tross alt, så vitner det om noen kulturelle årsaker som ligger dypere enn dette, sier han til Fritanke.no.

– Hva kan det være?

– Vi har ganske enkelt en kultur som framhever nøysomhet, likhet, solidaritet og fellesskap. Det er ikke så lett å si hvor det kommer fra, og vi ser det i de andre skandinaviske landene også. Vi har også hatt en religion som har støttet opp under disse verdiene, uten at jeg dermed har sagt noe om det var religionen eller kulturen som kom først, sier han.

– Står denne kulturen så sterkt at det egentlig ikke spiller noen rolle hva slags politikk som føres?

– Nei, det gjør den ikke. Det er absolutt mulig å ødelegge dette med politikk. Skaper man større forskjeller og skiller mellom folk, så trues fellesskapskulturen. Det er et opplagt suksesskriterium at det er små forskjeller mellom folk. På den andre siden er det viktig å belønne kreativitet og nyskaping. Men dette må gjøres uten at likheten brytes ned. Dette er en politisk balansekunst der det absolutt er mulig å trå feil, sier Grinde.

Hvis dette blir stilt på spissen, mener Grinde at likhet må gå foran.

– Ja, fordi vi vet at et samfunn med store forskjeller er nedbrytende på alle de indikatorene vi bruker for å måle et godt samfunn. Store ulikheter skaper mer konflikter, lavere tillit, mer kriminalitet, dårligere helse og så videre. Det viktigste politiske målet må være å sørge for at det ikke blir for store forskjeller, sier han.

Ikke kritikk av Høyre og Frp

Grinde synes ikke det er riktig å tolke dette som en kritikk av den norske høyresida. Jerry Lieberman fra The Evolution Institute uttalte til Morgenbladet på lørdag at nordmenn må ha problemer med å forstå sin egen suksess ettersom de velger et «USA-inspirert» parti som Frp inn i regjeringen.

– Liebermann har tatt kritikk på dette. Det er store forskjeller på norsk og amerikansk politikk. Både Høyre og Frp er godt innenfor det vi kan kalle den norske likhetstankegangen. De ligner mye mer på demokratene i USA enn på republikanerne, sier Grinde.

– Det sies ofte at innvandring setter den norske solidariteten og fellesskapet under press. Stemmer dette?

– Det er selvsagt en utfordring når samfunnet blir stadig mer etnisk sammensatt. Da øker sjansen for at inngruppetenkningen på nasjonalt plan brytes, og at folk søker sammen i subgrupper med påfølgende økt konfliktnivå. Stort sett synes jeg vi har greid å ri av dette ganske godt. Utfordringen er å inkludere innvandrere i det norske fellesskapet, bygge tillit og solidaritetsfølelse, sier Grinde.

– Kan dette tolkes som en støtte til Frp og deres forsøk på å begrense innvandringen?

– Nei, jeg vil ikke si det. Alle politiske partier er enige om at innvandring er en utfordring for fellesskapet og den gjensidige solidariteten. Utfordringen er å bygge tillit og inkludere alle, sier Grinde.

Må tilpasses det enkelte land

Hovedhensikten med prosjektet til The Evolution Institute er å se om det er noe å lære i Norge som kan overføres til andre land. Grinde er forsiktig med å komme med alt for tydelige råd.

– De konkrete politiske grepene må selvsagt tilpasses hvert enkelt land, men jeg tror hovedgrepene bør ta sikte på å bygge opp og styrke tilliten mellom folk. Her er likhet, utjevning og universelle ordninger viktige faktorer. Ut over det er det vanskelig å være konkret, fordi land og kulturer er så forskjellige, sier han.

Han forteller at planen er å offentliggjøre konklusjonene fra samtalene mellom de norske forskerne og The Evolution Institute på Litteraturhuset på lørdag. Deretter vil det trolig bli skrevet en rapport med råd om politiske grep som kan gjøres i ulike land hvis man ønsker å skape et samfunn som legger bedre til rette for menneskelig livskvalitet.

Er du i Oslo på lørdag? Stikk innom Litteraturhuset kl. 13 for å få vite mer.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...