Vil regulere privat gentesting: Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen mener det nå er nødvendig å regulere også de aktørene som er utenfor helsevesenet. Foto: NTB Scanpix/Microstock

Bioteknologirådet vil regulere privat gentesting

Stadig flere private selskaper tilbyr gentesting per postordre. Bioteknologirådet advarer mot å la selskapene operere fritt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Rådet er nå ferdig med sin gjennomgang av bioteknologiloven, og tirsdag ble konklusjonene overlevert til helseminister Bent Høie (H) i Arendal.

En klar svakhet i dagens lov er at den kun regulerer gentester som foretas innenfor helsevesenet, mener Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen. Hun mener det nå er nødvendig å regulere også de aktørene som er utenfor helsevesenet.

– Genteknologi og gentester blir et stadig større tilbud, per postordre, sier hun til NTB.

Går til Stortinget

Noen grunnleggende regler må gjelde, mener Halvorsen. Det bør for eksempel ikke være lov å genteste andre enn seg selv. Og hvis foreldre skal få lov til å teste sine barn, må det være knyttet en helsegevinst til det. Som hovedregel bør barna få ta et selvstendig valg om gentesting når de blir gamle nok til det.

Anbefalingen er én av flere fra Bioteknologirådet det siste året. Nå går saken videre til regjeringen, som så skal legge fram en stortingsmelding om saken.

Halvorsen er spent på hvilke råd politikerne vil lytte til.

– Jeg er rimelig sikker på at de forslagene vi kommer med når det gjelder bedre rettsvern mot ufrivillig gentesting, vil være et viktig politisk tema. Jeg er også rimelig sikker på at det ikke vil bli åpnet for surrogati i Norge, sier Halvorsen.

Andre spørsmål er hun mer usikker på. Spesielt spørsmål om eggdonasjon og tilbud til enslige framstår for henne som politisk kontroversielle.

Ønsker etisk debatt

Et viktig formål med rådets arbeid har vært å piske opp en etisk samfunnsdebatt om bioteknologi i Norge. Det mener helseministeren at rådet har lyktes med.

– De har jobbet veldig godt med denne saken og klart å involvere folk i diskusjonene. Rådene går i litt ulike retninger, men det er helt naturlig, sier Høie til NTB.

Lovreguleringene på feltet må forankres i befolkningen, mener han.

– Forankring skaper vi kun gjennom en åpen, reflektert diskusjon om disse spørsmålene. Dette er veldig sjelden spørsmål som du kan ha en svart/hvitt-holdning til, sier Høie.

Et spørsmål som alltid går igjen i diskusjonene, er hvor meningsfullt det er å sette foten ned for tilbud som er tillatt i andre land, påpeker Halvorsen. Men her er Bioteknologirådets oppfatning klar.

– Vi er veldig tydelige på at vi må ha en selvstendig debatt i Norge og regulere det på vår egen måte.

Hurtig utvikling

I året som har gått, har rådet fortløpende kommet med uttalelser i 20 saker. Alt fra eggdonasjon og surrogati til gentesting uten samtykke og spørsmål om genmodifiserte landbruksvarer.

I forordet til evalueringsrapporten skriver Halvorsen at arbeidet har vært krevende. Temaene har ofte ført til at rådet delte seg og endte med å komme med uttalelser fra flertall og mindretall.

Samtidig er den teknologiske utviklingen svært rask. Det som før var fjerne framtidsscenarioer, rykker nærmere. Så sent som i vår publiserte kinesiske forskere en artikkel om hvordan de hadde klart å genmanipulere menneskelige embryoer, påpeker Halvorsen.

– Når du gjør endringer som går videre til neste generasjon, så endrer du noe du ikke fullt ut har oversikt over. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...