- Mange av elementene innen alternativ medisin har en religiøs bakgrunn eller kan inngå i religion på forskjellige vis, men det er vanskelig for folk flest å se hvilke elementer. Akupunktur har daoistisk bakgrunn, healing er ofte en form for forbønn og antroposofien har knyttet seg til homøopati, for å nevne noen, sier Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker og førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim.

Dyrendal mener en del alternativbehandlere velger sine tilbud fra et koldtbord av alternative behandlingsformer og medisiner.

- Behandlerne setter sammen sine egne pakker, de har et pick and mix-opplegg, og tilbyr det de vil, forklarer Dyrendal.

I denne sammenheng plukker de, ifølge religionshistorikeren, gjerne bort de religiøse elementene.

- Som tilbyder av alternativ behandling bør du ofte ikke støtte noen ideologi for tydelig, ettersom det kan støte vekk kundene. Derfor velger noen behandlere vekk den religiøse biten, mener han.

Dyrendal mener det tar tid å sette seg inn i den religiøse tradisjonen bak et behandlingstilbud, og at dette er noe folk flest ikke gjør.

- Noen få går til homøopat eller lignende fordi dette inngår som en vanlig del av religionen, for eksempel fordi de er antroposofer, men de fleste går dit fordi de tenker noe sånt som at "det kan jo ikke skade". Det er snakk om halvveis tro, et sted mellom tro og tvil: "Hvem har rett til å si at det ikke virker?".

Ifølge Dyrendal kan vitenskapen gi svaret om alternativ behandling virker eller ikke. Blant annet viser en undersøkelse publisert i Archives of Internal Medicine tidligere i år at akupunktur gjennomført med tannpirkere, hvor stikkene ikke penetrerte huden, var like effektiv som akupunktur gjennomført med nåler.

Han legger til at noen alternativbehandlere forsøker å legitimere sin behandling ved å prøve å gjøre den mer vitenskapelig.

- Det er noen som fortvilet forsøker å lage vitenskap av noe av dette tøvet, som homøopati, men det blir ikke vitenskap når man ikke tar resultater inn over seg, men bare beholder dårlige teorier og praksiser. Derfor kommer alternativbehandlere i stedet ofte med utsagn som "Legemiddelindustriens metoder virker ikke, og forskningen er løgn", mener han.

- Er dette et problem?

- Nei, de fleste har heldigvis vett nok til å gå til legen når det er nødvendig, derfor er ikke dette et stort problem. Men det kan unektelig bli et problem på individnivå, og også på samfunnsnivå, når mange nok biter på for eksempel antivaksinasjonspropaganda.

Livsfarlig naturlighetsideologi

En rekke artikler publisert på VG Nett de siste ukene omhandler alternative behandlere som tilbyr det kontroversielle stoffet B17, også kjent som laetrile. Alternativbehandlere mener stoffet kurerer kreft, men ifølge overlege Steinar Madsen ved Statens Legemiddelverk er B17 livsfarlig. Dyrendal mener også behandling med dette stoffet kan knyttes til religiøse tanker.

- Mange av de som har tro på nytteverdien til laetrile er tilhengere av en naturlighetsideologi som står sterkt i nyreligiøsiteten.

Naturmytologien rundt stoffet går ut på at B17-mangel forårsaker kreft. Dyrendal forklarer at naturlighetsideologien, som kan knyttes til blant annet new age-bevegelsen, ser på den etablerte legemiddelindustrien som et onde.

- "Legemiddel" og "industri", det er jo to fæle ting på én gang, da må det jo være dobbelt så ille. Denne tankegangen føyer seg inn i en tradisjon der det er vanlig å se alt som er "naturlig" som noe godt, men slik er det jo ikke. Bare spør noen som har spist fluesopp, kommenterer Dyrendal ironisk.

Han mener forskning viser at stoffet verken er trygt eller effektivt i kreftbehandling.

- Likevel faller mange som ikke nødvendigvis er tilhengere av noen naturreligion for utsagn av typen "Vi har så mange fortellinger om at dette hjelper, så det må jo gjøre det." Men anekdoter er ikke pålitelige som data. Hører du fortellinger om at noe hjelper, så er det fra de levende. De døde taler ikke, og mange av dem som gjenforteller overdriver, lyver og utelater det som ikke passer, som fortellinger om forgiftning, lammelser og de som døde likevel, sier Dyrendal.

I tillegg til utsagn av denne typen mener Dyrendal andres holdning til alternativ behandling kan ha en innvirkning.

- I visse sosiale segmenter får du dette bygget opp, og konsensus blir så sterk at du ikke tør motsi flertallet, som tilfellet for eksempel var med Snåsamannen.

I tråd med konservativ kristendom

Direktør Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) støtter ikke Dyrendals påstander om at noen tilbydere av alternativ behandling prøver å skjule de religiøse delene av sitt behandlingstilbud.

- Det har jeg ikke godt nok grunnlag til å mene mye om. Men mitt inntrykk over de siste 20 år støtter ikke slike påstander. Påstander om slik tilknytning har jeg hittil kun støtt på hos konservative, kristne fundamentalister, sier han.

Fønnebø forklarer at Nafkam ikke tar stilling til om behandlingsmåtene de forsker på er knyttet til religion.

- Vi forsker ikke på hva vi vil kalle religiøse behandlinger som forbønn, salving og lignende når det gjelder effekt. Men mange alternative behandlingsformer er opptatt av også den åndelige dimensjon av mennesket i sin forståelse av sykdom og behandling, men det ekskluderer dem ikke fra effektforskning, sier Fønnebø.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook