Kort notert

Vis alle notiser

Tybring-Gjedde foreslår felles asylmottak i Tyrkia

Publisert: 17.04.2015 kl 08:54

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde vil revolusjonere den europeiske asylpolitikken og foreslår at det opprettes et felles europeisk asylmottak i Tyrkia.

– Vi bør avslutte den nasjonale behandlingen av asylsøknader og opprette ett felles FN-finansiert europeisk asylmottak, fortrinnsvis i Tyrkia, sier han til Nettavisen.

Han mener at det ikke er unaturlig å legge til rette for en mottaksstruktur som kan håndtere og huse en til to millioner asylsøkere.

Politikeren mener det er nødvendig å redusere tempoet i asylinnvandringen til Norge og Europa.

– Dagens asylpolitikk har ført til en kollektiv masseforflytning av mennesker fra sør til nord. Det vil på sikt undergrave mottakerlandenes økonomiske og kulturelle bærekraft, spår Tybring-Gjedde.

Han viser til utviklingen i Sverige og kobler den til innvandring.

– I Sverige er asylinnvandringen i ferd med å knekke de offentlige finansene. I «Folkhemmet» reduseres pensjonene, offentlige velferdsordninger strammes inn og låneopptakene øker. Videre ser vi tydelige tegn på segregering og utvikling av parallellsamfunn, uttaler stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. (©NTB)

Assad: – De farligste lederne i IS er fra Skandinavia

Publisert: 17.04.2015 kl 08:57

I et intervju med svenske Expressen, advarer Syrias president Bashar al-Assad mot terrorhatet mot Europa. Assad mener de farligste IS-lederne i Midtøsten er fra Skandinavia.

I intervjuet roser samtidig Assad Sverige for å ha tatt imot titusenvis av syriske flyktninger, men at Sverige og resten av Skandinavia er godt representert i det presidenten kaller de «eksterne kreftene» som påvirker uroen i landet.

– Å se på konflikten i Syria som en konflikt mellom syriske parter, er verken realistisk eller objektivt. Terrorismen er global. En bør være klar over at de farligste lederne i Den islamske staten (IS) i vår region er skandinaver, sier Assad.

Presidenten påstår han har informasjon om svenskenes kobling til den beryktede terrorgruppen, men sier samtidig at det ikke er kontakt mellom de to landenes sikkerhetstjenester.

Krigen i Syria har herjet siden 2011. Nylig har Syrian Observatory for Human Rights anslått at over 200.000 mennesker har mistet livet underveis. (©NTB)

Borgerkrigen i Syria har kostet over 222.000 liv

Publisert: 16.04.2015 kl 13:08

Den fire år lange borgerkrigen i Syria har til nå kostet over 222.000 mennesker livet, viser tall fra en syrisk eksilgruppe.

– Vi har talt 222.271 døde siden begynnelsen av opprøret i mars 2011, sier lederen for Syrian Observatory for Human Rights (SOHR), Rami Abdulrahman.

Den syriske eksilgruppen har base i Storbritannia og hevder å ha et stort nettverk av informanter inne i Syria.

Over 67.000 av de drepte var ifølge Abdel Rahman sivile, blant dem over 11.000 barn.

Av de stridene som er drept kom nærmere 47.000 fra regjeringsstyrkenes og militsgrupper som støtter president Bashar al-Assad, og over 3.000 av dem var utenlandske krigere. Av disse kom nærmere 700 fra Hizbollah i Libanon, mener SOHR å vite.

Nærmere 40.000 opprørere og 28.000 jihadister fra andre land er også drept i borgerkrigen, går det fram av eksilgruppas oversikt.

I tillegg til det høye antallet drepte i krigen, er rundt 20.000 mennesker meldt savnet. Deres skjebne er uviss.

Borgerkrigen i Syria har også drevet halve befolkningen på flukt, viser tall fra FN. Drøyt 3,8 millioner syrere har søkt tilflukt i naboland, mens 7,6 millioner mennesker er på flukt i eget land. (©NTB)

Økning av antisemittisk vold i 2014

Publisert: 16.04.2015 kl 10:33

Antall tilfeller av antisemittisk motivert vold økte med 38 prosent i fjor, ifølge en studie fra universitetet i Tel Aviv.

På verdensbasis ble det registrert 766 voldelige angrep i fjor, som blant annet omfatter brannstifting, vandalisme og direkte trusler mot jødiske personer eller institusjoner. Det er det høyeste antall registrerte angrep de siste ti årene, med unntak av 2009, heter det i rapporten.

Det høyeste antall registrerte angrep i et enkeltland fant sted i Frankrike, som har Europas største jødiske befolkning med sine 600.000 jøder. Franskmennene opplevde 164 angrep i fjor, sammenlignet med 141 året før. Storbritannia registrerte 141 angrep i 2015, mens 76 voldstilfeller fant sted i Tyskland. Sistnevnte tall er over dobbelt så høyt som året før.

Samtidig mener jøder i Israel at minnene om holocaust er i ferd med å forsvinne, skriver Dagen. 70 år etter seieren over Nazi-Tyskland, tror 80 prosent av jødene i Israel at jødeutryddelsen under 2. verdenskrig bare vil oppleves som en fjern historisk hendelse i løpet av få år, ifølge avisa. (©NTB)

Vatikanstaten taus om homofil, fransk ambassadør

Publisert: 15.04.2015 kl 17:05

Vatikanstaten har fortsatt ikke svart, tre måneder etter at Frankrike utnevnte homofile Laurent Stefanini som ambassadør til verdens minste land.

– Vi har valgt vår ambassadør til Vatikanstaten. Valget er Laurent Stefanini, og det står vi fast ved, sier regjeringstalsmann Stephane Le Foll.

– Alle ambassadører må godkjennes når de utnevnes, og vi venter på svaret fra Vatikanstaten, forklarer Le Foll.

Vanligvis svarer Vatikanstaten på utnevnelser av ambassadører innen en måned. Landet har imidlertid tradisjon for ikke å uttale seg når de avviser utnevnelser. Derfor tolker flere stillheten som et avslag.

– En forsinkelse på tre måneder er ikke vanlig, sier en velinformert kilde i Roma til AFP.

Også i 2007 forsøkte Frankrike å utnevne en homofil ambassadør, Jean-Loup Kuhn-Delforge, til Vatikanstaten. Myndighetene fikk aldri noe svar, og valgte til slutt å utnevne en annen ambassadør. (©NTB)

Millioner av barn i Midtøsten uten skolegang

Publisert: 15.04.2015 kl 11:56

Over 12 millioner barn i Midtøsten går ikke på skole til tross for at det investeres mye arbeid i nettopp å gi dem skolegang, ifølge Verdens barnefond UNICEF,

Barn som ikke får skolegang på grunn av krigen i Syria og Irak, er ikke inkludert i tallene. Hvis også disse regnes med, vil tallet være oppe i 15 millioner.

Det siste tiåret er det ifølge FN blitt brukt «betydelige ressurser og politisk kapital» på å gi barn i Midtøsten skolegang. Likevel har antall elever i barneskolen sunket, enkelte steder er antallet nesten halvert.

Undersøkelsen omfatter ni land, og årsakene til barns manglende skolegang er flere.

I mange tilfeller har familiene ikke penger til å dekke utgifter til bøker og skoleuniformer. I tillegg mister familien inntekt hvis barnet er i arbeid. Kjønnsdiskriminering er også en faktor. Mange synes ikke det er noen vits i å sende jenter på skolen ettersom de ikke er forventet å bli yrkesaktive.

Vold er også et problem, spesielt i krigsområdene i Syria og Irak, der risikoen for å ta seg til skolen rett og slett er for stor. (©NTB)

Solberg tok opp dødsstraff i Indonesia

Publisert: 14.04.2015 kl 15:11

Statsminister Erna Solberg (H) ba Indonesia om å ikke henrette flere dødsdømte fanger da hun tirsdag møtte landets president Joko Widodo i Jakarta.

– Jeg ba eksplisitt om at de nært forestående dødsstraffene ikke blir gjennomført, sa Solberg til NTB etter møtet med Widodo.

Indonesia har møtt sterk kritikk for at landet etter en pause på fem år i 2013 gjenopptok henrettelsespraksisen. I januar ble dødsdommene mot flere utlendinger fullbyrdet, og flere dødsdømte utlendinger kan når som helst bli henrettet.

Solberg mener det er nødvendig å påpeke Norges prinsipielle motstand mot dødsstraff overfor myndighetene, men anser det som vel så viktig å mobilisere intern støtte i landet for å avvikle dødsstraff. Det kan blant annet det norske sivilsamfunnet gjøre gjennom sine kontakter i Indonesia, mener hun.

Presidenten forsvarer bruken av dødsstraff med at Indonesia er i en «unntakstilstand» når det gjelder narkotikakriminalitet.

– Dette er en del av deres rettssystem, og de har et stort narkotikaproblem og utfordringer knyttet til det, sier Solberg. (©NTB)

Mistenker Betanien-underslag ikke bare gikk til sex og sprit

Publisert: 14.04.2015 kl 09:10

Selv om eks-pastor Are Blomhoff la kortene på bordet og tilsto underslag av 16 millioner kroner, tror ikke arbeidsgiveren alt gikk til festing med prostituerte.

Blomhoff (62) ble i januar dømt til tre års fengsel for underslag fra arbeidsgiveren Betanien etter at han innrømmet store underslag fra sykehjemmet han bestyrte i Alfaz del Pi i Spania. Nå har imidlertid Stiftelsen Betanien startet nye undersøkelser mot Blomhoff ettersom de finner det vanskelig å tro at han skal brukt så store summer på prostituerte og alkohol, skriver VG.

De er gått i dialog med Blomhoff for å kartlegge pengebruken, men så langt er det få svar som har kastet lys over saken. Betanien vurderer et sivilt søksmål for å kreve pengene tilbake.

– Blomhoff har ikke klart å redegjøre konkret for hvor pengene har tatt veien. Vi har spurt, men ikke fått svar, styreleder Christian Hysing-Dahl i Betanien til avisen.

Lederen av sykehjemmet tok ut store summer den siste tiden før han ble oppdaget og la kortene på bordet. I løpet av 2011 og halve 2012 tok han alene ut over 4, 5 millioner kroner.

I Betanien mistenker man at store summer kan være gjemt unna.

Blomhoff selv vil ikke kommentere saken overfor VG. Advokat Per-Erik Gåskjenn sier at klienten har forklart seg om alle forhold som vedgår saken. (©NTB)

Fritt Ords honnør til Fredens ring

Publisert: 13.04.2015 kl 11:29

De unge muslimske initiativtakerne bak Fredens Ring får Fritt Ords Honnør for sin markering etter terrorangrepene i København, der de fikk et stort antall borgere til å slå en beskyttende ring rundt synagogen i Oslo. Honnøren deles ut 17. april, skriver Fritt Ord på sine nettsider.

Initiativtakerne, som utgjør en gruppe på åtte personer mellom 17 og 37 år, er Zeeshan Abdullah, Hajrah Arshad, Ali Chishti, Atif Jamil, Marod Jarodi, Mudassar Mehmood, Thomas Holgersen Daher Naustdal og Hassan Raja.

Fritt Ords Honnør er en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Med Honnøren følger et pengebeløp på til sammen kr 100 000.

Honnøren vil bli tildelt under et arrangement i Stiftelsen Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2 i Oslo fredag 17. april 2015 kl. 13.00. Guri Hjeltnes, styremedlem i Fritt Ord, vil overrekke Honnøren. Hajrah Arshad vil tale på vegne av initiativet Fredens Ring.

Les mer på Fritt Ords nettsider.

Utvalg foreslår rett til å endre juridisk kjønn uten krav om kastrasjon

Publisert: 10.04.2015 kl 13:44

Retten til å skifte kjønn «på papiret» bør skje uten at det stilles krav til medisinsk behandling, mener et statlig oppnevnt utvalg.

Norge må endre dagens praksis med å kreve medisinsk behandling og sterilisering ved bytte av juridisk kjønn, var hovedanbefalingen fra utvalgsleder Kari Paulsrud da hun overleverte utvalgets rapport til helseminister Bent Høie (H) fredag.

Ekspertgruppa mener en egenerklæring til folkeregisteret skal være tilstrekkelig. Utvalget anbefaler at aldersgrensen settes til 18 år, men åpner for at juridisk kjønn kan skiftes tidligere ved gitte vilkår.

Utvalget foreslår også at flere personer enn i dag som opplever kjønnsdysfori, det vil si ubehag ved anatomisk kjønn, skal tilbys behandling. Et flertall i utvalget ønsker et mer desentralisert helsetilbud for denne gruppen. (©NTB)

Fylkesmannen ikke fornøyd med svar fra katolikker

Publisert: 10.04.2015 kl 08:59

Oslo katolske bispedømme (OKB) brukte 35 sider på å svare på spørsmål om medlemsrot fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nå presiserer fylkesmannen at bispedømmet må forholde seg til norsk lov og krever nye svar.

– Dette er en alvorlig sak. Da må vi få et godt faktagrunnlag og da hadde vi behov for oppfølgingsspørsmål, sier juridisk direktør Merete Helstad hos fylkesmannen til Dagbladet.

I et nytt brev til kirken stiller hun tolv nye spørsmål om hvordan kirken har registrert sine medlemmer.

OKB innrømmer selv at de har registrert medlemmer som de ikke har vært i kontakt med. Spørsmålet er hvor stort omfanget har vært. Kirkens holdning er at man blir katolikk ved dåp eller konvertering og at den katolske kirke er ett trossamfunn som strekker seg over hele verden.

I brevet presiserer fylkesmannen at det er trossamfunnsloven som gjelder og ikke Den katolske kirkes egne regler.

Oslo katolske bispedømme, biskop Bernt Eidsvig og en økonomimedarbeider i kirken er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner etter at de siden 2010 har oppført intetanende personer som medlemmer i kirken.

Støtten til trossamfunnet er basert på medlemstall de selv har oppgitt. Tusenvis, kanskje titusenvis kan ha blitt registrert som medlemmer uten at de har vært klar over det. (©NTB)

Biskop snur i strid rundt lesbisk prest

Publisert: 10.04.2015 kl 08:59

Møre-biskop Ingeborg Midttømme vil likevel ikke blokkere ansettelsen av Hanne Marie Pedersen-Eriksen som sogneprest i Sandøy i Romsdal.

Biskopen bekrefter torsdag kveld overfor Vårt Land at den kvinnelige teologistudenten som til sommeren gifter seg med sin kvinnelige kjæreste, vil bli ordinert til prest i et annet bispedømme før hun begynner i jobben i Møre bispedømme.

– Dette var veldig, veldig hyggelig, sier Hanne Marie Pedersen-Eriksen, som imidlertid ikke har bestemt seg for å ta imot stillingen som sogneprest i Sandøy.

– Nå får jeg tilbud om en stilling som jeg vet at jeg får dersom jeg vil ha den, men nå trenger jeg litt tid på å ta meg inn, kjenner jeg, sier hun til Vårt Land.

Tilbud om prestestillinger kommer normalt i brev med åtte dagers svarfrist.

Møre bispedømmeråd vedtok onsdag å tilby Pedersen-Eriksen jobben som sogneprest i Sandøy, men anførte at tilbudet forutsatte ordinasjon. (©NTB)

Biskop sier nei til lesbisk prest

Publisert: 09.04.2015 kl 13:57

Sognerådet og bispedømmerådet vil ha lesbiske Hanne Marie Pedersen-Eriksen som sogneprest i Sandøy. Men biskopen nekter å ordinere henne.

Møre bispedømmeråd brukte lang tid på saken, opplyser fungerende leder May Lisbeth Aurdal. Til slutt stemte rådet for å tilby Pedersen-Eriksen stillingen som sogneprest, med forbehold om ordinasjon.

Møre-biskop Ingeborg Midttømme gjør det imidlertid klart at hun ikke vil ordinere Pedersen-Eriksen, skriver avisa Vårt Land. Hun sier konsekvensen av dette vil være at Pedersen-Eriksen ikke vil kunne begynne i stillingen.

Grunnen er at Pedersen-Eriksen til sommeren skal gifte seg med sin kvinnelig kjæreste. (©NTB)

IS har frigitt over 200 yazidier i Irak

Publisert: 08.04.2015 kl 15:15

Ekstremistgruppa IS har sluppet fri over 200 yazidier som ble holdt fanget nord i Irak, melder Reuters.

De 200 var eldre og svake, og også to kristne ble frigitt.

I fjor drepte og fordrev opprørsgruppa Den islamske staten (IS) tusenvis av yazidier i Nord-Irak.

Yazidismen er en religion fra Midtøsten som inkluderer elementer fra jødedommen, kristendommen og islam. (©NTB)

Full krangel mellom far og datter Le Pen

Publisert: 08.04.2015 kl 14:14

Nasjonal fronts partileder Marine Le Pen mener faren Jean-Marie med sine uttalelser forsøker å ødelegge for partiet han selv stiftet.

– Jean-Marie Le Pen ser ut til å ha falt tilbake på noe mellom den brente jords taktikk og et politisk selvmord, sier Marine Le Pen om sin 86 år gamle far, som stiftet partiet hun nå leder.

Uttrykket den brente jords taktikk kommer av militærtaktikken om å brenne avlinger og utstyr for å ødelegge for fienden. Det er farens uttalelser den siste tiden som får Le Pen junior til å reagere.

Forrige uke kalte han gasskamrene under andre verdenskrig «en detalj i verdenshistorien». Tirsdag kalte han Frankrikes spanskfødte statsminister Manuel Valls for «innvandreren». Han forsvarte også Philippe Pétain, som ledet regjeringen som samarbeidet med Nazi-Tyskland under krigen.

– Hans tittel som ærespresident av partiet gir ham ikke rett til å kapre Nasjonal front med vulgære provokasjoner. Uttalelsene var nok ment for å skade meg, men har dessverre rammet hele bevegelsen, sier Marine Le-Pen videre.

Partilederen har forsøkt å renvaske høyrefløypartiet fra anklager om antisemittisme og rasisme, i håp om å gjøre partiet stuerent før presidentvalget i 2017. Flere meningsmålinger tyder på at hun kan nå andre runde i valget. (©NTB)

Studentdemonstrasjon i Kenya etter skolemassakre

Publisert: 07.04.2015 kl 15:54

Et hundretalls kenyanske studenter demonstrerte tirsdag i Kenya med krav om at sikkerhetssituasjonen i landet må bedres.

Demonstrasjonen kommer i kjølvannet av terrorangrepet mot en høyskole i Garissa, som kostet 147 personer livet.

Rundt 200 studenter ropte taktfast «du er ikke trygg, du er ikke trygg», under tirsdagens demonstrasjon i Nairobi. Samtidig viftet de med bannere med slagord som: «Vi må ikke glemme de 147». Tallet referer til de som mistet livet under massakren, som senere har blitt oppjustert til 148.

Den 21 år gamle ingeniørstudenten Maureen Mucheri forteller at hun ikke lenger våger å gå inn i matbutikker eller kirker i redsel for nye angrep.

– Vi sørger over tapet av våre venner. Vi har mistet gløden til å bygge morgendagens Kenya, sier hun.

Tirsag kveld er det planlagt en våkenatt for å markere den tredje og siste dagen med landesorg i Kenya.

Fem menn er pågrepet i forbindelse med massakren hvor 142 studenter, tre politimenn og tre soldater mistet livet. To av dem ble pågrepet inne på skoleområdet, mens tre andre idet de forsøkte å flykte til Somalia.

Kenyanske sikkerhetsstyrker fortsetter jakten på flere terrorister som skal ha stått bak angrepet.

Den ekstremistiske somaliske opprørsgruppen al-Shabaab sier den står bak angrepet. (©NTB

Fem dømt for sex utenfor ekteskapet i Dubai

Publisert: 07.04.2015 kl 12:19

Fem personer er dømt til ett års fengsel for å ha hatt sex utenfor ekteskapet på en fest i Dubai. Ytterligere 23 personer er bøtelagt for å ha drukket alkohol på festen.

Festlighetene fant sted i oktober i fjor på en yacht som lå til kai. Politiet beslagla over 100 flasker med alkohol da de gikk til aksjon, melder avisen Khaleej Times.

Påtalemyndigheten omtaler hendelsen som en «sex- og alkoholfest».

De fem som er dømt for sex utenfor ekteskapet – to menn og tre kvinner – må nå sone ett år i fengsel. Videre må alle de totalt 28 dømte betale bøter på mellom 4.300 og 8.600 kroner.

De dømte i saken er fra De forente arabiske emirater, Iran, Komorene, Jemen, Oman, Saudi-Arabia og Marokko. (©NTB)

Like mange som tror og ikke tror på Gud

Publisert: 31.03.2015 kl 14:56

Nå er det like mange som svarer ja som nei på spørsmålet «Tror du på Gud». Ipsos MMI har stilt nordmenn dette spørsmålet siden 1985, og for første gang er det nå like mange som svarer ja som nei – 38 prosent. 24 prosent svarer «usikker», skriver Vårt Land.

– Det samsvarer med sekulariseringen som har funnet sted over lengre tid, og som viser seg i synkende dåpstall og ved at flere konfirmerer seg borgerlig, sier stipendiat Silje Kvamme Bjørndal ved Det teologiske menighetsfakultet.

Forskningssjef Paul Brekke ved Ipsos MMI sier det er flere kvinner enn menn som sier at de tror, men at andelen har andelen sunket jevnt blant begge kjønn de siste ti årene.

– Befolkningen blir mindre troende. Likevel er det grunn til å anta at manges tro ikke fanges opp på grunn av spørsmålsstillingen i denne undersøkelsen, sier forsker Pål Ketil Botvar ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Andelen døpte barn i Den norske kirke i 2014 var 58,9 prosent, en nedgang på hele 3,1 prosentpoeng fra året før. Det er første gang denne andelen faller under 60 prosent. Andelen av ungdomskullet som ble konfirmert, endte på 62,5 prosent, en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra året før, skriver Dagen.

De siste ti årene har medlemsandelen i Den norske kirke falt med 10 prosentpoeng. Andelen døpte av nyfødte har falt med over 18 prosentpoeng.

Fortsetter utviklingen i dette tempoet, vil man bikke under 50 prosent dåpsandel i løpet av de neste fem årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (©NTB

Sykehuset Østfold kjøper omskjæring fra privatklinikk

Publisert: 30.03.2015 kl 10:27

Sykehuset Østfold har gjort avtale med den private Ringvollklinikken på Hobøl for å få utført rituell omskjæring av guttebarn.

– Det har vært noe motstand på sykehuset og ikke minst kapasitetsproblemer med å få dette til på selve sykehuset. Derfor har vi inngått en avtale med Ringvollklinikken slik at de kan utføre disse inngrepene på vegne av sykehuset, sier Stein Bruland, direktør for fag- og pasientsikkerhet ved Sykehuset Østfold til NRK

Inntil nå har Østfold vært det eneste sykehusområdet i Helse sør-øst som ikke har etablert et tilbud om omskjæring, til tross for at dette ble pålagt fra 1. januar.

Egenandelen for omskjæringen er 4.000 kroner, noe som ifølge Bruland gjelder alle sykehusene. (©NTB)

KrF med ny plan mot jødehat

Publisert: 30.03.2015 kl 10:26

Kristelig Folkeparti fremmer et nytt forslag om tiltak mot jødehat. Blant forslagene er at Holocaustdagen 27. januar skal markeres i alle skoler.

Partiet forslår også at det skal bli sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme i lærerutdanningen, skriver Dagen. Det skal også vurderes å opprette egne universitetsprofessorater i jødedom og holocaust, og lærerplanene i grunnskole og videregående skole skal ha obligatorisk undervisning om temaet, foreslår partiet.

KrF har gjentatte ganger fremmet forslag i Stortinget om en handlingsplan mot antisemittisme – uten å få støtte. Denne gangen regner de med å få gjennomslag.

– Jeg oppfatter at det har vært et klart stemningsskifte i opinionen og blant politikere, sier KrFs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen til avisen.

Partiet foreslår i tillegg at det skal bli bedre økonomiske støtteordninger til skolene, slik at ungdomsskoler eller videregående skoler får dratt på studietur til tidligere konsentrasjonsleire.

I dag blir turer til tidligere konsentrasjonsleire fra andre verdenskrig ofte lagt til skolens høstferie under ledelse av foreldre, betalt av elevene selv, skriver avisen. (©NTB)

Åpen folkekirke sikter mot flertall i kirkemøtet

Publisert: 27.03.2015 kl 14:49

Åpen folkekirke jobber for å stille liste i minst ni av elleve bispedømmer. Målet er flertall på kirkemøtet slik at ekteskapsliturgi for homofile og lesbiske blir innført i Den norske kirke.

– Målet er å få flertall. Det er klart, sier frontfigur Kristin Gunleiksrud Raaum i Åpen folkekirke til Dagen.

Aldri tidligere har et kirkevalg lignet mer på et politisk valg enn når kirkemedlemmer går til stemmeurnene i september.

– Det er stort engasjement. Mange opplever at det er mye som står på spill, sier Gunleiksrud Raaum.

Kirkemøtet stemte i fjor ned forslag til både forbønns- og ekteskapsliturgi for likekjønnede par. Åpen folkekirke ble dannet som en reaksjon og har som et hovedmål å innføre ekteskapsliturgi for homofile og lesbiske.

– Det er dette spørsmålet som engasjerer mest. Hvilken vei skal kirken gå? Skal den bli mer åpen eller lukket? spør Gunleiksrud Raaum, som også er nestleder i Kirkerådet.

Hun er ikke redd for å bidra til splittelse i kirken.

– Å si at to lister skaper splittelser er tøv. Kirken er delt midten i spørsmålet om likekjønnet ekteskap og har vært det lenge. Det er vel så mye de som arbeider mot vigsel for likekjønnede som bidrar til splittelse. De som ønsker å hindre to praksiser skaper en splittelse ved å ikke anerkjenne at to syn også får uttrykk i to praksiser, sier Gunleiksrud Raaum. (©NTB)

Nordmenn blant de mest tilfredse i Europa

Publisert: 27.03.2015 kl 10:47

Nordmenn er blant innbyggerne i Europa som er mest fornøyd med livet, ifølge en undersøkelse som nylig er offentliggjort av EUs statistikkbyrå Eurostat. Men svensker, dansker, finner og sveitsere er enda mer tilfredse enn oss.

I den omfattende Eurostat-undersøkelsen ble innbyggere i en rekke land i Europa spurt om hvor fornøyd de er med livet sitt. Deltakerne ble bedt om å rangere tilfredsheten fra 0 (ikke fornøyd) til 10 (fullstendig fornøyd).

I Norge endte snittet for alle aldersgrupper på 7,9.

Den mest tilfredse aldersgruppen er den mellom 65 og 74 år (8,1), tett fulgt av 16-24-åringene (8,0). Både aldersgruppene 25-34 år og 35-49 år oppga i gjennomsnitt 7,8, mens dem mellom 50 og 64 år oppga 7,9. Det samme gjorde aldersgruppen fra 75 år og oppover.

Nordmenn er imidlertid ikke de mest fornøyde innbyggerne i Europa, ifølge undersøkelsen. I Norden er både svensker, dansker og finner mer fornøyd enn oss – alle med et gjennomsnitt på 8. Også sveitserne oppga i snitt 8 på skalaen.

De mest fornøyde menneskene i Europa finner man blant østerrikere mellom 16 og 24 år og sveitsere fra 65 år og oppover. I disse gruppene oppga de spurte i gjennomsnitt en tilfredshetsgrad på 8,4.

Nederst på listen befinner bulgarerne seg med en gjennomsnittlig tilfredshetsgrad på 4,8. Deretter kommer serberne med 4,9, fulgt av innbyggerne i Portugal, Kypros og Hellas – alle med 6,2. Gjennomsnittet for EU-landene er 7,1.

Undersøkelsen ble gjennomført for to år siden og er en del av et større prosjekt som tar for seg livskvalitet i Europa. Resultatene vil bli offentliggjort i sin helhet i juni i år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). (©NTB)

Ingen norsk fregatt til Middelhavet

Publisert: 27.03.2015 kl 10:20

Det er ikke aktuelt å sende KNM Fridtjof Nansen til Middelhavet som bistand til EUs patruljeringsoppdrag, ifølge forsvarsministeren.

Flyktninghjelpen har bedt regjeringen sende fregatten til Middelhavet, der flere hundre båtflyktninger har mistet livet så langt i år.

– Fridtjof Nansen-klassen fregatter er høyteknologiske krigsfartøy som ikke egner seg til det formålet Flyktninghjelpen anmoder om støtte til: søk og redning i Middelhavet, skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i sitt svar.

Regjeringen vurderer fortsatt norsk innsats, og det er Justisdepartementet som skal avgjøre andre bidrag som sivile fartøy, personell og penger. Island har valgt å sende et kystvaktskip til operasjonen.

Høysesongen for overfarter fra Nord-Afrika starter med våren, og hjelpeorganisasjoner frykter mange dødsfall fremover. Norge deltar som Schengen-land i EUs grensekontrollbyrå Frontex, og byråets sjef Fabrice Leggeri har anmodet medlemsstatene om å bidra med mer ressurser og personell i patruljeringsoppdraget Triton.

– Det er ingen tvil om at Norge over flere år har engasjert seg i disse utfordringene, og at vi vil fortsette å gjøre det, sier Søreide. (©NTB)

Krematorium vil varme opp Oslos befolkning

Publisert: 25.03.2015 kl 09:02

Krematoriet på Alfaset i Oslo ønsker å koble seg til Hafslunds fjernvarmenett for å levere varme til byens befolkning, men Hafslund avviser saken og kaller den uetisk.

– Fra starten ønsket vi å koble oss på fjernvarmeanlegget, men Hafslund så det ikke som lønnsomt, sier krematoriesjef Anne-Margrethe Brøndelsbo til Vårt Land.

Hafslund Varme, som er ansvarlig for Oslos fjernvarmenett, viser til at krematoriet ikke ligger i umiddelbar nærhet til rørnettet. Dessuten er det krav til at nettet må produsere kontinuerlig varme.

– Det tredje problemet er det etiske, sier informasjonssjef Truls E. Jamtland i Hafslund Varme.

Postdoktor i etikk ved Universitetet i Oslo, Ole Martin Moen, ser for seg hvorfor noen kan synes det er ubehagelig hvis de får varme fra et krematorium.

– Folk tenker jo at de ikke skal ha noe med lik å gjøre. Når en person er død, er han ute av verden. At de da likevel kommer tilbake og påvirker oss med varme, kan være en litt ubehagelig tanke for noen, sier Moen.

Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme uttaler at dette ikke har vært noe kjent tema i Norge og at det allerede tilføres mye spillvarme til nettet fra andre prosesser.

Men prest Sunniva Gylver, som er sterkt miljøengasjert, mener det ikke er uetisk å bruke varme fra krematorier. Man må bare være nøye med hvordan man snakker om det, mener hun. (©NTB)

Bioteknologirådet vil tillate eggdonasjon

Publisert: 24.03.2015 kl 13:02

Eggdonasjon bør bli lov i Norge, mener Bioteknologirådet, men det settes noen betingelser.

Et argument som ble vektlagt da rådet diskuterte temaet tirsdag, var at menn og kvinner bør likebehandles. I dag er sæddonasjon tillatt, men ikke eggdonasjon.

Rådet var splittet om vedtaket. Et flertall på ni medlemmer gikk inn for at eggdonasjon bør tillates, mens et mindretall på seks ønsket et forbud.

Flertallet mener man kan åpne for eggdonasjon hvis eggene er overskudd fra prøverørsbefruktning. I tillegg krever de at eggene må befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og minst én av foreldrene.

Eggdonasjon er i dag forbudt i Norge, men er tillatt i minst 22 europeiske land, inkludert de andre nordiske landene. (©NTB)