På Hellerud skole i Oslo fikk en gruppe muslimer innvilget et eget bønnerom av rektor Tora Mørstad. Nå har skolebyråd Torger Ødegaard (H) stoppet tiltaket. Han vil ikke at Oslo-skolene skal legge til rette for egne bønnerom eller «stillerom» som tilhengerne kaller det. Hovedbegrunnelsen er at skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke en religiøs institusjon.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, støtter skolebyråden.

– Skolen skal være sekulær. Da kan vi ikke ha egne bønnerom i skolen, verken for muslimer eller andre. Jeg er glad for at Ødegaard setter ned foten på denne måten, og presiserer at skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke har noe ansvar for å legge til rette for trosutøvelse, sier hun.

Bør føre til slutt på skolegudstjenester

Generalsekretæren understreker at det er viktig å behandle alle likt. Byrådens bønnerom-nekt bør derfor føre til at Oslo-skolen også sier nei når kristne skolelag og andre religiøse grupper ber om å få bruke skolens lokaler til religiøs aktivitet i skoletida.

Og ikke minst mener hun at skolebyrådens klare linje bør føre til at Oslo-skolene slutter å arrangere skolegudstjenester.

– Det er skolegudstjenestene som representerer det største problemet når det gjelder religionsutøvelse i skoletida. Her gjelder det å være prinsipiell og behandle alle likt. Når muslimene får nei, må også de kristne få nei, sier Mile.

– Du trekker inn kristendom i saken. Har Human-Etisk Forbund generelt sett et mer kritisk syn på kristen religionsutøvelse, enn mot muslimsk?

– Nei, det håper jeg da virkelig ikke. Det viktigste prinsippet for oss er likebehandling. Men i et samfunn med en majoritetsreligion som særbehandles, vil det i praksis bli mest oppmerksomhet rundt dette. Men det betyr selvsagt ikke at vi ser med mildere øyne prinsipielt sett på særbehandling av muslimer eller andre grupper, sier hun.

Uenig med Islamsk råd

Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge, mener Torger Ødegaards bønnerom-nekt er i strid men menneskerettighetene.

– Det Ødegaard gjør, er i strid med og trakassering av rettighetene vi i vesten verdsetter så høyt. På den ene siden ser man på ytringsfriheten som noe ukrenkelig, men samtidig ser man her et eksempel på hvordan mennesker rett til å tro krenkes. Det er en selvmotsigelse, sier han til Dagbladet.

Her er Kristin Mile uenig.

– Han har rett i at det vil være problematisk å nekte noen å be, men ingen kan ha krav på et eget rom å be i. Skolen har ingen plikt til å tilrettelegge, sier hun.

– Hvis noen nektes å be på de tidspunktene de selv ønsker, for eksempel midt i en skoletime eller midt i et skift på en arbeidsplass. Synes du det vil være problematisk med hensyn til religionsfriheten?

– Jeg synes ikke det er et legitimt krav å få be når som helst. Man må tilpasse seg samfunnet rundt seg og legge bønnen til friminutt eller andre naturlige pauser. Men hvis man da nektes, vil det være problematisk, sier Mile.