NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) er et offentlig informasjonssenter for alternativ medisin, fullfinansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret skal gi folk kvalitetssikret informasjon og råd om alternativ behandling.

Greier de denne vanskelige oppgaven? Nei, mener femten professorer i biologi og medisin fra Universitetet i Oslo og NTNU. I dag offentliggjorde de et brev til Helse- og omsorgsdepartementet der de argumenterer for at NIFAB slett ikke er noen nøytral aktør i dette feltet.

- Vi må konkludere med at NIFAB med et statlig kvalitetsstempel gir ensidig og misvisende informasjon om både bruken og virkningene av alternativ behandling, skriver de.

Professorene mener NIFAB i alt for stor grad ukritisk videreformidler virkelighetsforståelser fra alternativbransjen.

- Det er uholdbart for en statlig informasjonstjeneste. Et minstekrav må være at NIFAB informerer om det vitenskapelige bildet av behandlingen som et alternativ til behandlernes eget bilde, konstaterer de.

Professorene mener at NIFAB i stor utstrekning unnlater å bringe inn vitenskapelige studier i sin informasjon.

- Der vitenskapelig materiale er tatt med, er det i hovedsak utvalgte, positive enkeltrapporter. Studier med negative konklusjoner synes ignorert. Hovedmengden av stoffet later til å komme fra behandlernes egne interesseorganisasjoner og dette gir et ensidig bilde, skriver de.

- Trolig ulovlig

Biologi- og medisinprofessorene understreker at dette er uheldig på bakgrunn av de store kommersielle interessene som er involvert.

De slår fast at dersom NIFAB hadde vært en kommersiell aktør, ville deler av NIFABs informasjon trolig vært i strid med markedsføringsreglene for helsepersonell. Disse reglene krever at markedsføring av helsetjenester skal være "forsvarlig, nøktern og saklig".

Dette er verdier NIFAB selv mener at de styrer etter. Men det mislykkes de i, hevder professorene.

- Etter vår mening er NIFABs informasjon verken faglig korrekt, utfyllende, eller nøytral, skriver de.

Gir råd selv om de "ikke skal vurdere forskning"

Professorene stusser også over at NIFAB viderebringer flere "positive forskningsresultater" om alternativ medisin på sine nettsider, samtidig som de også skriver at de "ikke har mandat til å vurdere forskningsresultater som omhandler effekt av alternative behandlingsformer".

- Dette hindrer dem tydeligvis ikke i å produsere redaksjonelt stoff for eksempel om akupunktur mot hetetokter og et mulig "gjennombrudd" for naprapatien, konstaterer professorene i brevet.

Underskriverne krever at informasjon som NIFAB får fra behandlernes egne fagorganisasjoner kvalitetssikres og suppleres av personer med innsikt i den omfattende vitenskapelige litteraturen som finnes på feltet, og som evner å se alt dette i sammenheng, slik det gjøres i annen statlig helseinformasjon.

Professorene begrunner kritikken sin mer detaljert ved å vise til eksempler på NIFABs råd og informasjon når det gjelder aurabehandling, naprapati, akupunktur og homøopati. Kontaktpersoner for oppropet er professorene Kristian Gundersen, Johanne Sundby og Johan F. Storm ved Universitetet i Oslo.

Les hele brevet her (pdf)

NIFAB kjenner seg ikke igjen

Ola Lillenes, nytiltrådt redaksjonssjef ved NIFAB, kjenner seg ikke igjen i kritikken.

- Vi sensurerer ingen forskningsresultater. Den viktigste og vanligste beskjeden vi gir folk, er "bruk fornuft og sunn skepsis". Vi fraråder også befolkningen å oppsøke alternativ behandler i stedet for lege eller annet autorisert helsepersonell, sier han.

Lillenes understreker at Nifab vil gå nøye gjennom kritikken fra professorene, og eventuelt endre sine rutiner hvis det skulle vise seg å være grunn til det.

- Vi skal være nøytrale. Vi skal ikke være i lomma på noen, verken alternativbransjen eller skeptikerene. Hvis noen klarer å påvise at vi gir råd som ikke er faglig funderte, så må vi endre oss. Slik sett er vi takknemlig for kritikken. Den hjelper oss til å bli bedre.

- Hvilke fag baserer dere rådene deres på, når vitenskapelig forskning tyder på at alternative behandlingsformer ikke har noen effekt ut over placebo?

- Vi skal ikke gi råd om hva folk bør eller ikke bør bruke. Det vet vi ikke noe om. Vi skal informere folk om hva som finnes, og eventuell mulighet for effekt. Vi skal prøve å skille de seriøse fra de useriøse.

- Hvordan kan dere skille "seriøse" fra "useriøse" når dere ikke stiller noen krav til vitenskapelig dokumentasjon?

- Blant annet har Brønnøysundregistrene en registreringsordning, og vi oppfordrer folk til å velge behandlere som er registrert der, sier Lillenes.

- Utøverorganisasjonene kvalitetssikrer
Et raskt oppslag hos Brønnøysundregistrene viser at registerordningen for alternativ behandling krever at man oppretter et enkeltpersonforetak i enhetsregisteret. Dette kan alle gjøre kostnadsfritt.

Videre må man være medlem av en utøverorganisasjon og ha forsikring for "det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med behandlingsvirksomheten". Oppføring i registeret koster 500 kroner det første året, og deretter et årlig gebyr på 300 kroner.

- Synes du en oppføring i dette registeret er en god måte å skille de "seriøse" fra de "useriøse"?

- Registrering fordrer at behandleren er medlem i en utøverorganisasjon med klagerett for pasienten. Organisasjonene har regler for hvordan behandlingen skal praktiseres, og stiller etiske og faglige krav til sine medlemmer. Vi støtter opp under dette tiltaket for å trygge pasienten, sier Lillenes.

- Professorene påstår i brevet at dere gir inntrykk av at homøopatisk medisin virker biologisk, selv om dette aldri har blitt dokumentert vitenskapelig. Hva tenker du om det?

- Jeg vil ikke gå inn på detaljene i kritikken. Dette må vi ta for oss i ro og mak, når Helsedepartementet ber oss om å svare på brevet. Hvis vi konkluderer med at det er hold i noe av dette, vil vi selvsagt justere kursen etter beskjed fra departementet.

- Det store stridsspørsmålet er om alternativ behandling har noen effekt i det hele tatt, ut over placebo. Er du åpen for dere i praksis bidrar til å svare ja på det spørsmålet, mellom linjene?

- Hva folk måtte tolke fra det som ikke står på våre nettsider kan jeg ikke ta ansvar for. Vårt utgangspunkt er at annenhver nordmann faktisk bruker alternativ behandling. Og da er det vårt oppdrag, på vegne av staten, å gi folk de beste rådene vi kan gi, konkluderer Ola Lillenes.

Les hele brevet fra professorene (pdf)

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook