Buzz Aldrin hilser det amerikanske flagget under månelandingen i 1969. Foto: Wikimedia commons@NASA/Neil A. Armstrong

Lærer prøvde å overbevise klasse om konspirasjonsteori

Ignorerte motforestillinger, avbrøt spørsmål med digresjoner og framstilte kritiske elever som dumme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2019 kl 14:52

Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning er et hett tema for tiden. I Bergen valgte lærer Adrian Talleraas ved Rothaugen ungdomsskole nylig en annen tilnærming til temaet. Utgangspunktet var at de skulle lære om humanismen som livssyn. Da hører jo kritisk tenkning med, samtidig som det også fort kan bli snakk om konspirasjonsteorier.

En dag skulle Talleraas ha to ulike klasser etter hverandre i KRLE. Da fikk han en ide.

– Jeg ba den første klassen hjelpe meg til å lure den andre klassen til å tro på en konspirasjonsteori. Klassen var ikke vond å be. De syntes selvsagt dette var veldig morsomt, forteller han.

Valget falt på at læreren skulle prøve å få den andre klassen til å tro at månelandingen i 1969 var iscenesatt av NASA for å lure folk til å tro at mennesker hadde landet på månen.

Latterliggjorde kritikk

Som sagt, så gjort. Da Talleraas kom inn i den andre klassen, snakket han først om kritisk tenkning generelt og hvor viktig det er. Så begynte skuespillet. For hvis man skal tenke kritisk, er det jo spesielt viktig å være kritisk rundt etablerte sannheter, ikke sant?

Som for eksempel at månelandingen i 1969 var iscenesatt og et stort lureri.

Læreren viste klassen bilder han hadde funnet på konspirasjonssider på nettet, og brukte argumenter han hadde funnet på de samme nettstedene. Han var veldig påståelig.

– Fikk du noen kritiske spørsmål?

– Ja, noen stilte kritiske spørsmål og var mistroisk, men jeg avfeide all kritikk og avbrøt dem med digresjoner. Jeg prøvde å latterliggjøre de som spurte, og framstille dem som dumme, forteller Talleraas.

På ett tidspunkt spurte en elev hvordan læreren kunne oppfordre dem til å tenke kritisk, når han selv nektet å lytte til kritikken han fikk.

– Eleven var jo inne på noe der. Det er jo nettopp slik konspirasjonsteoretikere holder på, sier Talleraas.

– Hvor mange i klassen greide du å overbevise?

– Jeg tror ikke noen ble helt overbeviste, men jeg fikk nok en del til å tvile. Det var flere som ga uttrykk for det. Det ble forresten lettere å få elevene på glid etter at jeg gikk med på at de senere månelandingene kunne være reelle, men at den første månelandingen definitivt var falsk. Da jeg modererte meg på det punktet, senket jeg lista, og det ble lettere å selge inn påstanden min, sier han.

Vanskelig å være kritisk til autoriteter

Talleraas tror skuespillet ga god læringseffekt.

– Elevene fikk føle selv hvor vanskelig det kan være å tenke kritisk når en autoritet, som jeg jo er som lærer, forteller noe på en overbevisende måte. Da skal du ha et godt utviklet kritisk filter.

– Hvordan reagerte de?

– Noen ble litt sure over å ha blitt lurt, men jeg tror alle lærte noe viktig rundt hva som menes med kritisk tenkning. Det var for det meste positive tilbakemeldinger. Vi hadde en veldig bra og morsom diskusjon etterpå, både i den første og den andre klassen, forteller han.

Talleraas mener kritisk tenkning blir stadig viktigere i skolen og i samfunnet generelt.

– Det er så mange merkelige påstander der ute, og den beste måten å håndtere dem på er kritisk tenkning – å se en sak fra så mange sider som mulig og feste lit til det vi har størst grunn til å tro.

– Er konspirasjonsteorier noe elevene dine hadde et forhold til fra før?

– Ja, men bare det vi kanskje kan kalle litt «ufarlige» konspirasjonsteorier, som for eksempel den om månelandingen i 1969 eller at Titanic-forliset egentlig ikke skjedde og slikt. Kanskje noen av dem tenker at det kan være noe i dette. Jeg vet ikke. Men de har heldigvis ikke et forhold til, og langt mindre tro på, mørkere konspirasjonsteorier som chemtrails, at George Soros egentlig styrer miljøbevegelsen, New World Order eller at muslimene har en felles, samlet plan om å ta over Europa.

– Er ikke «illuminati» en stor greie blant ungdommer?

– Jo, men bare som en spøk. Det er noe de tuller med og gjør narr av. De går ikke rundt og tror på alvor at «illuminati» eller andre hemmelige brorskap styrer verden, sier han.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...