Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning er et hett tema for tiden. I Bergen valgte lærer Adrian Talleraas ved Rothaugen ungdomsskole nylig en annen tilnærming til temaet. Utgangspunktet var at de skulle lære om humanismen som livssyn. Da hører jo kritisk tenkning med, samtidig som det også fort kan bli snakk om konspirasjonsteorier.

En dag skulle Talleraas ha to ulike klasser etter hverandre i KRLE. Da fikk han en ide.

– Jeg ba den første klassen hjelpe meg til å lure den andre klassen til å tro på en konspirasjonsteori. Klassen var ikke vond å be. De syntes selvsagt dette var veldig morsomt, forteller han.

Valget falt på at læreren skulle prøve å få den andre klassen til å tro at månelandingen i 1969 var iscenesatt av NASA for å lure folk til å tro at mennesker hadde landet på månen.

Latterliggjorde kritikk

Som sagt, så gjort. Da Talleraas kom inn i den andre klassen, snakket han først om kritisk tenkning generelt og hvor viktig det er. Så begynte skuespillet. For hvis man skal tenke kritisk, er det jo spesielt viktig å være kritisk rundt etablerte sannheter, ikke sant?

Som for eksempel at månelandingen i 1969 var iscenesatt og et stort lureri.

Læreren viste klassen bilder han hadde funnet på konspirasjonssider på nettet, og brukte argumenter han hadde funnet på de samme nettstedene. Han var veldig påståelig.

– Fikk du noen kritiske spørsmål?

– Ja, noen stilte kritiske spørsmål og var mistroisk, men jeg avfeide all kritikk og avbrøt dem med digresjoner. Jeg prøvde å latterliggjøre de som spurte, og framstille dem som dumme, forteller Talleraas.

På ett tidspunkt spurte en elev hvordan læreren kunne oppfordre dem til å tenke kritisk, når han selv nektet å lytte til kritikken han fikk.

– Eleven var jo inne på noe der. Det er jo nettopp slik konspirasjonsteoretikere holder på, sier Talleraas.

– Hvor mange i klassen greide du å overbevise?

– Jeg tror ikke noen ble helt overbeviste, men jeg fikk nok en del til å tvile. Det var flere som ga uttrykk for det. Det ble forresten lettere å få elevene på glid etter at jeg gikk med på at de senere månelandingene kunne være reelle, men at den første månelandingen definitivt var falsk. Da jeg modererte meg på det punktet, senket jeg lista, og det ble lettere å selge inn påstanden min, sier han.

Vanskelig å være kritisk til autoriteter

Talleraas tror skuespillet ga god læringseffekt.

– Elevene fikk føle selv hvor vanskelig det kan være å tenke kritisk når en autoritet, som jeg jo er som lærer, forteller noe på en overbevisende måte. Da skal du ha et godt utviklet kritisk filter.

– Hvordan reagerte de?

– Noen ble litt sure over å ha blitt lurt, men jeg tror alle lærte noe viktig rundt hva som menes med kritisk tenkning. Det var for det meste positive tilbakemeldinger. Vi hadde en veldig bra og morsom diskusjon etterpå, både i den første og den andre klassen, forteller han.

Talleraas mener kritisk tenkning blir stadig viktigere i skolen og i samfunnet generelt.

– Det er så mange merkelige påstander der ute, og den beste måten å håndtere dem på er kritisk tenkning – å se en sak fra så mange sider som mulig og feste lit til det vi har størst grunn til å tro.

– Er konspirasjonsteorier noe elevene dine hadde et forhold til fra før?

– Ja, men bare det vi kanskje kan kalle litt «ufarlige» konspirasjonsteorier, som for eksempel den om månelandingen i 1969 eller at Titanic-forliset egentlig ikke skjedde og slikt. Kanskje noen av dem tenker at det kan være noe i dette. Jeg vet ikke. Men de har heldigvis ikke et forhold til, og langt mindre tro på, mørkere konspirasjonsteorier som chemtrails, at George Soros egentlig styrer miljøbevegelsen, New World Order eller at muslimene har en felles, samlet plan om å ta over Europa.

– Er ikke «illuminati» en stor greie blant ungdommer?

– Jo, men bare som en spøk. Det er noe de tuller med og gjør narr av. De går ikke rundt og tror på alvor at «illuminati» eller andre hemmelige brorskap styrer verden, sier han.