Bare 15 prosent av norske kommuner er kritiske til endringene i KRL-faget. Det store flertallet bryr seg ikke.

Tekst: Even Gran
Publisert 18.2.2008

Tidligere denne måneden gikk Vårt Land gjennom høringssvarene til det nye KRL-faget. Avisa kunne melde om "massive protester og kommuneopprør" mot KRL-faget. Av de 82 kommunene som har sendt inn svar, stiller hele 80 prosent seg negative til de foreslåtte endringene. Se hele lista her.

Norge har imidlertid 431 kommuner totalt. Hvis vi tar høyde for dette, tegner det seg et annet bilde. "Kommuneopprøret" skrumper da inn til 15 prosent, mens de resterende 85 prosentene i varierende grad er positive eller likegyldige.

Fra opprør til "kraftig signal"

Nestleder i KrF, Dagrun Eriksen, er klar i sin kommentar til høringsresultatet overfor Vårt Land.

- Dette er jo snakk om et opprør, slår hun fast den 8. februar.

Fritanke.no har forsøkt å få en kommentar fra Eriksen i dag, men hun har ikke vært tilgjengelig.

Det har imidlertid Bjørn Markussen vært. Han er en av de andre Vårt Land intervjuet i saken om KRL-høringssvarene. Markussen er daglig leder i Kristelig pedagogisk forum (KPF) - en organisasjon som avviser skarpt at det er noe behov for endringer i KRL-faget.

Markussen medgir at høringssvarene til det foreslåtte RLE-faget ikke gir grunn til å snakke om et "kommuneopprør".

- Vi kan ikke kalle det et kommuneopprør, men det er et kraftig signal om at mange reagerer på de foreslåtte endringene, sier Markussen.

- Norge har ikke noe valg
Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, synes heller ikke det er noen grunn til å påstå at det er noe kommuneopprør mot KRL-endringene.

- 15 prosent er selvsagt ikke noe "opprør", men samtidig skal vi også være forsiktige med å si "den som tier, samtykker". Det tryggeste er nok å si at det store flertallet ikke vurderer saken som viktig nok til å uttale seg, sier hun.

Sandvig konstaterer at det vanligvis er de som er mest engasjert i en sak som sender høringssvar.

- Om ikke annet viser høringen derfor at det er et sterkere engasjement blant de som ikke vil endre faget, enn blant de som står på HEFs side i debatten, medgir hun.

Sandvig legger til at høringen om KRL-endringene er grunnleggende problematisk.

- Høringen gir inntrykk av at man har større politisk handlingsrom enn man i realiteten har. Man kan ikke velge å gjøre ingenting når faget er dømt til å være i strid med menneskerettighetene, slår hun fast.