HL-senterets undersøkelse «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017» ble offentliggjort denne uka.

Undersøkelsen viser at rundt en tredel av befolkningen (34 prosent) har utpregede negative fordommer mot muslimer, mens rundt åtte prosent har tilsvarende fordommer mot jøder.

Undersøkelsen viser at fordommene mot jøder er redusert siden HL-senterets forrige undersøkelse i 2011. Når det gjelder muslimer har man ikke noe sammenligningsgrunnlag, siden HL-senterets undersøkelse i 2011 ikke spurte etter negative holdninger til muslimer.

Resultatene fra undersøkelsen har fått bred mediedekning denne uka.

Frp har mest fordommer med Høyre på en god andreplass

Undersøkelsen avslører, tillegg til dette, at det er en svært stor forskjell mellom partiene når det gjelder holdninger til jøder og muslimer.

Frp-velgerne viser seg å være i en særklasse når det gjelder negative holdninger mot muslimer. 63 prosent av Frps velgere har negative holdninger til muslimer, med Høyre på en god andreplass med 38 prosent.

Deretter kommer Senterpartiet med 21 prosent, Ap-velgere med 16 prosent og Krf med 14 prosent. Resten av partiene ligger under ti prosent, med Venstre-velgerne lavest på 4,5 prosent.

De negative holdningene måles etter tre akser;

• Hvorvidt man har generaliserte og fordomsfulle oppfatninger om gruppa.
• Hvorvidt man har negative følelser overfor gruppa.
• Hvorvidt man føler en sosial avstand og ikke kunne ha tenkt seg å ha noen fra gruppa som naboer, for eksempel.

Frp-velgerne skårer klart høyest på alle disse tre kriteriene både når det gjelder muslimer og jøder.

Nesten tre fjerdedeler, 73,5 prosent, av Frps velgere har generaliserte fordommer om muslimer. Noen færre, men fortsatt et flertall, 59,4 prosent, av Frp-velgerne har negative følelser overfor muslimer, mens rundt halvparten (49,6%) føler en sosial avstand til muslimer. Samlet sett gir dette en score på 63,2 prosent.

MDG nest øverst når det gjelder fordommer mot jøder

Når det gjelder negative holdninger til jøder, ligger nivået av negative holdninger mye lavere. Avstanden mellom partiene er også mye mindre.

Men også her scorer Frp-velgerne høyest. 13,3 prosent av Frp-erne har negative holdninger mot jøder. MDG-velgerne kommer på andreplass med 10,3 prosent, mens Høyre-velgerne er de tredje mest fordomsfulle mot jøder med sju prosent.

Igjen er Venstres velgere minst fordomsfulle. Kun 0,7 prosent av partiets velgere avslører negative fordommer mot jøder.

HL-senteret tar forbehold om at resultatene når det gjelder de minste partigruppene er usikre, ettersom det er få respondenter som har svart at de stemmer på disse partiene, i Rødt og MDGs tilfelle bare rundt 30 personer.

Kjønn, alder og utdannelse del av forklaringen

Forskerne bak rapporten, Christhard Hoffmann og Vibeke Moe, kommenterer i sammendraget at både antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger er høyere blant menn enn blant kvinner, høyere blant eldre enn blant yngre og høyere blant personer med lav utdannelse enn blant personer med høy utdannelse.

De finner også at muslimer har langt mer fiendtlige holdninger mot jøder enn jøder har mot muslimer. De forklarer dette blant annet med utdanningsnivå. Det jødiske utvalget i undersøkelsen har langt høyere utdannelse enn gjennomsnittet, mens muslimene ligger under snittet. Men muslimenes oppfatninger om jøder er også farget av deres oppfatninger i Israel/Palestina-konflikten, skriver forskerne.

De faktorene som gir en overrepresentasjon av fiendtlige holdninger generelt (mann, høy alder og lav utdannelse) er også overrepresentert blant i Frps velgere. Forskerne drøfter ikke dette som en forklaring på hvorfor partiet kommer så dårlig ut i undersøkelsen.

– Midtøsten-konflikten forklarer noe, men ikke alt

Hvordan kan det ha seg at Frp, et parti som for eksempel i stor grad forsvarer på Israels linje i Midtøsten-konflikten, også har flest negative holdninger til jøder blant velgerne?

En av forfatterne bak HL-rapporten, Christhard Hoffman, sier til Fritanke.no at polariseringen rundt Midtøsten-konflikten bare forklarer en del av folks holdninger til jøder og muslimer.

– Vi ser at de som holder med Israel er mer vennlig stilt overfor jøder enn de som holder med palestinerne, men dette forklarer ikke alt. Mye handler også om generell fremmedfrykt, og da skilles det ikke mellom ulike folkegrupper. Hvis du har fiendtlige holdninger mot en gruppe, så har du det gjerne mot en annen også, sier han.

Han advarer mot å gjøre for mye ut av tallene når det gjelder fordelingen av partier på antisemittisme.

– Det er klart at Frp-velgere skiller seg ut når det gjelder muslimfiendtlighet, men når det gjelder antisemittisme er tallene som skiller partiene så lave at det skal lite til for å gjøre store utslag, sier han.

Hoffman mener det beste som kan skje med slike undersøkelser, er at de fører til selvrefleksjon.

– Den siste uka er det mange som har sagt at de har en jobb å gjøre internt. Det er bra. Jeg synes det er mye bedre at folk snakker om at det er noe galt med seg selv, enn når de snakker om at det er noe galt med andre, sier han.

OPPDATERT: Les Frps kommentarer til denne artikkelen.

Her finner du hele rapporten.