Kontakt
HEF undrer seg over at statsråd Anniken Huitfeldt (innfelt) prioriterer "gudløs gravferd på statens regning" når det er stor mangel på livssynsnøytrale seremonilokaler. Se forbundets brosjyre om saken. Foto: Fra Svanholms livssynsnøytrale seremonirom i Trondheim
Det er fint at regjeringen vil utrede et livssynsnøytralt statlig gravferdstilbud, men det er ikke her problemet ligger, poengterer Human-Etisk Forbund i et brev til statsråd Anniken Huitfeldt.
Even Gran
Publisert: 23.06.2011 kl 12:05
Sist oppdatert: 24.06.2011 kl 09:40
På mandag ble det kjent at regjeringen ved kulturminister Anniken Huitfeldt ønsker å opprette en statlig, livssynsnøytral gravferdsseremoni, i tråd med tilbudet om borgerlig vigsel som allerede finnes.
Minister for kultur og livssynsminoriteter, Anniken Huitfeldt, sier til Dagbladet at en eventuell borgerlig gravferd må være mer personlig enn vielsen. En slags samtalepartner eller sjelesørger kan også bli aktuelt.
– Vi skal nå snakke med prester og fagpersoner om hvordan dette nøytrale rommet skal være, men jeg håper også å komme i kontakt med folk som har synspunkter på hvordan en livssynsnøytral begravelse kan gjennomføres, sier Huitfeldt.
I dag sender Human-Etisk Forbund et brev til statsråd Huitfeldt. Her poengterer generalsekretær Kristin Mile at den største hindringen for et livssynsnøytralt gravferdstilbud ikke er mangelen på statlig seremoniarrangering, men mangelen på verdige, livssynsnøytrale seremonilokaler rundt om i kommunene.
Generalsekretæren understreker at alle i dag kan arrangere en privat gravferdsseremoni, og få akkurat det innholdet de ønsker. Derfor er ikke dette det mest prekære behovet.
– Alternativet for ikke-kristne blir ofte forsamlingshus, gymnastikksaler, kommunale eller private kulturbygg eller selskapslokaler. Mange av disse er lite egnet til verdige gravferdsseremonier. I tillegg er de ofte kostbare å leie, skriver generalsekretær Mile i brevet til statsråden.
Forbundet arresterer statsråden på et annet punkt også. I intervjuet med Dagbladet kan man nemlig få inntrykk av at Huitfeldt tror Human-Etisk Forbund tilbyr en livssynsnøytral gravferd.
– Human-Etisk Forbund gjør en god jobb, men ikke alle opplever det som en nøytral ramme, sier Huitfeldt til Dagbladet.
Humanistisk gravferd er imidlertid ikke ment nå være en "nøytral ramme", poengterer Mile.
– Vårt tilbud er ikke ment å være livssynsnøytralt. Vi tilbyr en humanistisk gravferd. Tilbudet kan benyttes av alle som ønsker det, men det vil selvfølgelig være dem som ikke føler at en humanistisk gravferd passer for dem, skriver Mile.
I går gikk Venstres leder Trine Schei-Grande ut med støtte til Human-Etisk Forbunds syn i saken.
Hun undrer seg over at Huitfeldt ikke kom inn på livssynsnøytral gravferd da den nye gravferdsloven ble behandlet i Stortinget for bare to uker siden.
Venstrelederen poengterer også, i likhet med HEF, at seremonilokaler er mye viktigere enn statlig støtte til seremoniarrangering.
– Hovedproblemet er jo å finne lokaler til å ha denne type begravelser. Det finnes nesten ikke ikke-kristne seremonirom i Norge, sier hun til Dagbladet.
Schei-Grande mener at mangelen på livssynsnøytrale seremonilokaler gir uverdige tilstander. Hun forteller blant annet om en buddhistisk familie som endte opp med å holde gravferden på en parkeringsplass, fordi det eneste lokale kommunen hadde å tilby var kristent.
Hun synes regjeringen snarest bør lansere en tilskuddsordning for bygging av livssynsnøytrale seremonilokaler i kommunene, slik man allerede har for kulturbygg.
Den rødgrønne regjeringen har i to regjeringserklæringer understreket at de ønsker å bygge flere livssynsnøytrale seremonilokaler. Så langt har det ikke kommet annet enn lovnader.
Så vidt Fritanke.no erfarer er det nå lagt fram en intern utredning i Kulturdepartementet som ikke er politisk behandlet ennå.
HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen har skrevet om det samme temaet på Nyemeninger.no
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.