På fredag ble det debatt om Tømmerneset leirsted i Troms som drives av Det Norske Misjonsselskap (NMS). Misjonsselskapet ønsker å leie ut stedet som midlertidig asylmottak for rundt 45 asylsøkere, men for å kunne leie, krever Utlendingsdirektoratet (UDI) at alle religiøse symboler fjernes.

Kravet fra UDI gjelder alle steder som ønsker å leie ut lokaler til staten for drift av midlertidige asylmottak.

UDI understreker at dette skyldes et generell føring i staten om at offentlige tilbud skal være livssynsnøytrale.

– De som står bak et mottakstilbud kan gjerne ha en verdimessig forankring, også politisk eller religiøs. Vi kunne brukt Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon for den saks skyld. Men selve mottakstilbudet må være nøytralt, sier direktør i UDI, Frode Forfang, til NRK.

Beslutningen har satt igang en proteststorm på sosiale medier og blant politikere i helga, først og fremst fra Krf, men også Ap v/nestleder Hadia Tajik protestert mot korsnekten.

Det Norske Misjonsselskap i Troms har sagt seg villig til å fjerne de kristne symbolene fra Tømmerneset leirsted, mens andre kristne organisasjoner, som KFUM-KFUK og Sarons dal nekter å gjøre det samme.

HEF: Hvis man må, bør prinsippene kunne fravikes

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, sier at det bør være mulig å fravike statlige krav til livssynsnøytralitet hvis det er nødvendig for å skaffe folk tak over hodet.

– Det er klart at hvis et lokale med kristne symboler er eneste praktiske utvei for skaffe flyktninger tak over hodet, så får heller korsene henge. Da må det gjøres et unntak. Det er viktigere at flyktningene får innkvartering, slår generalsekretæren fast.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at det er en slik tvangssituasjon her, understreker hun.

– Og da er det opp til utleier om man vil tilpasse seg de statlige kravene eller ikke, slår Mile fast.

– Ingen tvinger dem til å leie ut

Generalsekretæren føler et behov for å rydde opp i diskusjonen.

Hun påpeker at dette handler om generelle krav staten alltid stiller når de skal leie lokaler. Så er det opp til utleieren om man vil etterkomme dem eller ikke.

– Noen har vridd denne saken til å handle om et «statlig krav om å fjerne kors», mens det egentlig handler om generelle betingelser staten stiller som leietaker. Her har Det Norske Misjonsselskap valgt å etterkomme kravene. Det er opp til dem. Det er ingen som tvinger dem til å leie ut, sier Mile.

– Mener Human-Etisk Forbund det bør være et krav om livssynsnøytralitet når staten skal tilby tjenester via leide lokaler?

– Ja, selvsagt. Det er et generelt og godt prinsipp som bør gjelde all offentlig virksomhet, sier hun.

– Var det riktig eller feil av Det Norske Misjonsselskap å ta ned de kristne symbolene?

– Det har vi ingen meninger om. Det er selvsagt helt opp til dem. Det er som sagt ingen som tvinger dem til å leie ut, sier Mile.

Hun understreker at det selvsagt skal være fritt fram for den enkelte å stå fram offentlig med sin religion.

– Det er bare det offentlige som ikke bør ta stilling til religion. Flyktninger og alle andre har selvsagt religionsfrihet i Norge, også i det offentlige rom, sier hun.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

OPPDATERT MANDAG KL. 1530:

Mandag ettermiddag ble det klart at UDI snur i saken:

– Det som står konkret i våre retningslinjer for drift av asylmottak er at asylmottak skal ha et rom som er religionsnøytralt, heter det i en pressemelding fra UDI.

De presiserer at punktet om religionsnøytralitet i noen tilfeller blir dratt for langt.

– Vi vil ikke kreve at de som driver overnattingstilbud for oss fjerner religiøse symboler, skriver UDI i pressemeldingen.