Seljedalen skole i Bergen har de siste årene takket ja til tilbud om julegudstjeneste i Fyllingsdalen kirke. Skolen praktiserer aktiv påmelding for elever som ønsker benytte seg av tilbudet. Elevene som ikke vil i kirken har vanlig undervisning. I fjor var det matematikk.

– Vi reagerer på er at skolen ikke stiller med et likeverdig tilbud til den minoriteten av elever som ikke deltar på skolegudstjenesten, sier Sara Bell.

Fortjener høytid uavhengig av bakgrunn

Hun har sammen med samboer Mikkel Grüner sendt klage til Bergen kommunes fagavdeling og fylkesmannen på skolens praksis etter gjentatte henvendelser til skolen.

I brev sendt i 2013 skrev hun blant annet:

«Jeg har et sterkt ønske om at skolen skal være en fellesarena for alle barn, et sted hvor de opplever likeverdighet og at deres integritet og livssyn er ukrenkelig i så høy grad det kan la seg gjøre[…]

Mitt ydmyke ønske for elevene som av ulike årsaker ikke skal delta på skolegudstjenesten er at de får et likeverdig kulturarrangement i gymsalen den dagen. Ikke for min eller de andre foreldrenes skyld, men fordi jeg mener at disse barna også fortjener (livssyns nøytral) kultur og høytid uavhengig av deres bakgrunn.»

– Skolens argument er at kirkebesøket ikke er en del av skoledagen. De har bare takket ja til et tilbud fra kirken, som det er aktiv påmelding til. Vi mener det er en omgåelse av regelverket.

– Denne ordningen legger også press på elevene om å bli med på gudstjenesten. Det er ikke så morsomt å være igjen til vanlig time når de andre elevene kan dra ut på tur.

Bortkomment brev

I januar i år sendte skolen et brev til kommunen der de ba om lovlighetskontroll. I februar svarte kommunen at Seljedalens praksis ikke var i henholdt til regelverket. Deres svar kom ikke riktige personer ved skolen i hende før etter at Fritanke.no tok kontakt med skolen for to uker siden.

Fredag ble enkeltvedtak fattet hvor foreldreparet fikk medhold i klagen. Endringen vil inntreffe først i 2015 ettersom fristen for å klage på vedtaket først går ut etter at årets planlagte gudstjeneste er gjennomført.

– Det er ikke kommunen som har gjort noe feil i denne saken. Det tar vi på oss. Vi som har holdt i saken nå har ikke vært klar over at brevet på grunn av endringer i staben, sier avdelingsleder grunnskole Arne Bruun ved Seljedalen skole

Uklart hva ny ordning blir

Han forklarer at den ordningen skolen har hatt med gudstjeneste som alternativ til undervisning har vært i gjort i samråd med FAU. Den ble innført for fire år siden. Før den tid var det alternative tilbud til alle som ønsket fritak. Bruun understreker at elevene som ikke har deltatt i undervisning ikke har gått glipp av ny læring.

Om vedtaket fører til gjeninnføring av tidligere ordning med både gudstjeneste og et likeverdig alternativ for dem som ikke ønsker å delta er imidlertid uklart.

– Det er et helt år til neste jul så hva som skjer da er tidlig å si. Det vil også avhenge av hva som kommer ut av møter med FAU og samarbeidsutvalget. Disse kan på eget initiativ finne frem til helt andre løsninger.

Veldig skuffende

Sara Bell er etter å ha mottatt vedtaket fra skolen usikker på om de egentlig har fått medhold i klagen. Hun er heller ikke fornøyd med at endringene drøyer nok et år.

– Det er skuffende at det har tatt et år. Det sliter litt på tilliten til skolen, og det forsterker ubehaget ved å stille spørsmål om likebehandling i skolen i livssynssaker.

– Det er uholdbart at skolen velger å fortsette med en praksis som er i strid med nasjonale retningslinjer. Skolen har hatt et helt år på seg uavhengig av klagen til fagavdelingen, det er veldig skuffende at de ikke har villet gjøre noe med saken og at vi har måttet klage for å få innrømmelser fra dem.

Anbefaler ikke gudstjenesteavslutning

Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratets juridiske avdeling definerer likeverdig tilbud som tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Definisjonen har utgangspunkt i opplæringsloven og reglene om fritak.

– Det er et vanlig og vidt begrep som kan inneholde mange aspekter. I forarbeidet til bestemmelsen står det at elevene skal få samme kunnskap som de andre elevene, men på en annen måte.

Hun er også tydelig på at det er skolen som er ansvarlig når gudstjeneste er et tilbud innenfor skoletiden. Men at deres anbefaling er at dette ikke fungerer som semesteravslutning

Vanlig brudd, uvanlig måte

Rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund synes det er en pussig måte Seljestad skole har forsøkt å omgå retningslinjer på.

– De mange henvendelsene vi får tyder dessverre på at det er vanlig at skolene blåser i myndighetenes retningslinjer for skolegudstjenester. Men akkurat denne vrien, hvor skolen påstår at det er skolegudstjenesten som er alternativet til vanlig undervisning, kan jeg ikke huske å ha sett.

– Dette er i beste fall klønete av skolen. Skolen er nødt til å tilby et alternativt opplegg. Vi har utarbeidet mange forslag alternative aktiviteter, som både kan fungere både for få og mange elever: http://human.no/Skolesider/Jul/Inkluderende-juleavslutninger/