Mange alternative behandlere lover mer enn de kan holde i markedsføring. Da kan det offentlige reagere. Men det er i praksis fritt fram for spekulative lovnader og påstander i behandlingssituasjonen, samt behandling av sykdommer som de alternative ikke har lov til å behandle.

Regjeringen viderefører null kontroll med alternativ praksis

Forbrukerombudet etterlyser kontroll av hva alternative behandlere driver med i praksis, men regjeringen sier nei.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2014 kl 17:52

– Innen alternativ behandling kan nesten hvem som helst gjøre hva som helst, men ingen får lov til å si hva de gjør.

Det var forbrukerombud Gry Nergårds oppsummering av lovgivingen på området, etter en aksjon mot lovstridig alternativ markedsføring i vår, der en rekke grove tilfeller av lovstridig markedføring ble avdekket.

Men selv om det er strenge regler for hvordan alternativbehandlere får lov til å markedsføre seg, og en mulighet til å føre tilsyn, finnes det ingen tilsvarende mulighet til å føre tilsyn med praksis i alternativbransjen.

En ting er hva de sier i en annonse. Noe ganske annet er hva som skjer i en reell konsultasjon. Hva blir påstått der? Hva blir forsøkt behandlet? Det finnes strenge regler også her, men altså ingen mulighet til å føre offentlig tilsyn.

Ivaretar ikke forbrukerne godt nok

Det var derfor Forbrukerombudet i april sendte et brev til Helse- og omsorgdepartementet der de ba om at det opprettes en mulighet til å drive tilsyn også med den alternative praksisen.

– Det er et paradoks at det føres offentlig tilsyn på veldig mange samfunnsområder, mens alternative behandlere i prinsippet kan utøve sin virksomhet som de vil, så lenge de ikke bryter strafferettslige bestemmelser, skrev forbrukerombud Gry Nergård i et brev til helseminister Bent Høie (H) etter at sistnevnte tiltrådte i fjor høst.

Nergård mener regelverket om alternativ behandling ikke ivaretar forbrukernes interesser på en tilstrekkelig god måte. Hun er opptatt av at forbrukerne må få et sterkere vern.

«Vi har et nytt og moderne regelverk»

Fritanke.no skrev en sak om dette i april, og tok kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for å få en kommentar. Vil Forbrukerombudet få mulighet til å drive tilsyn med alternativ praksis eller ikke? Nå nylig, i slutten av oktober, fikk vi svar.

Kortversjonen er at regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med saken. Regelverket er godt nok, mener de.

– Norge har et forholdsvis nytt og moderne regelverk på dette området. Regelverket avveier på den ene side pasienters rett til selvbestemmelse og valgfrihet og på den andre side ivaretakelse av pasienters krav på sikkerhet, skriver statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i en epost.

Regjeringen er redd for at et slikt tilsyn kan oppfattes som om det offentlige går god for de alternative behandlingsformene.

– Dokumentasjon av effekt av ulike behandlingsformer er dels fraværende og dels mangelfull og det finnes ingen allment aksepterte retningslinjer eller standarder for hva som er faglig forsvarlighet for ulike behandlingsformer. Etablering av et offentlig godkjennings- eller tilsynsorgan kan bli oppfattet som at det offentlige på faglig grunnlag godkjenner eller går god for forsvarligheten av ulike alternative behandlingsformer eller alternative utøvere, skriver hun.

Brein-Karlsen understreker at departementet som myndighet ikke kan godkjenne eller gå god for behandlingsmetoder uten å vite hva det er de godkjenner eller uten å vite om behandlingen har dokumentert effekt.

– Vi har stor forståelse for at folk som er i en vanskelig situasjon ønsker å prøve det de kan for å bli frisk. Men det er betenkelig dersom mennesker som er alvorlig syke og i en svært sårbar situasjon, blir utnyttet og villedet i behandlingstilbudet. Og det er ekstra alvorlig dersom dette fører til at de ikke får den medisinske behandlingen de faktisk trenger. Blant annet av disse grunner er det i lov og forskrift fastsatt strenge regler for markedsføring av alternativ behandling, skriver Brein-Karlsen i eposten.

– Forbrukerombud Gry Nergård synes det er et problem at "innen alternativ behandling kan i dag nesten hvem som helst gjøre hva som helst, men ingen får si hva de gjør." Er dere enig med Nergård i at dette er et misforhold?

– Vi syns det er positivt at Forbrukerombudet har gjennomgått markedsføringen av alternativ behandling, og det er alvorlig at det avdekkes at reglene brytes. Forbrukerombudet har mulighet til å sanksjonere ved brudd på markedsføringsreglene blant annet i form av påbud om å endre markedsføringen eller å gi tvangsmulkt. Også Helsetilsynet kan sanksjonere overfor helsepersonell som markedsfører eller utøver alternativ behandling i strid med regelverket, heter det i det skriftlige svaret fra departementet.

Holder ikke bare å stoppe markedsføring

Forbrukerombud Gry Nergård er ikke overrasket over det negative svaret fra departementet. Hun synes det er synd at regjeringen ikke engang vil evaluere det regelverket vi har.

– Regelverket er ikke lenger så nytt, og både store deler av bransjen selv og tilsynsmyndigheter har uttrykt ønske og behov for å gå gjennom regelverket for å se etter forbedringsmuligheter, skriver Nergård i en kommentar til svaret fra departementet.

Hun understreker at det ikke er tilstrekkelig bare å gripe inn mot markedsføringen, hvis man vil forhindre at sårbare forbrukere eventuelt blir utnyttet og villedet.

– Virksomheten kan fortsette behandlingen som før, også etter at vi har stoppet markedsføringen. Og der kan hvem som helst som kan drive på med hva som helst, understreker Nergård.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...